Her finner du de mest sentrale høringssvarene vi har laget nyhetssaker om de siste årene. Vi har også en oversikt over alle høringssvarene vi sendte i 2023 med lenker til instansene hvor dere finner selve høringene og de publiserte høringssvarene.
-
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i mai ut et forslag om endringer i straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring på høring. Datatilsynets høringssvar gjelder de personvernrettslige sidene av forslaget.
-
Datatilsynet har gitt høringssvar til forslag om endringer i barnevernloven. Høringssvaret fokuserer på etablering av et nasjonalt barnevernregister og innsyn i barnets digitale kommunikasjon. Vi er kritiske til deler av forslaget.
-
Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) har sendt på høring et forslag til lov om behandling av personopplysninger i forbindelse med seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten.
-
Datatilsynet har gitt høringssvar til et forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven. Det foreslås der blant annet videre fullmakter og at personvernregelverket kan settes til side i krisesituasjoner. Vi er svært kritiske til forslaget.
-
Vi har gitt innspill til utredning om bruk av læringsanalyse i grunnopplæring og høyere utdanning. Vi understreker at bruk av digitale læremidler må begrunnes med læringsmessig og pedagogisk formål.
-
Vi har gitt høringssvar til Personvernkommisjonens NOU-rapport Ditt personvern – vårt felles ansvar. Datatilsynet er helt enige i at det nå er på høy tid med en nasjonal personvernpolitikk.
-
Vi har gitt høringssvar til Skatteetaten og Statens vegvesen om et nytt konsept for veiprising og bompenger. Vi mener at konseptet er et inngrep i personvernet som ikke er godt nok begrunnet.
-
Barne- og familiedepartementet har sendt på høring et forslag om å utvide gjeldsinformasjonsordningen til også å omfatte pantesikret gjeld. Vi har sendt høringssvar til departementet.
-
Vi har gitt høringssvar om forslag til lov om behandling av personopplysninger for antidopingformål. Lovforslaget vil erstatte dagens overgangsbestemmelser og konsesjoner fra Datatilsynet.
-
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høyring ei utgreiing om gjennomføring av varslingsdirektivet i norsk rett. Datatilsynet støtter ikkje forslaget, og har gitt høyringssvar med fleire synspunkt til utgreiinga.
-
Forsvarsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om justeringer i etterretningstjenesteloven § 7-3. Vi har nå sendt inn vårt høringssvar.
-
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om endringer i i pass- og ID-kortforskriften. Vi har sendt inn vårt høringssvar.
-
Datatilsynet har sendt høyringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Høyringa gjeld ratifikasjon av "ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, og om endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering".
-
Datatilsynet har avgitt høringssvar om forslag til endringer i NIM-loven, EOS-kontrolloven og lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret.
-
Endringene foreslås som følge av at det kommer et høyt antall personer som er fordrevet av krigen i Ukraina inn til Norge, og berører offentlige myndigheter og andre aktører innen flere sektorer.
-
Justis- og beredskapsdepartementet kom i januar med flere forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Datatilsynets merknader gjelder forslaget om adgang til å ta lyd- og bildeopptak av muntlige forklaringer i Utlendingsnemnda (UNE).
-
Datatilsynet har gitt høringsuttalelse til et forslag om midlertidig forlengelse av hjemlene i smittevernloven for koronasertifikat, og understreker at det er viktig at ikke slike ekstraordinære tiltak videreføres på permanent basis.
-
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et høringsforslag der det blant annet åpnes for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål. Vi har nå kommet med høringssvar der vi er kritiske til forslaget.
-
Vi ber om endringer i forslaget til ny ekomlov og regelen om bruk av informasjonskapsler – såkalte cookies. Formålet er at internettbrukere i Norge skal få tilbake kontroll over sine personopplysninger.
-
Datatilsynet har gitt innspill til utkast til forskrift om innhenting av politiattest, gjelds- og kredittopplysninger ved arbeid eller tjeneste for Norges Bank.
-
Datatilsynet er positive til flere av anbefalingene i utredningen som handler om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Vi savner likevel en diskusjon av utfordringene knyttet til informasjonssikkerhet ved hjemmekontor.
-
Etter Datatilsynets syn er ikke rammene i departementets forslag tilstrekkelig klare. Vi savner også en grundigere redegjørelse for kontrollmekanismene.
-
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å samle inn flypassasjerinformasjon frå alle norske borgarar, og lagre opplysningane i fem år. I høyringssvaret gjer Datatilsynet det klart at ei slik lagringstid er for lang.
-
Vi har gitt høringssvar til forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i smittevernloven, og støtter i det store og hele forslaget. Vi mener imidlertid at departementets senere vurderinger av hvilke instanser og virksomheter som skal kunne kreve å se koronasertifikatet, også bør sendes på høring.
-
I to høringer er det foreslått lovendringer for å gjennomføre EUs digitalytelsesdirektiv og moderniseringsdirektiv i Norge. Datatilsynet mener at forholdet til personvernregelverket er for uklart i forslagene, og at regelverkene må samordnes bedre for å unngå forvirring hos både næringsdrivende og forbrukere.
-
Datatilsynet har gitt høringssvar om militærpolitiets behandling av personopplysninger. I forslaget åpnes det for å gi Forsvaret en bred tilgang til direkte søk i politiets registre, uten at dette er nødvendig for at militærpolitiet kan utføre sine oppgaver.
-
I høringen er det foreslått at det skal innføres en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.
-
Datatilsynet mener at Forsvarsdepartementets forslag til ny lov om Etterretningstjenesten er altfor inngripende i retten til privatliv og bør ikke innføres.
-
Digitalt grenseforsvar kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Datatilsynet mener det er stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre formål og av andre myndigheter enn E-tjenesten.