Holdninger til personvern og tap av kontroll

Personvern handler blant annet om at vi skal ha kontroll over våre egne personopplysninger. Mengden opplysninger som samles inn når vi bruker digitale tjenester, utfordrer denne kontrollen. Vi deler personopplysninger bevisst og ubevisst når vi handler på nett, bruker tid i sosiale medier, eller når vi tar i bruk ulike digitale kunde- og publikumstjenester. Vår aktivitet på internett blir sporet av kommersielle virksomheter som bruker informasjonen til å sende oss persontilpasset reklame. Mange opplysninger blir også brukt og delt mellom veldig mange selskap, aktører og tjenester. Informasjon som du kanskje ikke engang visste at du hadde gitt fra deg, kan bli brukt til å lage profiler på deg. Det er lett å miste oversikt og kontroll.

Personvernregelverket skal hjelpe enkeltpersoner til å ta kontroll over opplysningene sine, gi folk større makt til å skjerme opplysningene sine og styrke retten til å vite hvordan opplysningene brukes. At man legger igjen så mange spor at man mister oversikten over hva andre vet, er en stor utfordring for personvernet.

I dette kapittelet vil vi se nærmere på hvor opptatt folk er av personvern, og i hvilken grad de opplever at de har kontroll over personopplysningene sine. Vi har også spurt om hvilke opplysninger respondentene mener er særlig beskyttelsesverdige.

Personvern er en viktig verdi

Stadig større deler av livene våre er gjenstand for sporing og registrering. Smarttelefonen de fleste bærer med seg til enhver tid deler informasjon om hvor man beveger seg. Nettsider og applikasjoner selger opplysninger om oss til selskap vi ikke kjenner. I sosiale medier deler folk villig sine tanker, følelser, interesser, verdier og sosiale nettverk. Hjemmet, definisjonen på den innerste private sfære, fylles opp av smarte strømmålere, stemmeassistenter og annen internettilkoblet forbrukerelektronikk som sporer atferden vår.

Er personvern fortsatt en verdi folk flest bryr seg om, eller er det en rettighet og verdi folk villig ofrer for tilgang til brukervennlige tjenester og produkter? Hadde Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg rett da han i 2010 proklamerte at personvern ikke lenger er en sosial norm? Vi har spurt hvor opptatt befolkningen er av personvern, og sammenlignet svarene med undersøkelser gjennomført i 1997 og 2014.

Svarene viser:

• 83 prosent er svært eller ganske opptatt av personvern.
• En litt større andel er opptatt av personvern i 2019 forhold til 1997.
• En litt mindre andel er opptatt av personvern i 2019 i forhold til 2014.

I forhold til 1997, deler befolkningen i dag enorme mengder opplysninger om seg selv. Samtidig viser svarene at folk var noe mer opptatt av personvern i 2014. Tallene viser uansett tydelig at personvern er en levende og viktig verdi i dagens samfunn, og at det lenge har vært det.

Svarene viser at:

• De som er eldst oppgir å være mest opptatt av personvern.

29 prosent av de som er mellom 15 og 19 år, oppgir å være lite opptatt av personvern. Dette er 18 prosentpoeng flere enn de som svarer det samme og er 60 år og eldre. Den store majoriteten av den yngste aldersgruppen i undersøkelsen, nesten 70 prosent, er likevel ganske eller svært opptatt av personvern. Dette er funn som samsvarer med tidligere personvernundersøkelser. Forskning på barn og unges mediebruk viser imidlertid at mange unge tar grep for å beskytte personvernet sitt på internett.

Opplevelse av tap av kontroll og maktesløshet

Ulike nettsamfunn og nettsider gir ulik kontroll over hva man deler med andre, og hva man gir fra seg av personopplysninger. Delingen av personopplysninger skjer ofte frivillig, for eksempel når man vil ha tilgang til digitale tjenester og produkter. Ulike sporingsmetoder på internett fører likevel ofte til at man ubevisst deler informasjon om egne karaktertrekk og interesser. Når man daglig interagerer med en lang rekke tjenester, selskap og plattformer som samler inn personopplysninger både åpent og i det skjulte, er det lett å miste oversikt.

Vi ønsket å finne ut i hvilken grad folk føler at de har kontroll over sine personopplysninger når de ferdes på nett. For å måle graden av opplevd kontroll har vi bedt respondentene om å ta stilling til to påstander:

Svarene viser:

• 66 prosent, nesten syv av ti, føler at de har liten kontroll over hvordan personopplysninger lagres og brukes på internett.
• Opplevelsen av å ha liten kontroll er relativt lik på tvers av alder, kjønn, inntekt og utdannelse.

Selv om mange føler liten kontroll over flyten av personopplysninger på internett, betyr ikke dette nødvendigvis at alle er negative til at opplysninger samles inn og brukes. Det er fullt mulig å føle at man mangler kontroll, uten at det oppleves som problematisk. Verdien av å få tilgang til gode og brukervennlig tjenester kan oppleves så stor at man godtar kontrolltapet som del av en byttehandel.

Vi spurte derfor respondentene om å ta stilling til om de føler seg maktesløse når det gjelder å ha kontroll over personopplysninger om seg selv på internett. Maktesløshet kan forstås som en følelse av at man ikke har muligheten til å ta kontroll over personopplysningene som er delt via internett, selv om man kanskje ønsker det.

Svarene viser:

• Seks av ti oppgir å føle seg maktesløse når det gjelder å ha kontroll over personopplysninger på internett.

Vi ser altså at det er en utbredt følelse av maktesløshet når det gjelder å ha kontroll over person­opplysninger på internett. Dette viser at følelsen av å ikke ha kontroll ikke oppleves som uproblematisk. Tendensen er relativt lik på tvers av alder, kjønn, inntekt og utdannelse. Følelsen av maktesløshet kan dermed sies å gjelde på tvers av generasjoner og sosioøkonomisk status.

Mange av virksomhetene som styrer de digitale plattformene som samler inn store mengder av opplysninger om vår digitale atferd på nett (slik som søkemotorer, sosiale medier og meldingstjenester), høster svært lav tillit i befolkningen. Dette vil vi se nærmere på i neste kapittel.

Hvilke opplysninger er særlige beskyttelsesverdige?

Hvilke opplysninger vi ser på som private er kulturelt betinget, og hva vi synes er viktig å beskytte kan endre seg over tid. Vi har bedt respondentene ta stilling til beskyttelsesverdigheten til 16 ulike typer personopplysninger. Vi stilte tilsvarende spørsmål i personvernundersøkelsene i 2005 og 2014.

Svarene viser:

• Nordmenn mener i stor grad at alle typer persondata er beskyttelsesverdige.
• Fødselsnummer/personnummer er den personopplysningen som vurderes som viktigst at lovverket beskytter.
• Alle typer helse- og biometriske data oppleves som svært beskyttelsesverdige.
• Opplysninger om privatøkonomi rangerer også høyt. Hele 89 prosent svarer at det er viktig at lovverket beskytter slike data.
• Politisk og religiøs oppfatning, samt fagforeningstilhørighet oppleves som minst beskyttelsesverdig.

Vi ser at folk oppfatter de fleste personopplysningene som beskyttelsesverdige, og det er i stor grad de samme opplysningene som vurderes som mest beskyttelsesverdige i dag som i 2005 og 2014. I tråd med tidligere undersøkelser, viser svarene også at oppfatningen av hva som oppfattes som spesielt beskyttelsesverdig, ikke nødvendigvis sammenfaller med hva loven kategoriserer som særlige kategorier av personopplysninger (sensitive personopplysninger).

Fødsels-/personnummer

Fødsels-/personnummer er den personopplysningen som vurderes som mest beskyttelsesverdig av befolkningen. Dette korresponderer med undersøkelser fra 2005 og 2014. I personvernregelverket defineres imidlertid ikke fødselsnummer som en såkalt særlig kategori av persondata (tidligere kalt sensitive personopplysninger). Likevel anser flere at det er viktigere at fødselsnummeret vernes enn innholdet i deres private kommunikasjon. Noe av grunnen til at fødsels-/personnummer oppleves som så beskyttelsesverdig kan handle om at det ofte har blitt omtalt i forbindelse med ID-tyverier. Ved hjelp av fødselsnummer, ofte i kombinasjon med andre identifikasjonspapirer, har det for eksempel vært mulig å ta opp lån i andres navn eller tegne falske mobilabonnementer. Slike hendelser har vært omtalt bredt i media, og var i spørreundersøkelsen i 2014 den trusselen mot personvernet som flest oppga at de fryktet.

Datatilsynet erfarer imidlertid at ID-tyveri ved bruk av fødselsnummer var mer vanlig tidligere da det også var enklere å misbruke, og svarene viser at spesielt de over 60 år (97 prosent) mener at lovverket særlig burde beskytte denne typen informasjon. Samtidig er også de under 30 år (90 prosent) opptatt av at fødsels-/personnummer gis særlig beskyttelse.

Kommunikasjon

De spurte mener videre at både hvem man kommuniserer med, og innholdet i kommunikasjonen, er svært beskyttelsesverdig. 87 prosent mener at det er viktig at lovverket beskytter informasjon om hvem man kommuniserer med på telefon og e-post, mens 93 prosent mener at det er viktig at lovverket særlig beskytter innholdet i kommunikasjonen. Disse tallene er nesten uendret siden 2014. Innsamling av denne type data har ofte vært diskutert i sammenheng med overvåkingen til etterretningstjenesten.

Nettverk og adferd i sosiale medier

Om lag fire av fem mener at nettverk og atferd i sosiale medier er høyt beskyttelsesverdig. I likhet med i 2014, mener nesten åtte av ti at hva de har søkt etter i søkemotorer er særlig beskyttelsesverdig, og 77 prosent, fire prosentpoeng flere enn i 2014, oppgir det samme for nettsidehistorikk. Disse tallene viser at et stort flertall av de spurte anser at opplysningene de etterlater seg på internett er høyt beskyttelsesverdige. Dette kan ha flere grunner. Hva man søker etter på nett kan være av svært privat karakter og potensielt avsløre sensitive ting. Også offentlige tjenester har publikumsrettede nettsider og lagrer personlig informasjon som ofte kan oppfattes som svært sensitiv.

Biometriske data

I denne undersøkelsen har vi for første gang spurt om lovverket særlig bør beskytte biometriske data. Biometriske data er kjennetegn som utgår fra kroppen, som er unike for deg og som du i liten grad kan endre. Biometriske data kan være et godt og effektivt identifiseringsverktøy, og blir i økende grad benyttet i forbrukerteknologi. For eksempel har det blitt mer vanlig å bruke ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk istedenfor å taste passord for å åpne mobiltelefonen.

Selv om bruk av biometriske data blir mer og mer vanlig, anses det altså som meget beskyttelsesverdig av respondentene, faktisk mer beskyttelsesverdig enn helseopplysninger og opplysninger om gener og DNA. Det er mulig at de iboende egenskapene til biometriske data bidrar til dette. Fingeravtrykk, ansikts- og retinaprofil er unike kjennetegn som bæres på utsiden av kroppen. I motsetning til geninformasjon, som kun kan kartlegges ved hjelp av tester, er det så godt som umulig å beskytte seg mot å bli profilert av et overvåkingskamera med innebygd ansiktsgjenkjenningsteknologi.    

Privatøkonomi

Nesten ni av ti svarer også at det er viktig at lovverket beskytter opplysninger om privatøkonomi. Dette er en økning på tre prosentpoeng fra 2014 og elleve prosentpoeng fra 2005. At privatøkonomi anses som så beskyttelsesverdig er interessant, sett i lys av at slike opplysninger ikke nyter et særlig vern i personvernregelverket. Skattelistene er åpne i Norge og finansteknologi er i tillegg et felt i rivende utvikling. Nyere europeiske lovgivning har åpnet opp for et voksende marked for overføring og bruk av finansielle personopplysninger for å utvikle og tilby nye tjenester til forbrukere. Vi vil se nærmere på denne problemstillingen i kapittelet «Personopplysninger til reklame, tjenester og produkter».

Fagforeningsmedlemskap, politisk tilhørighet og religion

I personvernregelverket har enkelte personopplysningskategorier, som informasjon om etnisitet, politisk oppfatning, religion og helse, et særlig vern. Slike opplysninger skal kun behandles når det foreligger et særskilt grunnlag. Både helseopplysninger og gener/DNA oppleves av de spurte som svært beskyttelsesverdige. De rangerer likevel lavere enn fødsels-/personnummer, som lovverket ikke anser som sensitive data. Informasjon om religiøs og politisk tilhørighet, samt fagforeningsmedlemskap, oppfattes derimot som relativt lite beskyttelsesverdig, til tross for at de nyter et spesielt sterkt vern.

Selv om enkelte sensitive personopplysninger havner langt ned på listen over hvilke opplysninger folk oppfatter som mest viktig å beskytte, har det skjedd en gradvis endring fra 2005 til 2019. Jevnt over anses i dag mange typer sensitive personopplysninger som mer beskyttelsesverdige enn for 15 år siden. Endringen er størst for opplysninger om politikk, religion og fagforeningstilhørighet.

Dette er personopplysninger som kan være avgjørende å beskytte i mindre frie samfunn enn det norske. At nordmenn anser slike opplysninger som relativt sett lite beskyttelsesverdige bør derfor sees i lys av at det for de fleste i Norge ikke medfører noen særlig risiko å åpent tilkjennegi et politisk eller religiøst ståsted. Svarene viser likevel at fagforeningsmedlemskap, samt politisk og religiøs tilhørighet anses som mer beskyttelsesverdig i 2019 enn i 2005 og 2014.

Hvorfor har nordmenn blitt mer restriktive når det gjelder slike opplysninger? Det kan tenkes at denne økningen speiler bredere utviklingstrekk, slik som økt polarisering, religionskonflikt og et hardere arbeidsliv. Mange land i Europa opplever en tiltakende polarisering, noe som gjør at det kan oppleves som mer risikabelt å proklamere et politisk ståsted. På samme måte opplever mange at debatten og retorikken rundt religiøs tilhørighet har hardnet til de siste årene. Kanskje opplever også flere at fagforeningstilhørighet er et mer betent tema i arbeidslivet som følge av den endrende dynamikken mellom arbeidstagere og arbeidsgivere.

Økningen i antallet respondenter som mener disse kategoriene av personopplysninger er veldig viktige å beskytte, kan også henge sammen med økt bevissthet omkring innsamling og bruk av opplysninger for profileringsformål og en uro knyttet til hvordan denne type opplysninger skal benyttes.