Personvernundersøkelsen 2019/2020

Personvernundersøkelsen 2019/2020

Vi har gjennomført en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til personvern og kjennskap til det nye personvernregelverket. I denne rapporten presenterer vi de viktigste funnene fra undersøkelsen.

Last ned PDF

Innledning

Personvernforordningen (General Data Protection Regulation, GDPR) trådte i kraft i Norge 20. juli 2018, som en del av den nye personopplysningsloven. Innføringen av dette regelverket styrket og harmoniserte personvernet for borgerne i EU og EØS-landene.

I Norge har regelverket ført til store endringer. Både private selskap og offentlige myndigheter har vært nødt til å gjennomgå rutiner og praksis knyttet til deres behandling av personopplysninger for å tilfredsstille kravene i den nye loven. Regelverket styrker rettighetene til norske og europeiske borgere når våre personopplysninger samles inn og brukes.

Vi lever i digitaliseringens tidsalder. Stadig større deler av hverdagen, handlingene og kommunikasjonen vår flyttes over i sfærer tilkoblet internett. Nesten alle bærer til enhver tid med seg en smarttelefon med kapasitet til å overvåke oss døgnet rundt. Det er vanskelig å ha full kontroll over hvilke opplysninger vi gir fra oss, hvem som samler dem inn og hva de brukes til.

Samtidig har vi i dag en helt annen forventning til hvordan våre data brukes enn for noen år tilbake. Persondata har stor verdi, og vi er bare i begynnelsen av en utvikling der nye tjenester og produkter utvikles og tilpasses den enkelte. I de fleste tilfeller forutsetter personalisering av tjenester bruk av store mengder personopplysninger. Da er det viktig at dataene blir brukt riktig, ansvarlig og i tråd med våre forventninger.

Noe av datainnsamlingen er en forutsetning for at selskapene skal kunne tilby tjenestene som leveres, men selskapene tjener også store penger på den kunnskapen de utvinner fra analyse av de enorme datamengdene som samles inn. En av vår tids store utfordringer er å finne den rette balansegangen mellom datadrevet verdiskaping og individets grunnleggende rett til personvern.

Denne rapporten har fem deler der vi ser nærmere på aktuelle problemstillinger i dagens personverndebatt, slik som:

  • Hvor godt kjenner befolkningen det nye personvernregelverket og rettighetene de har?
  • Føler folk at de har kontroll over sine egne personopplysninger?
  • Hvem stoler befolkningen på at samler inn og behandler personopplysningene deres?
  • I hvor stor grad er folk villige til å dele personopplysningene sine for å få tilgang til nye tjenester og produkter?
  • Og, endrer folk på vaner og gjøremål når de er usikre på hvem som ser hva de gjør og hvordan opplysningene de legger igjen blir brukt?

Om undersøkelsen

Opinion utførte undersøkelsen på vegne av Datatilsynet. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 15. til 28. november 2019. Respondentene svarte på web. Målgruppen var befolkningen i Norge fra 15 år og oppover. Utvalget er et representativt tilfeldighetsutvalg med 1501 respondenter (n=1501). Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi. Feilmarginene i undersøkelsen ligger innenfor 1,1 og 2,5 prosentpoeng.

Det har tidligere vært gjennomført flere personvernundersøkelser på vegne av Datatilsynet. De største var i 1997 (ssb.no), 2005 (toi.no), 2008 og 2013/14. Denne undersøkelsen bygger på kunnskap fra disse, og i noen tilfeller viser vi til trender over tid.

Dere finner tilgjengelige rapporter fra tidligere undersøkelser på vår samleside