Bilder av barn

Bilder av barn

I denne veiledningen tar vi for oss bilder av barn, og deling av slike bilder. Vi går gjennom reglene og prøver å komme med gode råd og utfyllende informasjon. Veiledningen er laget for både foreldre og ansatte på skoler, barnehager eller andre steder der det er ønske om å ta bilder av barn.

Last ned PDF

Innledning

Les også vår generelle informasjon om deling av bilder

I beste mening

Mange av oss har sikkert kjent på ønsket om å ta bilder av barn – enten det er av våre egne, eller andres barn vi har en relasjon til. Vi tar bilder fordi vi er stolte og har lyst til å forevige minnet. Vi gjør det i beste mening. Det er så mye lettere å huske stemningen, luktene og følelsen når vi har et bilde å se på.

Mange ønsker også å dele disse minnene og følelsene med andre. Sosiale medier er fulle av barnebilder – søte og blide barn i alle mulige positive situasjoner. Fra hverdag og fest, fra barnehage, skole og fritidsaktivitet til private minneverdige hendelser. Men vi finner også bilder av syke barn, nakne barn, barn i uheldige situasjoner eller gråtende barn den første dagen i barnehagen.

Det føles som en evighet siden vi hadde bildene våre i fysiske album sortert etter år i bokhylla. Stolte besteforeldre fikk kanskje bildekopier i gave. Nå har vi bildene lagret i ulike digitale enheter og skytjenester, og vi deler bildene slik at enda flere enn bare besteforeldre kan få glede av dem.

Kjenn regelverket og være rollemodell

De teknologiske mulighetene gjør at man stadig må ta nye hensyn og tenke seg bedre om når det gjelder publisering av bilder generelt, og barnebilder spesielt. Vi som er voksne må kjenne til reglene. Vi må også stille flere spørsmål for å beskytte barna, og vi må ta flere forholdsregler for ikke å miste kontrollen over bildene. Vi må dessuten sørge for at det vi gjør med bildene av barna i dag, ikke stiller dem i forlegenhet når de vokser til. 

De unge skal lære seg kjøreregler for hva de kan legge ut på nett om seg selv, men de skal også lære seg å respektere at andre kan ha andre grenser for hva de vil ha liggende på nett av bilder og annen informasjon. Det handler om digital dømmekraft. Da er det desto viktigere at barnehager, skoler, foreldre og andre går foran som gode forbilder - særlig når det gjelder fotografering og deling av bilder av barna, enten det er på skolens hjemmeside, i lukkede fora, på mammabloggen eller i sosiale medier.

Om veiledningen

Vi har alle et medansvar for hvilket inntrykk som skapes av barna på nett – hvilken digital identitet de får. Med denne veiledningen ønsker vi å gi deg som voksen noen huskeregler for hvordan bilder av barn bør håndteres, enten du er foresatt eller jobber med barn. Vi vil prøve å gi en forståelse for hvorfor det er viktig å være bevisst både når du tar eller deler bilder av barn.

Vi stiller dessuten spørsmål som kan være til ettertanke eller brukes i diskusjon på personal- og foreldremøter. Målet er å skape en økt bevissthet og refleksjon rundt dette temaet slik at vi i større grad kan vurdere hva som er barnets beste.

Sjekkliste

Her er noen stikkord til hva man må vurdere før deling av barnebilder, og som vi vil gå nærmere inn på i denne veiledningen:

  1. Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foresatte.
  2. Type bilde: Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre.
  3. Mengde: Del færrest mulig bilder.
  4. Kanalbruk: Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
  5. Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom.
  6. Spør alltid barna: Bruk spørsmål som "Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?" Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.

nettressursen dubestemmer.no er det lansert filmer både for barn og voksne, samt annet materiell som kan benyttes av barnehager som vil jobbe med denne tematikken.

Sett deg inn i reglene

Hovedregelen er at du alltid skal be om samtykke fra alle som direkte eller indirekte kan gjenkjennes på et bilde før det publiseres. Dersom du ikke tar bildene i privat regi, men som ansatt ved skole, barnehage, fritidsaktivitet eller lignende, må du ha tillatelse også før bildet blir tatt.

