Personvern på arbeidsplassen
Her finner du informasjon om hvilke rettigheter en arbeidstaker har. Du finner også informasjon om hvilke kontrolltiltak en arbeidsgiver kan gjennomføre og tilpasse tiltak slik at arbeidstakerens rett til personvern blir ivaretatt.
Helserelaterte utfordringer på arbeidsplassen:
Videoforedrag: KI og personvern på arbeidsplassen
Hvordan påvirker kunstig intelligens personvernet på arbeidsplassen? Datatilsynet byr her på et videoforedrag som tar for seg utfordringer og regler knyttet til bruk av KI-verktøy i arbeidslivet. Det er verdt å få med seg både for ansatte og arbeidsgivere, for å forstå mulighetene og fallgruvene ved kunstig intelligens i arbeidslivet.
Se opptak: Overvåking og algoritmisk styring i det digitale arbeidslivet
Den storstilte digitaliseringen av arbeidslivet reiser nye spørsmål og aktualiserer «klassiske» personvernutfordringer: Hvilke opplysninger kan lederne bruke til å styre de ansatte? Kan en algoritme avgjøre hvilke arbeidsoppgaver et bud får? Slike spørsmål ble reist i et strømmet seminar som du nå kan se opptak fra.
Kameraovervåking i serverings- og overnattingsbransjen
Alle har rett til personvern og privatliv – også på jobb. Kameraovervåking på arbeidsplassen er et inngripende tiltak som derfor må følge strenge regler. Vi har samlet det som er viktigst å kjenne til dersom du arbeider i serverings- og overnattingsbransjen og det benyttes kameraovervåking.
Hvor mye overvåking er det lov til å gjøre på arbeidsplassen?
Og hvor mye må du som arbeidstaker tåle?
Sammen med Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og partene i arbeidslivet har vi laget en veileder om kontroll og overvåking på arbeidsplassen. Veilederen er oppdatert etter innføringen av nytt personvernregelverk.
GPS og sporing av yrkesbiler
Arbeidsgivere som tar i bruk elektroniske sporingsenheter i sine kjøretøy må oppfylle visse plikter. Som arbeidstaker bør du også vite hvilke rettigheter du har.
Spørsmål og svar
-
Det er kun de medarbeiderne i virksomheten som har et tjenstlig behov som skal ha tilgang til personopplysningene dine. Det betyr at medarbeidere som ikke har en saklig grunn til å se opplysningene, heller ikke skal ha tilgang.
Medarbeideres kalendre kan være synlige for alle innad på en arbeidsplass, forutsatt at alle medarbeiderne er klar over dette.
-
Kameraovervåking på arbeidsplassen er som hovedregel bare tillatt når dette er nødvendig for å forebygge og avdekke straffbare forhold eller for å verne om liv og helse. En arbeidsgiver kan ikke overvåke toaletter, garderober eller pauserom.
Les mer om:
-
Arbeidsgiveren kan som regel ikke gjøre opptak av de ansatte sine telefonsamtaler. Det er likevel noen unntak, for eksempel for verdipapirhandelforetak og i noen tilfeller for telefonsalg og kundeservice.
Les mer om:
-
Arbeidsgiveren kan be om, men ikke kreve, at du gjennomfører en personlighetstest under et jobbintervju. Du har alltid mulighet til å si nei til en personlighetstest, men dette kan innebære at du ikke får jobben. Arbeidsgiveren, enten det gjelder en personlighetstest eller under et vanlig intervju, har noen begrensninger for hva han kan spørre om. Opplysningene som gis må slettes når ansettelsesprosessen er ferdig.
-
Arbeidsgiveren kan spørre om det som er relevant for stillingen du har søkt på. Både personlighetstrekkene og kvalifikasjonene dine er relevante i en intervjusituasjon. Det finnes en del begrensninger i lovgivningen om hva arbeidsgiveren kan spørre om. For eksempel er det som hovedregel ikke lov å stille spørsmål om graviditet eller seksuell legning, om du er fagorganisert eller om din politiske oppfatning.
Les mer om personvern på arbeidsplassen
Les mer om hva arbeidsgiveren kan spørre om i andre lovverk (lovdata.no):
- Arbeidsmiljøloven kapittel 9 og kapittel 13
- Likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 5, «særlige regler i arbeidsforhold» § 29 og § 30
-
Arbeidsgiveren har rett til å kreve en del opplysninger om helse. Dette gjelder for eksempel opplysninger som er nødvendige for å tilrettelegge arbeidsplassen på grunn av helseforhold når du er sykemeldt. Det kan være opplysninger om ryggplager som gir behov for spesialstol, allergi som forhindrer arbeid med en viss type produkter eller lignende opplysninger. Arbeidsgiveren kan ikke kreve å få vite detaljerte diagnoseopplysninger mot den ansattes vilje.
Arbeidstakeren har en plikt til å gi opplysninger om sin arbeidsevne, men ikke om sin sykdom.
Arbeidsgiveren kan kun kreve helseattest og helsekontroll i de situasjoner som fremgår av arbeidsmiljøloven §§ 9-3 og 9-4.
På noen arbeidsplasser stilles det ekstra strenge krav til arbeidernes helse. Arbeidsgiveren vil da som regel ha en lovfestet rett til å be om at det fremvises helseattest, eller at de ansatte tar en helsesjekk. Dette gjelder for eksempel for jobber innen sjø- og luftfart. Hvis man er i tvil om arbeidsgiveren har rett til å forlange helseattest/- undersøkelse, kan man be arbeidsgiveren om å oppgi hjemmel for slik innhenting av opplysninger. Arbeidsgiver har ikke anledning til å be om samtykke til helsetester i andre tilfeller enn det som følger av arbeidsmiljøloven.
Arbeidsgiveren har ikke rett til å gjennomføre helsekontroll ved hjelp av tvang. Dersom man nekter å la seg teste i de tilfellene der loven åpner for det, kan det likevel få negativ betydning for arbeidsforholdet og i ytterste konsekvens medføre oppsigelse eller avskjed.
-
Arbeidsgiveren kan bare lagre opplysninger om en arbeidstaker så lenge det er nødvendig. Dersom opplysningene ikke lenger er nødvendige skal de slettes. Selv om en arbeidstaker slutter i sin stilling, kan fortsatt oppbevaring av enkelte personopplysninger være pålagt for eksempel etter regnskapsloven. I tillegg har de fleste arbeidsgivere behov for å oppbevare informasjon om hvem som var ansatt i hvilke tidsrom. Dette kan være av historiske eller administrative årsaker. Slik oppbevaring kan også finne sted uten den ansattes samtykke.
Les mer om: