Her finner du en oversikt over noen av de mest sentrale høringssvarene vi har sendt ut de siste årene.
-
Vi ber om endringer i forslaget til ny ekomlov og regelen om bruk av informasjonskapsler – såkalte cookies. Formålet er at internettbrukere i Norge skal få tilbake kontroll over sine personopplysninger.
-
Datatilsynet har gitt innspill til utkast til forskrift om innhenting av politiattest, gjelds- og kredittopplysninger ved arbeid eller tjeneste for Norges Bank.
-
Datatilsynet er positive til flere av anbefalingene i utredningen som handler om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Vi savner likevel en diskusjon av utfordringene knyttet til informasjonssikkerhet ved hjemmekontor.
-
Etter Datatilsynets syn er ikke rammene i departementets forslag tilstrekkelig klare. Vi savner også en grundigere redegjørelse for kontrollmekanismene.
-
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å samle inn flypassasjerinformasjon frå alle norske borgarar, og lagre opplysningane i fem år. I høyringssvaret gjer Datatilsynet det klart at ei slik lagringstid er for lang.
-
Vi har gitt høringssvar til forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i smittevernloven, og støtter i det store og hele forslaget. Vi mener imidlertid at departementets senere vurderinger av hvilke instanser og virksomheter som skal kunne kreve å se koronasertifikatet, også bør sendes på høring.
-
I to høringer er det foreslått lovendringer for å gjennomføre EUs digitalytelsesdirektiv og moderniseringsdirektiv i Norge. Datatilsynet mener at forholdet til personvernregelverket er for uklart i forslagene, og at regelverkene må samordnes bedre for å unngå forvirring hos både næringsdrivende og forbrukere.
-
Datatilsynet har gitt høringssvar om militærpolitiets behandling av personopplysninger. I forslaget åpnes det for å gi Forsvaret en bred tilgang til direkte søk i politiets registre, uten at dette er nødvendig for at militærpolitiet kan utføre sine oppgaver.
-
I høringen er det foreslått at det skal innføres en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.
-
Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått en hjemmel for å registrere personer som ankommer Norge fra et område som medfører karanteneplikt. Vi har i vårt høringssvar særlig kommentarer til formålsangivelsen og til metodene for utlevering av data fra den reisende.
-
Datatilsynet har kome med høyringssvar til eit forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet der det er foreslått utvida tilgang til deling av informasjon i forvaltninga. Forslaget har etter vår vurdering fleire svakheiter.
-
Datatilsynet har gitt innspel til ny pengespellov frå Kulturdepartementet. Vi meiner risikospelarar ikkje berre treng eit vern mot å spele for mykje, spelarane treng også eit tydeleg vern mot at opplysningane om spelemønsteret deira kjem i feil hender.
-
Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) har lagt fram et forslag om endringer i reglene om personkontroll ved ansettelser. Dette innebærer blant annet at personell som skal ha tilgang til klassifiserte anlegg og systemer må legge frem politiattest og skal kredittsjekkes.
-
Regjeringen har lagt frem forslag til ny etterretningstjenestelov (e-lov). Vi har sendt inn et høringsinnspill som skal presenteres i Stortinget 28. mai, og mener fortsatt at forslaget ikke burde gjennomføres.
-
Forslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har etter vår vurdering en svakhet ved at forholdet til personvernforordningen og kravene den stiller ikke er kommentert.
-
Høringssvar til forskrift om tiltak for å effektivisere NAVs saksbehandling under Covid-19-pandemien
Datatilsynet mener forslagene har omfattende konsekvenser for personopplysningsvernet. Det er avgjørende at tiltakene er nødvendige og forholdsmessige, også i en unntakssituasjon. Den mest inngripende delen av forslaget bør etter vår mening ikke innføres i sin nåværende form.
-
Datatilsynet mener det er viktig at trafikanter får klar og tydelig informasjon om den nye betalingsordningen.
-
Forslaget innebærer blant annet endringer i reglene om behandling av personopplysninger som gjøres for å forhindre og avdekke hvitvasking.
-
Datatilsynet er i sitt høringssvar kritiske til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp. Sentrale deler av personvernregelverket, slik som personvernkonsekvenser og formålsutglidning, er ikke vurdert grundig nok.
-
Datatilsynet har gitt høyringsfråsegn til Justis- og beredskapsdepartementet om ny forvaltningslov. Vi meiner forslaget ikkje har utreda personvernkonsekvensane i tilstrekkeleg grad. Reglane møter heller ikkje utfordringane ei digital forvaltning vil medføre, på ein tilfredsstillande måte.
-
Datatilsynet har i sitt høringssvar til ekomloven med forskrift kommet med merknader til krav til entydig identifisering av sluttbruker.
-
Datatilsynet støtter behovet for å samordne reguleringen av de sentrale helseregistrene, og støtter formålet om å finne mer effektive løsninger for behandling av data, blant annet til forskning. Vi ser imidlertid at forslaget innebærer til dels store endringer knyttet til behandling av personopplysninger, og at presentasjonen av personvernproblematikken er mangelfull.
-
Datatilsynet er kritisk til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om at alle vaksiner skal registreres uten at den enkelte kan motsette seg det. Forslaget innebærer også blant annet utvidet registrering knyttet til smittsomme sykdommer og innføring av en registreringsordning for helsetjenesteassosierte infeksjoner.
-
Helse- og omsorgsdepartementets foreslår endringer i helsepersonellovens unntak fra taushetsplikt for læring og kvalitetssikring. I et høringssvar skriver Datatilsynet at forslaget må vurderes på nytt, fordi det reiser grunnleggende personvern- og informasjonssikkerhetsspørsmål, i tillegg har forslaget stor innvirkning på helse- og omsorgstjenestens taushetsplikt.
-
I 2017 sette regjeringa ned eit utval som skulle sjå på skilnaden mellom kjønn i skuleprestasjonar og utdanningsløp, samt foreslå tiltak for å motverke slike skilnadar. No er utgreiinga komen, men Datatilsynet meiner forslaget om å etablere eit nasjonalt elevregister er dårleg fundert og at det har personvernkonsekvensar som langt overskrid ei eventuell nytte.