Hva er et samtykke?

Et samtykke skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig for å være gyldig. Det betyr i denne sammenhengen at de foresatte:

  • ikke skal føle seg presset (for eksempel til å følge flertallet under en håndsopprekning på foreldremøte)
  • skal vite nøyaktig hva de sier ja til (for eksempel i hvilken sammenheng bildet kan tas og hva bildet skal brukes til)
  • skal vite hvordan bildet blir behandlet videre (for eksempel hvem som skal ha tilgang, hvor lenge det skal lagres ol.)
  • skal ha gitt et tydelig svar (for eksempel aktivt hake av for at de godtar at skolefotograf kan ta bilde) Det er ikke et krav, men det kan være en fordel å ha det skriftlig for å ha dokumentasjon.

Et samtykke kan dessuten trekkes tilbake når som helst og opplysningene må slettes.

Skoler, barnehager og andre virksomheter

Dersom bildene tas i regi av virksomheter slik som skole, barnehage, frivillige organisasjoner eller lignende, må de som tar bildene hente inn samtykke før bildene tas. Dersom skolen eller barnehagen filmer eller fotograferer barn for å for eksempel studere atferdsvansker, vil det også kreve samtykke fra de foresatte. 

Les mer om fotografering i skoler og barnehager, og se våre tips til hva et samtykkeskjema/en samtykkeerklæring bør inneholde i neste del avveiledningen.

Foresatte som tar bilde av andre sine barn

Foresatte som tar bilder av egne barn, må særlig være bevisste på reglene i situasjoner hvor også andres barn kommer med på bildene som tas, for eksempel på en skoleavslutning eller en Lucia-frokost i barnehagen. Der er det lett å få med andre barn på bildet. Da er det viktig å spørre de foresatte om lov før det deles. Vi vet aldri hvilke situasjoner andre mennesker er i, og mange kan ha gode grunner til å ikke ha bilder av seg selv på nett. Dessuten er det et godt nok argument rett og slett å ikke ønske en slik tilstedeværelse.

Råd til ansvarlige for arrangement

Dersom du jobber med barn og arrangerer sammenkomster for barn og foresatte, kan et godt råd være å starte med å oppfordre alle til å være ekstra varsomme med hvilke bilder de tar. Det kan også være greit å minne om at det ikke er lov å dele bilder av andres barn uten tillatelse.

Unntak

På noen bilder er det selve situasjonen, eller aktiviteten, som er hovedtema. Hvilke personer som er på bildet er da mindre viktig. Dette kan for eksempel gjelde avstandsbilder av et 17. maitog eller av publikum på en konsert. Slike bilder kan du som privatperson dele uten tillatelse fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte kan føles krenkende for de som er avbildet.
Les mer om deling av bilder

Ha likevel som hovedregel alltid å spørre alle på bildet før det deles for ikke å trå feil. Det er dessuten en høflig gest å spørre dem det gjelder før bildet i det hele tatt tas, så langt det lar seg gjøre.

Og er du usikker på hva som er lov - la være å dele bildene.

Spør også barna

Frem til et barn er 13 år, er det de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen. Men, allerede fra barna er små skal de få stadig større selvbestemmelse, og fra og med 13 år må man involvere barna når samtykkeskjemaer skal underskrives på skoler, fritidsaktiviteter eller lignende. Dette gjelder enten bildet skal deles åpent på en nettside, i en lukket gruppe på sosiale medier eller via e-post.

Allerede fra svært lav alder har barn en sterk selvfølelse og en mening om seg og sitt. Selv om det er de foresatte som har ansvaret og som må vurdere en eventuell bildedeling, bør alltid barnet også spørres først. Tilpass spørsmålet barnets alder, og bruk spørsmål de kan forstå: «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Dersom de svarer nei, bør det respekteres uten diskusjon. På den måten ivaretas barnets integritet i større grad, og vi lærer dem å alltid spørre før bilder av andre deles.

Til diskusjon

  1. Spør du både barna & deres foresatte før du deler bilder av dem?
  2. Hvordan kan du i din rolle (enten du er foresatt eller jobber med barn) sørge for at barnets integritet og rett til privatliv blir ivaretatt?
  3. Hvorfor deler du de bildene du gjør av barna? Er det for barnets del eller er det for å fremstille deg selv, skole, barnehage eller fritidsaktivitet i et positivt lys?

Samtykke og samtykkeskjema

Skal virksomheten ta eller dele bilder av barn? I så fall må dere ha gyldig samtykke. Her er noen tips til hva dere må huske på før det blir tatt bilder, og hva et samtykkeskjema bør inneholde.

Barnehager og skoler er ansvarlige for bilder som tas i deres regi. Dette gjelder også for fritidsaktiviteter og lignende. Et portrettbilde er en personopplysning, og klassebilder/gruppebilder defineres også som portrettbilder. Allerede før bildene i det hele tatt tas, må man derfor ha et samtykke fra de foresatte. Da er det en fordel å operere med et samtykkeskjema/en samtykkeerklæring der det kommer tydelig frem hva de foresatte faktisk samtykker til.

Dette gjelder både dersom bildene bare skal brukes internt eller dersom de skal deles på nett. Det gjelder enten bildene skal deles på virksomhetens hjemmeside (med eller uten passord), en blogg, på sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder dessuten uavhengig om bildene publiseres åpent eller i lukkede grupper. Samtykke fra de foresatte må være på plass.

Samtykkeskjema

Alle virksomheter som ønsker at det tas bilder av barna, må derfor lage et samtykkeskjema som er tilpasset hvordan bildene skal brukes. Siden virksomhetene kan være svært forskjellige (privat/offentlig, barnehager, grunnskoler, videregående, sykehus eller annet), og siden de har ulik praksis for publisering, er dette derfor bare en huskeliste til punkter som kan være med i et samtykkeskjema. Det er så opp til virksomheten å lage et eget skjema/erklæring som er tilpasset behovet. Vi anbefaler at virksomheten har en årlig rutine som sikrer at gyldige samtykker er gitt.

Skjemaet bør inneholde relevante og konkrete spørsmål som de foresatte skal krysse av for:

  1. Er det greit at det tas bilder/film av barnet?
  2. Er det greit at bildene publiseres på åpne/passordbeskyttede nettsider?
  3. Er det greit at bilder av barnet deles i sosiale medier? (Her må det spesifiseres hvor bildene vil kunne publiseres og om det er åpne eller lukkede profiler/grupper. Her bør det være mulig å velge hvilke kanaler man gir samtykke til.)
  4. Er det greit at bildene publiseres i trykksaker relatert til skolen/barnehagen/organisasjonen?
    ...osv

Erklæringen bør dessuten nevne følgende for å berolige de foresatte:

  • Barnehagen/skolen/organisasjonen vil ikke frigi digitale bildekopier av barnet uten spesifikt samtykke fra de foresatte.
  • Barnehagen/skolen/organisasjonen vil ikke ta bilder av barna når de er svært lettkledde.
  • Bildene som publiseres på nett vil alltid legges ut i en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger.
  • Barnehagen/skolen/virksomheten vil alltid be om spesifikt samtykke fra foreldrene dersom det skal tas bilder av barna til journalistiske formål, eller dersom utplasserte studenter ønsker å ta bilder av barna.

Underskrift av virksomheten og de foresatte, samt gjerne barnet selv. Dersom barnet er 13 år eller mer, må de også underskrive erklæringen.

Datatilsynet får ofte spørsmål om vi har en mal for en slik erklæring, men dette må tilpasses hver enkelt virksomhet ettersom hvilke bilder de tar og bruken av dem. Virksomheten må ta et aktivt ansvar for å få innhentet gyldige samtykker. Det er ikke mulig å lage en erklæring som passer for alle.

