Hvem stoler vi på? Varierende grad av tillit

Tillit er viktig for ivaretakelse av personvernet. Det bør i størst mulig grad være et godt tillitsforhold mellom de som gir fra seg personopplysningene sine og de som behandler opplysningene. Man skal med andre ord i minst mulig grad ha grunn til å føle usikkerhet og frykt når man deler personopplysninger med en virksomhet, privat så vel som offentlig.

Svarene viser:

• Med enkelte unntak har respondentene større tillit til offentlige enn private virksomheter.
• Helsevesenet og Skatteetaten nyter størst tillit. Hele 84 prosent svarer at de har stor eller noe tillit til hver disse. Bare én prosent svarer at de ikke har noen tillit, mens få svarer at de har liten tillit.
• Politiet kommer også høyt opp ved at hele 83 prosent oppgir at de har stor eller noe tillit. (Disse tallene er stabile siden 2014, og samsvarer også med funnene i Politiets innbyggerundersøkelse fra 2018.)
• Tilliten til etterretningstjenestene er på 60 prosent.
• Tilliten til NAV på 60 prosent er lavere enn til de fleste andre offentlige virksomheter.
• til måten skoler og barnehager oppbevarer og bruker personopplysninger på er slående lav. Bare 56 prosent svarer at de har tillit til skoler og barnehager, noe som er langt lavere enn tillitsnivået til andre offentlige aktører.

Det er gledelig å finne en gjennomgående høy tillit i befolkningen når det gjelder dette. Folk har imidlertid høyere tillit til offentlige virksomheter enn private, og sosiale nettsteder og de store globale teknologigigantene skiller seg ut ved at et stort flertall ikke har tillit til deres behandling av personopplysninger.

Offentlige virksomheter nyter stor tillit

Nordmenn har gjennomgående høy tillit til hvordan offentlige virksomheter behandler deres personopplysninger. Den høye tilliten til helsevesenet er spesielt viktig, ettersom de behandler svært sensitive personopplysninger om vår helse. Det er også viktig at tilliten mellom pasient og behandlende helsepersonell er høy, ettersom dette er en forutsetning for å yte god helsehjelp, og det er viktig at pasienter føler at de kan gi viktig informasjon til helsevesenet. På samme måte behandler Skatteetaten, som har nest størst tillit blant befolkningen, store mengder økonomiske opplysninger om den enkelte. De fleste nordmenn har kontakt med Skatteetaten minst én gang i året, når skattemeldingen blir publisert. Andelen som har tillit til Skatteetaten har økt med fem prosentpoeng siden 2014, og kan muligens reflektere tilliten til etatens digitale løsninger og publikumstjenester.

Tilliten til etterretningstjenesten har falt med åtte prosentpoeng siden 2014. I 2019 la Forsvarsdepartementet frem et forslag om å etablere et nytt «digitalt grenseforsvar», som innebærer at det kan innhentes grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. I Datatilsynets høringssvar mente vi at forslaget om «tilrettelagt innhenting» var altfor inngripende og ikke burde innføres. Det er mulig at debatten rundt denne saken har påvirket tilliten til denne tjenestens behandling av personopplysninger.

Tilliten til NAV er lav sammenlignet med andre offentlige forvaltningsorganer. Siden 2014 har andelen som har stor eller noe tillit til NAV gått ned med seks prosentpoeng. I perioden hvor denne undersøkelsen ble gjennomført var NAV gjenstand for sterk kritikk for trolig å ha feilbehandlet en rekke saker som følge av en feiltolkning av EØS-reglene. Dette kan ha bidratt til å påvirke befolkningens tillit. 

Slående lav tillit til skoler og barnehager

Skoler og barnehager har markant lavere tillit enn andre offentlige virksomheter. Bare 56 prosent av respondentene oppgir å ha høy eller noe tillit til disse virksomhetene, noe som er på nivå med etterretningstjenesten og kredittopplysningsselskaper.

Både skoler og barnehager behandler store mengder opplysninger om elevene, slik som informasjon om atferd, karakterer og språkutvikling. Datatilsynet har imidlertid ved flere anledninger de siste årene pekt på at norske kommuner har en jobb å gjøre når det gjelder å sikre at barnas personvern blir ivaretatt i skolen. De første og største overtredelsesgebyrene tilsynet har gitt etter innføringen av det nye personvernregelverket, har gått til kommuner som ikke har lyktes i denne jobben.

