Innsyn i egen journal

Retten til innsyn i egne personopplysninger er viktig for at du som pasient eller bruker skal ha kontroll over dine egne personopplysninger. Henvendelser om å få innsyn i egne opplysninger rettes til virksomheten som er ansvarlig for journalen du ønsker innsyn i. Det kan for eksempel være sykehuset, fastlegen eller tannlegen din.

Retten til innsyn i pasientjournalen reguleres i pasientjournalloven.

En pasient er en som ber om, eller mottar helsehjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Helsehjelp defineres som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell (pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3).

Helse- og omsorgstjenesten omfatter blant annet sykehus, fastlege, helsestasjon og tannlege. En bruker er en som ber om, eller mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. Det kan for eksempel være personlig assistanse, støttekontakt eller opphold på omsorgssenter eller lignende

Les om den generelle retten til innsyn med unntak

Hva har du rett til innsyn i?

I pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 står det at alle pasienter og brukere har rett til innsyn i sin egen journal med bilag. Bilagene er alt det som ikke er skrevet direkte i pasientjournalen, slik som røntgenbilder, prøvesvar og pleieplaner. Pasienten eller brukeren har også rett til å få kopi av journalen og til å få forklart faguttrykk og lignende.

Unntak fra retten til innsyn i egen journal

I pasient- og brukerrettighetsloven finnes det imidlertid noen unntak fra innsynsretten. Du kan nektes innsyn i opplysninger journalen din dersom det er fare for liv eller alvorlig helseskade for deg, eller når innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær.

Det skal en del til før en pasient eller bruker kan nektes innsyn i opplysninger i journalen sin. Et eksempel kan være der pasienten eller brukeren er diagnostisert med en svært alvorlig somatisk sykdom samtidig som pasienten er inne i en psykisk ustabil periode. Dersom pasienten får vite om den alvorlige diagnosen gjennom innsynsretten på et slikt tidspunkt, kan det medføre fare for pasientens liv eller alvorlig helseskade.

Når det gjelder unntak av hensyn til pasienten eller brukerens nærstående, skal det enda mer til for å nekte innsyn. Det vil ikke være nok at det er uheldig om pasienten blir kjent med opplysningene. Det kreves at det er reell fare for konsekvenser av et visst omfang for pasientens nærstående. Det er bare de opplysningene som er relevante for den konkrete farevurderingen som kan unntas fra innsyn.

Unntak fra retten til innsyn må vurderes for den enkelte pasient eller bruker, og i den konkrete situasjonen som foreligger når det bes om innsyn. Alle unntak fra innsynsretten skal begrunnes. Begrunnelsen skal legges i journalen.

Innsyn i tilgangslogg og i hvem som har fått utlevert opplysninger

Pasientjournalloven § 18 gir deg som pasient eller bruker rett til å få innsyn i loggen over hvem som har hatt tilgang til din journal. Bestemmelsen gir også rett til å få vite hvem som har fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til ditt navn eller fødselsnummer.

Det gjøres mange oppslag i en journal når det ytes helsehjelp eller omsorgstjenester. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor det gjøres så mange oppslag. Dersom du har spørsmål om årsaken til at det er gjort oppslag i journalen din, må du kontakte virksomheten som er ansvarlig for loggen og journalen. Virksomhetene bør gi pasienter og brukere en forklaring på behovet for å gjøre oppslag i journalen.

Hva gjør du ved mistanke om ulovlige oppslag?

Dersom helsepersonell gjør ulovlige oppslag i en journal, er det et brudd på taushetsplikten som helsepersonellet er pålagt etter helsepersonelloven. Reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven gjelder også for personell som yter helse- og omsorgstjenester som ikke er helsehjelp (for eksempel hjemmetjenesten).

Datatilsynet har ikke myndighet til å vurdere om det har skjedd brudd på taushetsplikten. Hvis du har mistanke om at det har skjedd brudd på taushetsplikten, kan det meldes til vedkommendes arbeidsgiver, helsetilsynet i fylket eller til politiet.

Plikt til å oppfylle rettigheter

Alle virksomheter har plikt til å legge til rette for at brukere/kunder får oppfylt rettighetene sine på en enkel måte. Det skal som hovedregel gjøres uten kostnad for kunden og innen 30 dager.

Plikt til å oppfylle rettigheter
19