Spesielt om bruk av ekstern fotograf i skoler/barnehager

Skole- og barnehagefoto er en av flere anledninger hvor det er aktuelt å ta bilder i skolesammenheng, og stadig flere benytter seg også av ekstern fotograf. For å kunne ta bilder og bruke dem lovlig, for eksempel i en skolekatalog, må samtykke innhentes på forhånd enten fra de foresatte (dersom eleven er mindreårig) eller fra eleven selv. En skole eller barnehage kan ikke gi et samtykke på vegne av barna eller de foresatte til at det blir tatt bilder av e ekstern aktør. Dersom de foresatte ikke ønsker at det skal tas bilder, skal barnet eller de foresattes kontaktopplysninger heller ikke sendes til fotografen. 

Et av valgene i samtykkeerklæringen bør derfor være om de foresatte samtykker til bruk av fotograf. 

Forbrukertilsynet har laget åtte krav som forbrukerlovgivningen stiller til markedsføring av skole- og barnehagefotografering (forbrukertilsynet.no)

Bilder av barn

Hvordan er reglene for publisering av bilder av barn? Og hvordan skal barnebilder håndteres slik at barnas rett til personvern og integritet tas vare på? Vi har laget en veileder som vil være nyttig for alle som ønsker å ta eller dele bilder av barn - enten det er i privat eller offentlig regi.

Bilder av barn

Vurder innholdet i bildene

I løpet av en dag er det mange rare, morsomme og søte situasjoner som kan oppstå. Da er det fort gjort å ta bilder. Men selv om vi har muligheten til å dokumentere det meste til enhver tid, er det ikke sikkert man skal dokumentere alt - for ikke å snakke om å lagre eller dele videre.

Ta vare på barnas integritet

At bilder og film kan havne i feil hender og misbrukes, er noe mange er bevisste på. Det vi ofte glemmer, er barnas rett til privatliv. Det er vår oppgave som voksne å passe på at denne retten blir ivaretatt. Vi liker ikke å bli fotografert i uheldige situasjoner, slik som når vi har sølt mat på oss eller gråter så snørra renner. Enda mindre liker vel de fleste av oss at disse bildene deles med andre.

På samme måte kan det føles ubehagelig for et barn å se igjen bilder av seg selv gråtende. Og man kan jo spørre seg om slike bilder i det hele tatt bør tas. Det trenger ikke være situasjoner som er ubehagelige eller negative i utgangspunktet, det er bare private situasjoner. Barn med smokk, hos legen, i bleie, febersyk i senga eller bilder fra en fødsel kan være typiske eksempler på dette. Riktignok er dette bilder fra livet, men det er også bilder fra situasjoner som barna kanskje ikke vil like at andre ser dem i.

Jo mer privat en situasjon er, jo mer bør vi vurdere å holde det nettopp slik – privat. En rettesnor kan være å se for seg om du selv ville vært komfortabel i lignende situasjon.

Merk

Det kan være uheldig når barna benyttes i kommersielle sammenhenger, der privatliv og reklame blandes. Problematisk blir det også når barn blir brukt til å fronte politiske holdninger som helt klart er de voksne sine. Barna blir stående som passive medspillere uten rett til å si hva de mener. Det er derfor viktig for foresatte å vurdere slike tilfeller ekstra nøye.

Barns rettigheter

Ifølge personvernregelverket er det ikke lov å publisere bilder av barn på en måte som klart tilsidesetter barnas egne interesser. Eksempler på slik publisering kan være bilder, film og andre personopplysninger i barnefordelingssaker eller barnevernssaker, eller deling av bilder som er veldig utleverende eller belastende for barnet.

Momenter for vurderingen av om publiseringen er ulovlig, er særlig om bildet avslører sensitive personopplysninger (særlige kategorier av personopplysninger), hvor mange som kan få tilgang til bildet, om barnet selv er hørt og om det er tatt nødvendig hensyn til andre barn. Også internasjonale konvensjoner skal gi barn integritetsbeskyttelse.

Noen tips før dere deler bilder

For å sikre dere mot at bilder og informasjon blir misbrukt, kan det være lurt å ta noen praktiske forholdsregler:

  • Legg ut bilder i lav oppløsning eller med ulike filtre, da er det vanskeligere å bruke eller misbruke dem i andre sammenhenger.
  • Bruk bilder tatt på avstand eller fra en vinkel der barna ikke gjenkjennes like lett.
  • Ikke del navn og sted sammen med bildene av barna.
  • Ta bilder der barna er i aktivitet – bilder med personer i bevegelse er mindre egnet for videre bruk.
  • Unngå nakenhet/lettkledde barn.
  • Få andre til å se gjennom bildene du ønsker å dele og diskuter med dem hva de tenker.

