Personvernundersøkelsen 2019/2020

Nedkjølingseffekt

Vi har sett nærmere på om usikkerhet til hvordan personopplysningene brukes av offentlige myndigheter og private virksomheter endrer folks adferd på nett.

Frykten for å bli overvåket, eller at noen skal bruke opplysninger om oss til formål vi ikke er klar over, kan føre til endret atferd. Når vi mister kontroll over hvem som vet hva om oss, blir vi tvunget til å ta hensyn til usikkerhetsfaktoren. Konsekvensene kan være at vi tenker gjennom og revurderer hva vi skriver, hvem vi har kontakt med og hva vi foretar oss. Denne selvreguleringen som følge av overvåkingsfrykt kalles «nedkjølingseffekten».

En konsekvens av en slik nedkjøling i et åpent, demokratisk samfunn er en svekkelse av den reelle ytringsfriheten. Selv om Norge er blant landene i verden hvor ytringsfriheten står sterkest, kan usikkerhet knyttet til konsekvensene av å ytre seg føre til at flere velger å la være. Dette vil igjen føre til at fri meningsutveksling, et bærende fundament i et velfungerende demokrati, blir litt mindre fri. I tillegg kan overvåkingsfrykt føre til endret atferd på individnivå, for eksempel ved at mennesker avstår fra å søke hjelp om tabubelagte forhold av frykt for at informasjonen ikke forblir konfidensiell.

Å måle dette fenomenet kan være utfordrende. Det er i hovedsak lettere å måle aktive handlinger enn fravær av handlinger. I tillegg inntrer gjerne selvregulerende atferd gradvis og ubevisst.

Overvåking kan beskrives som «systematisk observasjon» og har tradisjonelt vært mest forbundet med aktiviteter utført av myndigheter, etterretningsvesen og politi. I vår nære, europeiske historie står Øst-Tysklands Stasi som det mest fryktinngytende eksempelet på et totalitært overvåkingsorgan med kapasitet til, og ambisjon om, å vite alt om alle borgere.

De siste årene har det imidlertid vokst frem en annen potensiell trussel mot ytrings- og informasjonsfriheten. Når man bruker internett samles det inn opplysninger i stor skala for å forstå folks interesser og preferanser. Denne informasjonen blir fortløpende kjøpt og solgt på store, internasjonale børser. Den omfattende mengden data som samles inn om fører til en svært nærgående kartlegging av enkeltpersoners liv. Internettøkonomien kan dermed sies å ha blitt en overvåkingsøkonomi. Hundretalls virksomheter vet svært mye om enkeltpersoner, mens personene selv ikke vet hvem som vet og hva de vet.

Flere og flere innser at de fleste gratistjenester på nett er gratis fordi selskapene tjener store penger på å samle inn personopplysninger. Skyggesiden av internettøkonomien blir stadig tydeligere.

Har usikkerheten knyttet til hvordan persondata blir brukt en nedkjølende effekt på folks oppførsel på nett? Hindrer det befolkningen i å skrive under en spørreundersøkelse eller å foreta et bestemt google-søk? Og påvirker usikkerheten knyttet til hvordan kommersielle selskap bruker personopplysninger befolkningen mer enn hvordan myndighetene bruker opplysningene?

I 2014 ba vi respondentene svare på om de hadde unnlatt å gjøre en rekke handlinger av frykt for hvordan opplysningene kunne bli brukt senere. I år har vi skilt mellom myndighetsovervåking på den ene siden og kommersielt drevet sporing og registrering av private selskaper på den andre, for å få innsyn i ikke bare om folk moderer seg, men også overfor hvem.

Tendenser til nedkjølingseffekt i frykt for overvåking fra offentlige myndigheter

For å vite hvordan man reagerer på usikkerhet rundt overvåking fra offentlige myndigheter, har respondentene blitt spurt om å ta stilling til om de har gjort eller unnlatt å gjøre visse aktiviteter fordi de er usikre på om myndigheter slik som politiet, PST eller etterretningstjenesten, kan få tilgang til informasjonen.

myndigheter.jpg

Svarene viser:

  • 16 prosent har unnlatt å delta i kommentarfeltet i en nettavis eller i en Facebook-debatt fordi de er usikre på om myndighetene har tilgang til informasjonen de legger igjen. Dette er et svært høyt tall i et liberalt demokrati som det norske.
  • 13 prosent har unnlatt å foreta et søk på nett på grunn av usikkerhet knyttet til om myndighetene har tilgang til informasjonen. Nesten én av ti har av samme årsak unnlatt å søke hjelp eller søke etter informasjon om problemer knyttet til psykisk helse, misbruk, avhengighet eller andre sensitive problemer.
  • Det er de i aldersgruppene fra 30 til 49 år som i høyest grad oppgir at de har unnlatt å gjøre aktivitetene listet opp i tabellen eller endret atferd.
  • Det er gjennomgående menn som i størst grad avstår fra å utføre aktiviteter eller endrer sin atferd.
  • De med mer enn fire års universitets- eller høyskoleutdanning oppgir i minst grad å ha endret atferd.

