-
Ny kredittopplysningslov – kan gjøre ID-tyveri lettere og føre til diskriminering
Datatilsynet har svart på en høring om ny kredittopplysningslov. Tilsynet er enig i hovedtrekkene i forslaget, men ser smutthull som kan få uante konsekvenser i fremtiden. Vi mener at loven må ta høyde for personvernrisikoen i en tid hvor kunstig intelligens er på fremmarsj.
-
Kritisk til mangelfull utredning av nytt inngripende drapsregister
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å opprette et register over drap og vold med dødelig utgang. Registeret blir svært inngripende for personvernet til de registrerte gjerningspersonene, avdøde og deres pårørende.
-
Utkast til ny personopplysningslov - høringssvar
Gjennomføringen av EUs personvernforordning i norsk rett er det viktigste som har skjedd på personvernområdet på lang tid. Datatilsynets høringssvar er derfor svært omfattende, og de fleste problemstillingene som tas opp i forslaget er nøye omtalt.
-
Må styrke forskning på personvern for å sikre tillit til digitale tjenester
Regjeringens «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» bør tydeligere fremme forskning på personvern, personvernfremmende teknologi og kompetanseheving i IKT-utdanninger, mener Datatilsynet.
-
Pasienter bør samtykke til ny oversikt over legemiddelbruk
Pasientens legemiddelliste er et nytt register som skal vise pasientens faktiske legemiddelbruk. Forslaget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet. For å øke pasientsikkerheten skal det lagres flere opplysninger om pasienters legemiddelbruk enn det som er praksis i dag.
-
Personvernet må ivaretas ved selvkjørende biler
Både personvernkonsekvensene og de brede samfunnskonsekvensene av algoritmebaserte avgjørelser i trafikken må utredes grundig.
-
Passloven må være tydelig om bruk av ansiktsfoto
Det må komme tydeligere fram at lagring av ansiktsfoto i passregisteret skal kunne benyttes til automatiserte søk. Dette innebærer at ansiktsbildene blir tatt i bruk på en helt ny måte.
-
Klart nei til digitalt grenseforsvar
Digitalt grenseforsvar kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Datatilsynet mener det er stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre formål og av andre myndigheter enn E-tjenesten.
-
Forslag om utvidet lagringstid for Tolletatens skiltgjenkjenningssystem må utredes på nytt
Finansdepartementet fremmer nok en gang et
lovforslag der personvernkonsekvensene er mangelfullt utredet, sier
Datatilsynet i en høringsuttalelse. -
Finansdepartementet har ikke vurdert personvernkonsekvensene ved å styrke Tolletatens kontrollhjemler
Datatilsynet beklager at Finansdepartementet ikke synes å ta forholdet til personvern og menneskerettigheter på alvor ved forslaget om styrking av kontrolletatens kontrollhjemler.
-
Advarer mot utvidet tilgang til reseptopplysninger
Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å gi flere yrkesgrupper tilgang til reseptopplysninger kan føre til større risiko for uautorisert bruk av helseopplysninger.
-
Politiet bør ikke få fri tilgang til vegvesenets registre
Politiet bør kunne få hjemmel for direkte tilgang til motorvognregisteret og to andre av Statens vegvesens registre. De må imidlertid bare kunne slå opp i de aktuelle registrene når det er til hjelp for å løse politioppgaver etter vegtrafikkloven.
-
Masseutlevering etter offentlighetsloven
Digitalisering og sammenstilling av informasjon fra offentlig forvaltning har ført til mer spredning og annen bruk av personopplysninger enn man trolig hadde i tankene når offentlighetsloven åpnet for innsyn i sammenstillinger fra registre og databaser.
-
Datatilsynet advarer mot uthuling av forskjellene mellom PST og E-tjenesten
De foreslåtte reglene for utlevering av informasjon fra PST til E-tjenesten må utformes på en mer konkret og tydelig måte, sier Datatilsynet i sin høringsuttalelse.
-
Vi trenger en offentlig utredning om persontilpasset medisin
Datatilsynet er tilfreds med at Helsedirektoratets utkast til nasjonal strategi for persontilpasset medisin framhever pasientens råderett over egne opplysninger, men ser behov for videre utredninger.
-
Bør vurdere fortsatt skriflig samtykke ved genetiske legemiddeltester
Datatilsynet mener at unntak fra kravet om skriftlig samtykke fra pasienter ved såkalte farmakogenetiske undersøkelser bør utredes nærmere.
-
Innspill til EUs forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
Datatilsynet har gitt høringsinnspill til Nærings- og fiskeridepartementet om gjennomføringen av EUs forordning om elektronisk identifisering (eID-forordningen) og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner. Her er en gjennomgang av våre viktigste tilbakemeldinger.
-
Et eierskapsregister bør legges til Altinn med innlogging
Det er mulig å oppnå økt åpenhet om opplysninger om aksjeeiere samtidig som personvernhensyn blir ivaretatt, dersom vi tar lærdom fra erfaringene med offentliggjøringen av skattelistene.
-
Forbud mot kryptering er et blindspor
Det digitale sårbarhetsutvalget mener at kryptering ikke bør reguleres. Datatilsynet er enig i denne og mye annet i utvalgets rapport.
-
Departementet må underbygge at det er behov for flere kontroller i akuttpsykiatrien
Datatilsynet mener det må bedre empirisk grunnlag til for å vise at rutinemessige ransakelser av i akuttpsykiatrien er nødvendig.
-
Tilgang til trafikkdata er et alvorlig inngrep i privatlivet
Datatilsynet anbefaler ikke Finansdepartementet å gå videre med endringen i verdipapirfondloven som kan gi Finanstilsynet hjemmel til å innhente trafikkdata fra teleoperatører.
-
Forsendelse og salg av legemidler over internett
Netthandel med legemidler er allerede etablert, men Datatilsynet mener at Helse- og omsorgsdepartementets forslag til forskriftsendringer innebærer utvidelser som burde vært drøftet nærmere når det gjelder personvernkonsekvensene.
-
Utredning om fremtidens skole tar ikke opp personvernproblematikk
Ludvigsenutvalgets utredning tar for seg ulike typer av analyser og målinger av elever, men mangler en konsekvensanalyse når det gjelder personvernet, sier Datatilsynet i sin høringsuttalelse.
-
Svært problematisk at lovforslag er så uklart
Forslaget til lov om bruk av helseopplysninger fra kommunal sektor er så lite detaljert at det blir vanskelig for stortingspolitikerne å vite hva de sier ja eller nei til.
-
Samfunnsnytten veier tungt ved forskning på Internett (høringsuttalelse)
Dersom et nettbasert forskningsprosjekt er svært viktig for samfunnet, kan det å underveis gi god informasjon til forskningsobjektene veie opp for at det er vanskelig å skaffe informert samtykke i forkant.