Innsyn i egen journal

Retten til innsyn i egne helseopplysninger er viktig for at du som pasient eller bruker skal ha kontroll over personopplysningene dine. Henvendelser om å få innsyn i egne opplysninger rettes til virksomheten som er ansvarlig for journalen du ønsker innsyn i. Det kan for eksempel være sykehuset, fastlegen eller tannlegen din, eller kommunen som yter helse- og omsorgstjenester.

Retten til innsyn i journal reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, pasientjournalloven § 18, pasientjournalforskriften § 11 og helsepersonelloven § 41.

Les om den generelle retten til innsyn

Innsyn i helsejournal

Helsenorge.no kan du lese mer om retten til innsyn, hva som er tilgjengelig digitalt og hvordan du kan få innsyn i journalen din.

Hva har du rett til innsyn i?

I pasient- og brukerrettighetsloven står det at alle pasienter og brukere har rett til innsyn i sin egen journal med bilag. Bilagene er alt det som ikke er skrevet direkte i pasientjournalen, slik som røntgenbilder, prøvesvar og pleieplaner. Pasienten eller brukeren har også rett til å få kopi av journalen og til å få forklart faguttrykk og lignende.

Unntak

Det finnes noen unntak fra innsynsretten i pasient- og brukerrettighetsloven. Du kan nektes innsyn i opplysninger journalen din dersom det er fare for liv eller alvorlig helseskade hos deg, eller når innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær.

Det skal en del til før en pasient eller bruker kan nektes innsyn i opplysninger i journalen sin. Et eksempel kan være der pasienten eller brukeren blir diagnostisert med en svært alvorlig somatisk sykdom samtidig som pasienten er inne i en psykisk ustabil periode. Dersom pasienten får vite om den alvorlige diagnosen gjennom innsynsretten på et slikt tidspunkt, kan det medføre fare for pasientens liv eller alvorlig helseskade.

Når det gjelder unntak av hensyn til pasienten eller brukerens nærstående, skal det enda mer til for å nekte innsyn. Det vil ikke være nok at det er uheldig om pasienten blir kjent med opplysningene. Det kreves at det er reell fare for konsekvenser av en viss alvorlighetsgrad for pasientens nærstående. Det er bare de opplysningene som er relevante for den konkrete farevurderingen som kan unntas fra innsyn.

Unntak fra retten til innsyn må vurderes for den enkelte pasient eller bruker, i den konkrete situasjonen som foreligger når det bes om innsyn. Alle unntak fra innsynsretten skal begrunnes.

Den behandlende legen eller advokaten din vil ha rett til innsyn i opplysningene, uavhengig av om du selv ikke har fått innsyn, såfremt det ikke foreligger særlige grunner til å nekte dem innsyn.

Innsyn i tilgangslogg og i hvem som har fått utlevert opplysninger

Pasientjournalforskriften § 14 gir deg som pasient eller bruker rett til å få innsyn i loggen over hvem som har hatt tilgang til din journal. Du har altså rett til å få vite hvem som har fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til ditt navn eller fødselsnummer.

Det gjøres mange oppslag i en journal når det ytes helsehjelp eller omsorgstjenester. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor det gjøres så mange oppslag. Dersom du har spørsmål om årsaken til at det er gjort oppslag i journalen din, må du kontakte virksomheten som er ansvarlig for loggen og journalen. Virksomhetene bør gi pasienter og brukere en forklaring på behovet for å gjøre oppslag i journalen.

Hva gjør du ved mistanke om ulovlige oppslag?

Etter helsepersonelloven § 21 a er det forbudt for helsepersonell å tilegne seg pasientinformasjon som ikke er nødvendig for å utføre arbeidet. Denne regelen i helsepersonelloven gjelder også for personell som yter helse- og omsorgstjenester som ikke er helsehjelp (for eksempel hjemmetjenesten).

Datatilsynet har ikke den faglige kompetansen som trengs for å vurdere hvilke ansatte som skal ha tilgang til hvilke opplysninger. Det gjør det vanskelig for oss å ta stilling til om det har skjedd et ulovlig oppslag i journal.

Hvis du har mistanke om at helsepersonell har tilegnet seg informasjon om deg ulovlig, kan det meldes til arbeidsgiveren til personen du mistenker, statsforvalteren i fylket eller til politiet.

Plikt til å oppfylle rettigheter

Alle virksomheter har plikt til å legge til rette for at registrerte personer får oppfylt rettighetene sine på en enkel måte. Det skal som hovedregel gjøres uten kostnad for den det gjelder og innen en måned.

Plikt til å oppfylle rettigheter