Selvsensur på meningsutveksling

Tallene viser at selv om de fleste ikke endrer sin atferd som følge av at de er usikre på om myndighetene kan få tilgang til informasjonen, utøver en betydelig andel selvsensur. Det er spesielt aktiviteter som har sammenheng med fri meningsutveksling flest unnlater å gjøre. Dette inkluderer å delta i et kommentarfelt eller i en Facebook-debatt. Politikere og meningsbærere tyr ofte til tastaturet og publiserer debattinnlegg på sin private Facebook-profil istedenfor å gå omveien rundt de redaktørstyrte mediene. Slik kan de i større grad sette premissene for debatten og engasjere flere på en rask og effektiv måte. Det kan argumenteres for at denne utviklingen har positive trekk, men at så mange som én av åtte unnlater å delta på grunn av frykt for myndighetsovervåking, er dypt bekymringsfullt. I ytterste konsekvens kan man argumentere for at den reelle ytringsfriheten er under press som følge av at den offentlige debatten i økende grad foregår på nett.

Unnlater å lete etter informasjon om sensitive problemer

Nesten én av ti har unnlatt å søke hjelp eller finne informasjon om mental helse, misbruk, avhengighet eller andre sensitive problemer på nett. Bakgrunnstallene viser at litt flere menn (elleve prosent) unnlater å gjøre slike søk, i forhold til kvinner (syv prosent).

Offentlige helsemyndigheter og hjelpeorganisasjoner er ofte helt avhengige av at de som søker hjelp finner frem. Mennesker som søker informasjon om psykisk helse, avhengighet eller misbruk er som regel i en sårbar situasjon, og hvis man ikke allerede er i kontakt med helsevesenet, er et Google-søk ofte den eneste, reelle muligheten man har til å finne hjelp. At ti prosent oppgir å ha unnlatt å søke etter denne hjelpen på grunn av frykt for myndighetsovervåking er illevarslende og noe helsemyndigheter og hjelpeorganisasjoner må ta med i betraktningen når de utformer kommunikasjonsstrategier.

Overordnet må tallene om nettdebatt og internettsøk om sensitive tema forstås i sammenheng med den ekstremt lave tilliten folk har til selskapene som står bak de viktigste internettjenestene, som søk og sosiale medier.

Er forsiktige med netthandel og betaling med kort

14 prosent av de spurte har unnlatt å handle på nett og 13 prosent har betalt kontant istedenfor med kort på grunn av usikkerhet knyttet til myndighetsovervåking. Kontanter er en stadig mindre brukt betalingsform i Norge, og vil sannsynligvis på et eller annet tidspunkt fases helt ut. Overgangen til det kontantfrie samfunn vil sannsynligvis bidra til å svekke den svarte økonomien og skape dårligere vekstvilkår for enkelte former for kriminalitet.

På den annen side forsvinner muligheten til sporingsfri handel. Alle korttransaksjoner registreres, det samme gjelder for transaksjoner i nettbutikker. De som i dag bevisst velger å betale kontant for å verne seg, vil miste denne muligheten. At såpass mange bevisst har valgt å betale kontant istedenfor med kort kan sies å være overraskende, med tanke på hvor høy tillit befolkningen har til at banker beskytter personopplysninger på en god måte. Det kan tenkes at ønsket om å beskytte opplysninger om privatøkonomi bidrar til forsiktighet, til tross for at vi i utgangspunktet stoler på bankene.

Endrer adferd på grunn av usikkerhet om hvordan private virksomheter bruker opplysningene

Nedkjølingseffekten er tradisjonelt forbundet med myndighetsovervåking, fordi det lenge først og fremst var stater som hadde kapasitet til å drive utstrakt overvåking. I dag interagerer vi daglig med selskap som samler inn så mye informasjon som mulig om så mange som mulig. Livene våre er i økende grad totalovervåket. Denne forretningsmodellen har vist seg å være ekstremt lønnsom, men har de siste årene møtt mer og mer motstand. Som omtalt tidligere opplever svært mange liten kontroll over flyten av personopplysninger på internett, og svært mange føler på maktesløshet knyttet til dette.

For første gang har Datatilsynet også sett på om usikkerhet knyttet til hvordan private selskaper bruker personopplysninger kan bidra til en nedkjølingseffekt ved at man unnlater å gjøre visse ting eller endrer atferd.

private selskap.jpg

Svarene viser:

  • Langt flere unnlater å gjøre visse aktiviteter eller endrer atferd på grunn av usikkerhet knyttet til private selskapers bruk av personopplysninger, sammenlignet med myndighetsovervåking.
  • Rundt halvparten av respondentene har unnlatt å delta i en diskusjon i et kommentarfelt eller på Facebook fordi de er usikre på hvordan opplysningene vil bli brukt.
  • Nesten halvparten har unnlatt å gjennomføre et kjøp i en nettbutikk fordi de er usikre på hvordan opplysningene vil bli brukt.
  • Menn endrer oftere atferd på grunn av frykt for myndighetsovervåking. Kjønn spiller en mindre rolle når det gjelder usikkerhet knyttet til selskapenes bruk av personopplysninger.
  • Vi ser en tendenser til en omfattende nedkjølingseffekt som følge av at folk ikke har kontroll over flyten av personopplysninger på internett. En svært stor andel begrenser seg selv eller endrer atferd på grunn av usikkerhet knyttet til kommersielle aktørers bruk av personopplysninger.

