Her finner du en oversikt over noen av de mest sentrale høringssvarene vi har sendt ut de siste årene.
-
Datatilsynet har gitt innspel til ny pengespellov frå Kulturdepartementet. Vi meiner risikospelarar ikkje berre treng eit vern mot å spele for mykje, spelarane treng også eit tydeleg vern mot at opplysningane om spelemønsteret deira kjem i feil hender.
-
Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) har lagt fram et forslag om endringer i reglene om personkontroll ved ansettelser. Dette innebærer blant annet at personell som skal ha tilgang til klassifiserte anlegg og systemer må legge frem politiattest og skal kredittsjekkes.
-
Forslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har etter vår vurdering en svakhet ved at forholdet til personvernforordningen og kravene den stiller ikke er kommentert.
-
Høringssvar til forskrift om tiltak for å effektivisere NAVs saksbehandling under Covid-19-pandemien
Datatilsynet mener forslagene har omfattende konsekvenser for personopplysningsvernet. Det er avgjørende at tiltakene er nødvendige og forholdsmessige, også i en unntakssituasjon. Den mest inngripende delen av forslaget bør etter vår mening ikke innføres i sin nåværende form.
-
Datatilsynet mener det er viktig at trafikanter får klar og tydelig informasjon om den nye betalingsordningen.
-
Forslaget innebærer blant annet endringer i reglene om behandling av personopplysninger som gjøres for å forhindre og avdekke hvitvasking.
-
Datatilsynet er i sitt høringssvar kritiske til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp. Sentrale deler av personvernregelverket, slik som personvernkonsekvenser og formålsutglidning, er ikke vurdert grundig nok.
-
Datatilsynet har gitt høyringsfråsegn til Justis- og beredskapsdepartementet om ny forvaltningslov. Vi meiner forslaget ikkje har utreda personvernkonsekvensane i tilstrekkeleg grad. Reglane møter heller ikkje utfordringane ei digital forvaltning vil medføre, på ein tilfredsstillande måte.
-
Datatilsynet har i sitt høringssvar til ekomloven med forskrift kommet med merknader til krav til entydig identifisering av sluttbruker.
-
Datatilsynet støtter behovet for å samordne reguleringen av de sentrale helseregistrene, og støtter formålet om å finne mer effektive løsninger for behandling av data, blant annet til forskning. Vi ser imidlertid at forslaget innebærer til dels store endringer knyttet til behandling av personopplysninger, og at presentasjonen av personvernproblematikken er mangelfull.
-
Datatilsynet er kritisk til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om at alle vaksiner skal registreres uten at den enkelte kan motsette seg det. Forslaget innebærer også blant annet utvidet registrering knyttet til smittsomme sykdommer og innføring av en registreringsordning for helsetjenesteassosierte infeksjoner.
-
Helse- og omsorgsdepartementets foreslår endringer i helsepersonellovens unntak fra taushetsplikt for læring og kvalitetssikring. I et høringssvar skriver Datatilsynet at forslaget må vurderes på nytt, fordi det reiser grunnleggende personvern- og informasjonssikkerhetsspørsmål, i tillegg har forslaget stor innvirkning på helse- og omsorgstjenestens taushetsplikt.
-
I 2017 sette regjeringa ned eit utval som skulle sjå på skilnaden mellom kjønn i skuleprestasjonar og utdanningsløp, samt foreslå tiltak for å motverke slike skilnadar. No er utgreiinga komen, men Datatilsynet meiner forslaget om å etablere eit nasjonalt elevregister er dårleg fundert og at det har personvernkonsekvensar som langt overskrid ei eventuell nytte.
-
Datatilsynet har i dag kommet med høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om forslag til forskrift om medisinske kvalitetsregistre. Hovedinnspillet er at forskriften i for liten grad dekker det behovet som finnes for regulering av denne typen registre.
-
Datatilsynet mener at Forsvarsdepartementets forslag til ny lov om Etterretningstjenesten er altfor inngripende i retten til privatliv og bør ikke innføres.
-
Regjeringen er i gang med å nedsette en personvernkommisjon som skal vurdere personvernets stilling i Norge. I vårt innspill til mandat for kommisjonen mener vi at fokuset må rettes særskilt mot offentlige myndigheters bruk av personopplysninger til kontroll og analyseformål.
-
Datatilsynet har gitt en høringsuttalelse om forslaget til endring i reglene om behandling av personopplysninger i Skatteetaten. Lovforslaget gir Skatteetaten anledning til å profilere borgerne på helt nye måter i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.
-
Datatilsynet har svart på en høring om ny kredittopplysningslov. Tilsynet er enig i hovedtrekkene i forslaget, men ser smutthull som kan få uante konsekvenser i fremtiden. Vi mener at loven må ta høyde for personvernrisikoen i en tid hvor kunstig intelligens er på fremmarsj.
-
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å opprette et register over drap og vold med dødelig utgang. Registeret blir svært inngripende for personvernet til de registrerte gjerningspersonene, avdøde og deres pårørende.
-
Gjennomføringen av EUs personvernforordning i norsk rett er det viktigste som har skjedd på personvernområdet på lang tid. Datatilsynets høringssvar er derfor svært omfattende, og de fleste problemstillingene som tas opp i forslaget er nøye omtalt.
-
Regjeringens «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» bør tydeligere fremme forskning på personvern, personvernfremmende teknologi og kompetanseheving i IKT-utdanninger, mener Datatilsynet.
-
Pasientens legemiddelliste er et nytt register som skal vise pasientens faktiske legemiddelbruk. Forslaget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet. For å øke pasientsikkerheten skal det lagres flere opplysninger om pasienters legemiddelbruk enn det som er praksis i dag.
-
Både personvernkonsekvensene og de brede samfunnskonsekvensene av algoritmebaserte avgjørelser i trafikken må utredes grundig.
-
Det må komme tydeligere fram at lagring av ansiktsfoto i passregisteret skal kunne benyttes til automatiserte søk. Dette innebærer at ansiktsbildene blir tatt i bruk på en helt ny måte.
-
Digitalt grenseforsvar kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Datatilsynet mener det er stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre formål og av andre myndigheter enn E-tjenesten.