Hva vil du fortelle?

Ansatte i skoler og barnehager tar bilder for å dokumentere barnas aktivitet. Da bør de samtidig vurdere hva det faktisk tas bilder av. Dersom det er aktiviteten som skal dokumenteres, er det kanskje ikke nødvendig å ha med bilder der barna kan gjenkjennes? Nærbilder av aktivitetene der bare barnas hender vises eller bilder der ansiktene ikke vises, er enkle grep for å unngå problemene med gjenkjennbare barn på nett.

Til diskusjon

Enten dere er ansatte i en virksomhet eller foresatte, still dere selv noen spørsmål før dere deler bilder:

  1. Hvorfor ønsker vi å dele dette bildet med andre? Hva er hensikten?
  2. Kan vi oppnå det vi ønsker uten å dele nærbilder?
  3. Viser vi barnet respekt ved å ta og dele dette bildet?
  4. Er det til barnets beste å publisere dette bildet?
  5. Forteller bildet noe vi ønsker andre skal vite eller andre trenger å vite?
  6. Er det et hyggelig bilde som barnet vil like å se om 10 år?
  7. Ville vi ha lagt ut bilde av en voksen i samme situasjon?

Vurder mengde

I tillegg til å være bevisst på innholdet i bildene du deler, bør du vurdere hvor mye du deler. Det er stor forskjell på å legge ut et par bilder på sosiale medier
innimellom, enn å legge ut hundrevis av bilder på en blogg.

Summen av alt

Det er viktig å ta hensyn til det totale bildet som dannes av barna. For når både foresatte, slekt, venner, barnehage, skole og fritidsaktiviteter hver for seg deler bilder og annen informasjon om barna – i mange ulike kanaler – blir det fort vanskelig å holde oversikt over mengden som er publisert.

Etter hvert som barna blir eldre, overtar de gradvis retten til å bestemme over sin egen digitale identitet. Spørsmålet blir da om de egentlig gis muligheten til å starte med blanke ark? Hvis det florerer bilder og annen personinformasjon om dem på nett, har de allerede en ganske detaljert digital profil. Er det riktig å frata dem muligheten til å sette sine egne grenser og ta vare på sitt eget personvern?

Dersom foreldre og andre har delt mye informasjon om et barn på nett, vil dette danne et bilde av barnet som det kan være vanskelig å endre eller bli kvitt. Dette kan være et bilde de selv ikke kjenner seg igjen i eller føler seg komfortable med. Jo flere bilder som deles, jo mer detaljert blir den digitale profilen.

Vi voksne bør være bevisste på hvilke rollemodeller vi er for barn og unge. Vi bør derfor gå foran som gode eksempler ved å ikke dele alt for mye om dem, men heller la dem ta det valget selv senere.

Til diskusjon

  1. Har du en bevisst holdning til hvilke bilder du deler av barn – enten det er dine egne eller andres barn?
    • Hva tenker du om dette?
  2. Hvordan kan du påvirke den totale mengden av bilder på nett ut i fra din rolle?
  3. Hvilket helhetlig bilde gis det av barna basert på alle bildene som er delt av dem?

Vurder kanalvalg

Hvis du skal dele bildene som er tatt, må du vurdere hvilke kanaler som skal benyttes og være bevisste på innstillingene. Hvem ønsker du egentlig å dele med? Alle eller noen bestemte?

Merk!

Dersom du deler bilder av dine egne barn, er denne informasjonen ment som gode tips på vegen.

