Den norske befolkningen kan mer om personvern enn tidligere. Samtidig opplever mange at sporingen på nettet er uoversiktelig, og at det er ubehagelig med alle opplysningene om dem som ligger der ute. Dette kommer frem i en landsdekkende undersøkelse om befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomførte vinteren 2024.
Vi har gjennomført en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til personvern og kjennskap til det nye personvernregelverket. I denne rapporten presenterer vi de viktigste funnene fra undersøkelsen.
Hvordan blir våre personopplysninger tatt vare på og hvem kan vi egentlig stole på? Stoler vi på at offentlige og private aktører tar gode valg ved tjenesteutsetting til utlandet? Kan vi stole på at dingsene som er koblet til Internett sikrer personopplysningene våre på en god måte? Har vi tillitt til betalingstjenester levert av kinesiske selskap?
Kunstig intelligens og algoritmer får stadig mer innflytelse over tjenester vi er avhengige av i hverdagen slik som bank, forsikring, helse, trygd og skole. Teknologien kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere, men systemene er avhengige av store mengder data for å gi gode tjenester.
Åtte av ti av synes det er ubehagelig at vi blir sporet på nettet for at markedsførere skal kunne tilpasse reklamen til oss. Nesten like mange vil heller ha reklame som ikke treffer, viste personvernundersøkelsen i 2016.
I slutten av november 2013 gjennomførte Datatilsynet en undersøkelse der målet var å finne ut om folks holdninger til og oppfatninger om personvern.
I en personvernundersøkelse som Datatilsynet gjorde i 2008 ble respondentene blant annet spurt om datalagringsdirektivet, offentlighet og personvern, frykt, prioritering av virkemidler og snoking.