Helse, velferd, NAV
-
Pasientjournalen omfatter all informasjon om deg som registreres som grunnlag for undersøkelser, diagnostisering, behandling eller annen oppfølgning av deg som pasient. Helsepersonell har plikt til å føre opplysninger i journalen din når du har mottatt helsehjelp. Det er bestemt i helsepersonelloven § 39.
Hva som skal registreres i pasientjournalen din, er bestemt i helsepersonelloven § 40. Bestemmelsen krever at opplysningene i pasientjournalen skal være nødvendige og relevante.
Hvilke opplysninger som kan innhentes og registreres er nærmere konkretisert i pasientjournalforskriften § 8.
-
Alle pasienter har rett til informasjon om og innsyn i opplysninger i pasientjournalen sin. Pasienter har også rett til informasjon om hvordan opplysningene behandles. Retten til innsyn i journal er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2, pasientjournalforskriften § 11, pasientjournalloven § 18 og helsepersonelloven § 41.
Du kan nektes innsyn i pasientjournalen din dersom det er fare for liv eller alvorlig helseskade for deg selv, eller når det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2. Unntak fra retten til innsyn må vurderes konkret for den enkelte pasienten, og unntak skal begrunnes.
-
Ja, pasientjournalforskriften § 14 gir deg rett til innsyn i loggen over hvem som har lest i pasientjournalen din.
-
Du kan kreve at opplysninger eller utsagn om deg slettes fra journalen. Denne rettigheten følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2 og helsepersonelloven § 43.
Kravet om sletting må rettes til den virksomheten som er ansvarlig for pasientjournalen din.
Helsepersonelloven § 43 stiller flere vilkår som må være oppfylt for at opplysninger i en pasientjournal kan slettes.
For det første må:
- sletting være ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, og
- sletting må ikke stride mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 og 18.
I tillegg kreves det at:
- opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder, eller
- at opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Du kan klage til statsforvalteren dersom du er uenig i et avslag på krav om sletting.
Les ellers mer om rettighetene dine etter personvernforordningen på vår overssiktsside
-
Dersom du mottar tjenester fra NAV, må du finne seg i at NAV også registrerer opplysninger om deg. Opplysningene skal i mange tilfeller oppbevares fremover i tid, selv om du ikke lenger har behov for tjenester fra NAV. Dette følger av arkivlovgivningen og plikten forvaltningen har til å dokumentere det de gjør.
Som registrert har du rett til å vite hvilke opplysninger NAV har registrert. Retten til innsyn i opplysninger om deg selv følger av forvaltningsloven og av personvernforordningen.
-
Dersom du skal klage på hvordan NAV behandler opplysningene dine, må du kontakte NAV.
Dersom NAV har behandlet personopplysninger i strid med kravene til personopplysningssikkerhet, skal dette behandles som avvik. NAV har selv plikt til å melde slike avvik til Datatilsynet.
-
Du kan kreve at opplysninger eller utsagn som er uriktige, mangelfulle eller utilbørlige rettes i pasientjournalen. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2 og helsepersonelloven § 42. Personvernforordningen artikkel 16 gir deg også rett til å kreve at ufullstendige opplysninger gjøres komplette.
Retting etter helsepersonelloven § 42 kan skje ved at journalen føres på nytt eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger slettes.
Avslag på krav om retting skal begrunnes.
Du kan klage til statsforvalteren dersom du er uenig i et avslag på krav om retting.
Les mer om de generelle rettighetene dine etter personvernforordningen
-
Dersom noen har sett i pasientjournalen din uten at det var nødvendig for å gi eller administrere helsehjelp til deg, kan det ha skjedd noe ulovlig.
Datatilsynet har ikke den faglige kompetansen som trengs for å vurdere hvilke ansatte som skal ha tilgang til hvilke opplysninger. Det gjør det vanskelig for oss å ta stilling til om det har skjedd et ulovlig oppslag i journal.
Hvis du har mistanke om at et helsepersonell har tilegnet seg informasjon om deg ulovlig, kan det meldes til arbeidsgiveren til personen du mistenker, statsforvalteren i fylket eller til politiet.
-
NAV har behov for en rekke opplysninger for å behandle søknader og krav. Folketrygdloven har bestemmelser om hvilke opplysninger en søker må gi og hvilke opplysninger NAV kan innhente. Kontakt NAV for råd og veiledning om regelverket i folketrygdloven.
-
Du har rett til å få bekreftelse på om det behandles opplysninger om deg, og du har rett på innsyn i opplysningene. Du har også rett til innsyn i opplysninger om barn som du har foreldreansvar for. Rettigheten følger av personvernforordningen artikkel 15.
Du kan nektes innsyn i opplysninger om deg selv dersom det er utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene av hensyn til helsen din eller forholdet til personer som står deg nær. Du kan også nektes innsyn dersom opplysningene er underlagt taushetsplikt i, eller i medhold av, lov. Unntakene følger av personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a og d. Unntak skal begrunnes.
-
Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 gir ikke rett til innsyn i hvem som har lest opplysningene om deg. NAV har likevel praksis for å gi innsyn i logger over hvilke ansatte som har gjort oppslag på deg i deres datasystemer.
-
Dersom noen har sett i det som står skrevet om deg uten at det var nødvendig for at vedkommende skulle utføre arbeidet sitt, kan det være brudd på taushetsplikten.
Datatilsynet behandler ikke spørsmål om brudd på taushetsplikten. Du kan klage til vedkommendes arbeidsgiver, overordnet forvaltningsorgan eller melde saken til politiet.
-
I vurderingen av hvor grundig en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) må være, må man kunne ta hensyn til at vi er i en nasjonal unntakstilstand. Det må likevel tas hensyn til personvernet så lenge ikke liv og helse står i umiddelbar fare.
Vi tar utgangspunkt i at det ikke er tilfellet i disse situasjonene. Vi kan da ikke se at det for eksempel er mulig å gjøre unntak fra kravet om databehandleravtale eller kravet om at ROS-analyse/DPIA skal gjøres i forkant av at et tiltak som videokonsultasjon settes igang.
For å ivareta personvernet på en best mulig måte, anbefaler vi at videotjenesten som velges er anerkjent og kan vise at personopplysninger behandles på en sikker måte. Dette gjelder for eksempel i forbindelse med video som sikker kommunikasjonskanal, lagring av opplysninger og lignende.
Når det gjelder databehandleravtale, bør det finnes maler for dette som enkelt kan tilpasses. Omfanget av og vilkårene i avtalen kan reflektere at dette er et tilbud som ytes i en unntakssituasjon.
Vi forutsetter selvfølgelig også at videokonsultasjon er vurdert som en forsvarlig måte å yte helsetjenester på.