Barn defineres i personvernregelverket som en spesielt sårbar gruppe. Barn kan ikke velge å ikke gå på skole, og barna og deres foreldre er avhengige av at kommunen de bor i sikrer elevenes personopplysninger på en forsvarlig måte. At tilliten til en offentlig etat som er en så sentral del av samfunnet er såpass lav, er oppsiktsvekkende.

De siste årene har også flere og flere skoleelever blitt utstyrt med et personlig læringsbrett utviklet av enten Google eller Apple. Det er nærliggende å tro at usikkerheten og mangelen på kontroll som vi har omtalt tidligere også gjør seg gjeldende for teknologien barn får tilgang til gjennom den norske skolen. Vi har ikke spurt om tilliten til skoler og barnehager i tidligere undersøkelser, så vi har ikke tall på hvordan dette eventuelt har utviklet seg de siste årene.

Lav tillit til meldingstjenester, søkemotorer og sosiale medier

Det går en tydelig skillelinje mellom tilliten til private og offentlige virksomheter. Folk har gjennomgående lav tillit til hvordan private virksomheter behandler og bruker personopplysninger, med banker og til dels forsikringsselskaper som de eneste unntakene. Lavest tillit har folk til tjenester som i hovedsak leveres av de store teknologiselskapene i USA. Kun ti prosent oppgir å ha tillit til søkemotorer og sosiale medier, mens 13 prosent har tillit til meldingstjenester.

Vi stoler altså langt mindre på private virksomheter enn offentlige. Dette kan trolig delvis forklares ved at intensjonen bak behandlingen av våre opplysninger er ulik: private virksomheter bruker ofte opplysningene våre for kommersielle hensyn, mens offentlige virksomheter ofte trenger dem for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag.

Tilliten til sosiale nettsteder har falt med fem prosentpoeng siden 2014. Det lave tillitsnivået har trolig flere årsaker. Først og fremst har vi de siste årene sett at de store, amerikanske teknologiselskapene har blitt konfrontert og stilt til veggs av blant annet politikere, presse og interesseorganisasjoner i mye større grad enn tidligere. Flere og flere får øynene opp for den enorme makten et knippe Silicon Valley-selskap besitter, en makt de har oppnådd ved å samle inn mest mulig informasjon om flest mulig og selge annonseplass basert på denne informasjonen. Den mye omtalte Cambridge Analytica-skandalen som ble rullet opp i 2018, viste hvilken makt som kan ligge i å bruke Facebooks enorme datamengder til politisk påvirkningsarbeid. Vi skriver mer om politisk målretting i neste kapittel.

Unngår å bruke tjenester på grunn av usikkerhet

Usikkerhet knyttet til håndteringen av personopplysninger kan påvirke hvilke tjenester og produkter man velger å ta i bruk, og hvilke man avstår fra å bruke. Hvis folk ikke stoler på hvordan virksomheter behandler personopplysninger, kan det resultere i at de ikke tar i bruk løsningene.

Vi spurte om respondentene noen gang har valgt å ikke ta i bruk et produkt eller en tjeneste på grunn av usikkerhet knyttet til behandlingen av personopplysninger.

Svarene viser:

• Et flertall har avstått fra å bruke en tjeneste eller et produkt som følge av at de er usikre på hvordan personopplysningene vil bli håndtert.
• Seks prosentpoeng flere menn enn kvinner har unnlatt å bruke en tjeneste.
• Det er flest personer i aldersgruppen 40 til 49 år (64 prosent) som oppgir å ha avstått fra å benytte tjenester.

En majoritet oppgir altså å ha avstått fra å bruke en tjeneste på grunn av usikkerhet knyttet til personvern. Spørsmålet skiller ikke mellom tjenestetilbyder. Hvis tjenesten som mister brukere er offentlig, kan de potensielle konsekvensene bli store for enkeltpersoner. For kommersielle virksomheter kan det tenkes at konsekvensene vil være størst for virksomheten selv, ved at de taper kunder som følge av å ikke ha den nødvendige tilliten til hvordan de behandler deres personopplysninger. Vi ser nærmere på konkrete følger av dette i kapittelet om nedkjølingseffekt.