Helse, velferd
-
Pasientjournalen omfatter all informasjon om deg som lagres som grunnlag for undersøkelser, diagnostisering, behandling eller annen oppfølgning av deg som pasient.
Helsepersonell har en plikt til å føre opplysninger i journalen din når du har mottatt helsehjelp. Det er bestemt i helsepersonelloven § 39.
Hva som skal registreres i pasientjournalen din, er bestemt i helsepersonelloven § 40. Bestemmelsen krever at pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten. Hvilke opplysninger som kan innhentes og registreres er nærmere konkretisert i pasientjournalforskriften § 8.
-
Alle pasienter har rett til informasjon om og innsyn i opplysninger i pasientjournalen sin. Pasienter har også en rett til informasjon om hvordan opplysningene behandles. Retten til innsyn finner dere i pasientjournalforskriften § 14, helsepersonelloven § 41 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1.
Du kan nektes innsyn i pasientjournalen din dersom det er fare for liv eller alvorlig helseskade for deg selv, eller når det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2. Unntak fra retten til innsyn må vurderes for den enkelte pasient. Unntak skal begrunnes.
-
Ja, retten til innsyn etter pasientjournalloven § 18 gir deg også rett til innsyn i hvem som har lest i pasientjournalen din.
-
Du kan kreve at opplysninger eller utsagn om deg slettes fra journalen. Denne rettigheten følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2 og helsepersonelloven § 43.
Kravet om sletting må fremmes for den virksomheten som er ansvarlig for pasientjournalen din.
Helsepersonelloven § 43 oppstiller en del vilkår som må være oppfylt for at opplysninger og utsagn i en pasientjournal kan slettes. For det første må
- sletting må være ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, og
- sletting må ikke stride mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 og 18
I tillegg kreves det at:
- opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder, eller
- at opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen.
-
Du kan kreve at opplysninger eller utsagn som er uriktige, mangelfulle eller utilbørlige rettes i pasientjournalen. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2 og helsepersonelloven § 42. Personvernforordningen artikkel 16 gir deg også rett til å kreve at ufullstendige opplysninger gjøres komplette.
Retting etter helsepersonelloven § 42 kan skje ved at journalen føres på nytt eller ved at en datert rettelse tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.
Avslag på krav om retting skal begrunnes og nedtegnes i journalen. Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen, som avgjør om retting skal skje.
-
Dersom noen har sett i pasientjournalen din uten at det var nødvendig for å gi eller administrere helsehjelp til deg, kan det ha skjedd brudd på taushetsplikten.
Datatilsynet behandler ikke spørsmål om brudd på taushetsplikten. Du kan klage til vedkommendes arbeidsgiver, helsetilsynet i ditt fylke eller melde saken til politiet.
-
Du har rett til å få bekreftelse på om det behandles opplysninger om deg, og du har rett på innsyn i opplysningene. Du har også rett til innsyn i opplysninger om barn som du har foreldreansvar for. Rettigheten følger av personvernforordningen artikkel 15.
Du kan nektes innsyn i opplysninger om deg selv dersom det er utilrådelig at du får kjennskap til opplysningene av hensyn til helsen din eller forholdet til personer som står deg nær. Du kan også nektes innsyn dersom opplysningene er underlagt taushetsplikt i, eller i medhold av, lov. Unntakene følger av personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav a og d. Unntak skal begrunnes.
-
Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 gir ikke rett til innsyn i hvem som har lest opplysningene om deg.
-
Dersom noen har sett i det som står skrevet om deg uten at det var nødvendig for at vedkommende skulle utføre arbeidet sitt, kan det ha skjedd brudd på taushetsplikten.
Datatilsynet behandler ikke spørsmål om brudd på taushetsplikten. Du kan klage til vedkommendes arbeidsgiver, overordnet forvaltningsorgan eller melde saken til politiet.
-
Personvernregleverket tar høyde for helsemyndighetenes registrering og bruk av personopplysninger i tider med smittsomme og alvorlige grenseoverskridende sykdommer. Regelverket gir egne unntak for behandling av personopplysninger som er nødvendig av allmenne folkehelsehensyn (personvernforordningen art. 9 nr. 2 bokstav i og fortalepunkt 52-54). Vi har særlovgivning som regulerer disse tilfellene i helselovgivningen og smittevernlovgivningen i Norge.
Folkehelseinstituttet fører et eget register over alle utbrudd av koronasmitte i Norge. Sammen med kommunelegen og øvrige helsetjenester sporer de også opp hvem den smittede har hatt kontakt med, registrerer og følger opp.
-
I vurderingen av hvor grundig en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) må være, må man kunne ta hensyn til at vi er i en nasjonal unntakstilstand. Det må likevel tas hensyn til personvernet så lenge ikke liv og helse står i umiddelbar fare.
Vi tar utgangspunkt i at det ikke er tilfellet i disse situasjonene. Vi kan da ikke se at det for eksempel er mulig å gjøre unntak fra kravet om databehandleravtale eller kravet om at ROS-analyse/DPIA skal gjøres i forkant av at et tiltak som videokonsultasjon settes igang.
For å ivareta personvernet på en best mulig måte, anbefaler vi at videotjenesten som velges er anerkjent og kan vise at personopplysninger behandles på en sikker måte. Dette gjelder for eksempel i forbindelse med video som sikker kommunikasjonskanal, lagring av opplysninger og lignende.
Når det gjelder databehandleravtale, bør det finnes maler for dette som enkelt kan tilpasses. Omfanget av og vilkårene i avtalen kan reflektere at dette er et tilbud som ytes i en unntakssituasjon.
Vi forutsetter selvfølgelig også at videokonsultasjon er vurdert som en forsvarlig måte å yte helsetjenester på.
-
Koronasertifikater (også kalt koronapass) inngår i et europeisk samarbeid for å bidra til en trygg gjenåpning av Europa. Koronasertifikatet skal dokumentere vaksinestatus, negativt testresultat og/eller om du har gjennomgått koronasykdom. Sertifikatet vil ha en QR-kode for å verifisere at sertifikatet er ekte.
Hva sertifikatet konkret skal kunne brukes til, er ennå ikke helt avklart. Dette vil bli nærmere regulert i en egen forskrift.
Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF er ansvarlige for å utvikle sertifikatet. Nærmere informasjon fra helsemyndighetene om koronasertifikatet finner du blant annet hos helsedirektoratet.no og helsenorge.no.