Unngår å delta i debatt og kommentarfelt

Flest unnlater å delta i kommentarfelt i nettaviser og på Facebook. At om lag halvparten har avstått fra å delta i disse aktivitetene er oppsiktsvekkende. Langt flere modererer seg og endrer atferd på grunn av usikkerhet knyttet til hvordan private selskap bruker personopplysninger, sammenlignet med myndighetsovervåking. Som diskutert tidligere har dette følger for hvordan vår demokratiske offentlighet fungerer. Når politikere og meningsbærere migrerer til disse plattformene ekskluderes mange på grunn av overvåkingsfrykt og en utbredt mangel på kontroll over plattformenes bruk av personopplysninger.

Samtidig unnlater omtrent like mange å delta i nettavisenes kommentarfelt som i en Facebook-debatt. Det indikerer at folk heller ikke har tillit til norske mediers ansvarlighet. En kartlegging gjort av NRKbeta viste nylig at mediebransjen er blant dem som sporer folk mest på nett, noe vi også påpekte i rapporten «Det store datakappløpet» i 2015. Samme redaksjon avslørte også i 2019 at Disqus, en tjeneste som leverer kommentarfelt på en lang rekke anerkjente nettsteder, lenge hadde brutt personvernregelverket.

Unnlater å bruke søkemotorer til enkelte søk

36 prosent av respondentene svarer at de har unnlatt å foreta et internettsøk. Hva som skrives inn i søkefeltet forsvinner ikke, men lagres og analyseres fortløpende. Innsikten som kan hentes fra denne enorme datamengden blir blant annet brukt til å forbedre søkemotoren, og kombineres med en lang rekke andre datapunkter for å blant annet personalisere annonser som følger enkeltpersoner rundt om på nettet. Det er få som vet hva som foregår i kulissene når søkemotorer benyttes. Markedet som styrer annonsering basert på hva folk søker på preges av informasjonsasymmetri, lukkethet og hemmelighold.

Tusenvis av virksomheter i denne bransjen vet svært mye om befolkningen, mens folk flest ikke vet hvem som vet og hva de vet. Google har et tilnærmet monopol i markedet for nettsøk i Norge, og er i praksis ensbetydende med informasjonssøk. Når én av tre har unnlatt å søke informasjon fordi de er usikre på søkemotorleverandørenes bruk av personopplysninger, får det konsekvenser for den reelle informasjons- og ytringsfriheten.

Avstår fra å søke om sensitive problemer

Spesielt problematisk er det når folk unngår søke om informasjon eller hjelp om sensitive problemer. Undersøkelsen viser at 14 prosent av de spurte har unnlatt å søke hjelp eller finne informasjon om mental helse, misbruk, avhengighet eller andre sensitive problemer i en søkemotor på nett. Undersøkelsen viser også at de i aldersgruppen 20 til 29 oftest unnlater å gjøre slike søk, og at det er fire prosentpoeng flere menn (elleve prosent) enn kvinner (syv prosent).

Som diskutert over er mennesker som søker informasjon om psykisk helse, misbruk og avhengighet ofte i en svært sårbar situasjon. Et Google-søk er for de aller fleste det første steget mot å få hjelp. Helsemyndigheter og hjelpeorganisasjoner bruker følgelig nettet aktivt til utadrettet virksomhet og førstelinjehjelp, og det er viktig at slike aktører er ekstra bevisste det ansvaret de har for å sikre sine klienters personopplysninger. Kunnskap om et menneskes grad av sårbarhet er ekstremt verdifullt i den digitale annonseindustrien. En kartlegging gjennomført av Privacy International viste at den digitale annonseindustrien kartlegger aktivitet på nettsider om psykisk helse i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Blant annet fant de at en rekke slike sider, som gjerne dukker opp hvis man søker etter slik informasjon, lekket resultater fra depresjonstester.

Unngår å handle på nett

Svarene viser også at hele 47 prosent har unnlatt å gjøre et kjøp i en nettbutikk. Nettbutikker har gjerne mange opplysninger om kundene sine, blant annet passord, kredittkortinformasjon, navn og adresse. Når folk skal gi fra seg så viktige opplysninger, er det viktig med et godt utviklet tillitsforhold. At nesten halvparten av oss har unnlatt å gjennomføre et kjøp i en nettbutikk, viser at denne tilliten ofte ikke er til stede. Svaret må også forstås i lys av at økonomiske opplysninger anses som svært beskyttelsesverdig. I tillegg kan det tenkes at det fremdeles er like enkelt for mange å oppsøke en butikk som å handle på nett.