Dersom du derimot representerer en virksomhet, har du plikt til å gjøre dette på en god, sikker og lovlig måte. Du må da forholde deg til personvernregelverket når kanaler eller verktøy skal velges, og informasjon om barn behandles.
Les mer om pliktene virksomheten har

Sjekk personverninnstillingene

Gå gjennom relevante personverninnstillinger på tjenestene du benytter til deling av bilder av barn. De fleste sosiale medier har muligheter for å tilpasse personverninnstillinger på ulikt nivå. Vær imidlertid obs på at innstillingene kan endres, så de bør sjekkes innimellom. Det viktigste her er ikke nøyaktig hvilken løsning eller innstilling du velger. Det handler om å være bevisst hva man gjør, og ta gjennomtenkte valg.

Åpen eller lukket?

Det første som bør sjekkes er om kontoen er lukket og begrenset bare til venner eller andre som har tillatelse til å se profilen. Få oversikt over hva som deles med hvem. En rettesnor er å dele bilder av barn med færrest mulig. Tenk gjennom hvem du egentlig ønsker å dele med, og del med nettopp disse. Det er mulig å sette begrensninger på de fleste sosiale medier slik som for eksempel Facebook og Instagram.

På endel sosiale medier kan du også opprette lukkede eller hemmelige grupper og samtaler. Da kan delingen av bilder begrenses til bare noen helt få som du har oversikt over. Du kan også gjøre valg for hvert enkelt bilde du ønsker å dele, og velge hvilke grupper og personer som skal få se hva.

Stedstjenester

Skru gjerne av stedstjenester på tjenester der bilder av barn deles. Noen tjenester viser hvor man fysisk befant seg når et bilde ble delt. Dette kan gi både kjente og ukjente en detaljert oversikt over hvor bestemte barn oppholder seg til enhver tid.

Passordbeskyttet nettside/blogg/tjeneste

Enkelte skoler, barnehager eller fritidsaktiviteter velger en publiseringsløsning der delingen skjer bak en eller annen form for innlogging. Det er da viktig å huske at virksomhetene som nevnt over har plikt til å sørge for at en slik løsning er sikker nok, at gyldige samtykker på plass og at de har gode rutiner for sletting av bilder og kontoer dersom barna slutter.

Husk

Uavhengig av kanal og personverninnstillinger, er reglene de samme når du deler bilder av andre. Selv om du deler bildene i en lukket gruppe (for eksempel en skjult foreldregruppe på Facebook), må du ha samtykke fra de foresatte til barna på bildene før du deler.

Slett jevnlig

Holdninger endrer seg med tiden, noe som gjerne blir tydeligere når man ser tilbake på gamle bilder eller statusoppdateringer i sosiale medier. Bilder og informasjon kan ha mistet sin relevans og føles utdatert. Stilen er annerledes, meninger endret og du kan plutselig se bildene i et nytt lys. En jevnlig gjennomgang, en "vårrengjøring" av det du har delt, kan derfor være en god rutine for oss alle. Særlig er dette viktig når det kommer til bilder og film av barna, da både de og deres meninger kan forandre seg fort ettersom de blir eldre.

Slett det som ikke er relevant lenger, og benytt sjansen til å ta en ekstra runde på om du fremdeles synes bildene tar vare på barnets integritet. Det kan være at noen og enhver vil bli overrasket over hva som tidligere er delt med andre.

For barnehager, skoler, organisasjoner og virksomheter

Dersom bildene ikke er tatt eller lagret i privat regi, gjelder egne regler for sletting. Dette har de selv ansvar for å sette seg inn i og forholde seg til.

Dersom foresatte eller barn ber deg om å slette bilder som er delt – enten det er bilder i åpne eller lukkede kanaler – må du gjøre det. Ikke spør om årsak, bare slett med en gang. Husk at selv om de i utgangspunktet ga et samtykke, kan det alltid trekkes tilbake.

Til diskusjon

Gå gjennom bilder som er delt for et par år siden. Vurder det du har lest i denne veilederen (om samtykke, innhold, mengde og kanal).

  1. Er det bilder du kan slette?
  2. Ble du overrasket over noe av det du hadde delt?
  3. Dersom et barn slutter (enten i barnehage, på skole eller i en fritidsaktivitet), hvordan behandles da de digitale sporene som ligger igjen etter barnet? Slettes bildene?