Kameraovervåking på arbeidsplassen

Kameraovervåking på arbeidsplassen

Retten til personvern er en grunnleggende menneskerettighet som også gjelder når du er på arbeidsplassen. Det er derfor strenge regler for når arbeidsgivere kan overvåke arbeidstakerne med kamera.

Innledning

Kameraovervåking har blitt et lett tilgjengelig tiltak å innføre på arbeidsplassen, og Datatilsynet opplever at mange arbeidsgivere ofte ikke har tenkt gjennom hvilke regler som gjelder.

Når en arbeidsgiver ønsker å sette opp kamera på arbeidsplassen, er det flere ulike interesser som må veies mot hverandre: På den ene siden har arbeidstakerne rett til privatliv, noe som også gjelder på arbeidsplassen. På den andre siden kan arbeidsgiveren ha et legitimt behov for kameraovervåking for å løse problemer med for eksempel innbrudd eller nasking.

Hvis du som arbeidsgiver vurderer å sette opp kamera på arbeidsplassen, er det viktig at du setter deg grundig inn i regelverket og sørger for at kravene er oppfylt. Husk at kravene skal være oppfylt før kameraovervåkingen settes i gang.

Denne veiledningen handler spesielt om kameraovervåking på arbeidsplassen, og er rettet mot arbeidsgivere og arbeidstakere. For kunder, gjester eller andre som ferdes på en arbeidsplass gjelder den generelle veiledningen vår "Kameraovervåking – hva er lov?".

Det europeiske personvernrådet (EDPB) har også laget veiledning om kameraovervåking.

Hva gjør du dersom du opplever at kameraovervåkingen på arbeidsplassen din er ulovlig?

  1. Dersom du er en arbeidstaker, kan du ta opp saken med den tillitsvalgte. Du kan eventuelt også snakke med personvernombudet i virksomheten dersom der er et slikt.
  2. Du kan også klage til Datatilsynet på ulovlig kameraovervåking. Les mer om hvordan du klager til oss

Kameraovervåking i serverings- og overnattingsbransjen

Alle har rett til personvern og privatliv – også på jobb. Kameraovervåking på arbeidsplassen er et inngripende tiltak som derfor må følge strenge regler. Vi har samlet det som er viktigst å kjenne til dersom du arbeider i serverings- og overnattingsbransjen og det benyttes kameraovervåking.

Kameraovervåking i serverings- og overnattingsbransjen

Regelverk og definisjoner

Når en arbeidsgiver skal installere overvåkingskamera på arbeidsplassen, gjelder både reglene i personvernforordningen, reglene om kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven og spesialreglene i forskriften for kameraovervåking i virksomhet.

Relevant regelverk

Personvernforordningen

Personvernforordningen (lovdata.no) gir arbeidstakerne (de registrerte) mange rettigheter, slik som rett til innsyn, rett til informasjon og rett til sletting. Les mer om de registrertes rettigheter

Forordningen gir også arbeidsgiveren (den behandlingsansvarlige) en rekke plikter, slik som plikt til å ha et rettslig grunnlag, informasjonsplikt og plikt til å sørge for god nok informasjonssikkerhet. Les mer om virksomhetens plikter

Personvernforordningen fastsetter dessuten noen grunnleggende personvernprinsipper som arbeidsgiveren må følge når de behandler personopplysninger. Les om personvernprinsippene

Det følger for eksempel av ansvarlighetsprinsippet at det er arbeidsgiveren selv som har ansvar for å sørge for at alle kravene i loven er oppfylt før overvåkingen settes i gang. Arbeidsgiveren må også dokumentere at dette er på plass. Datatilsynet forhåndsgodkjenner ikke kameraovervåking, men fører kontroll med at regelverket følges.

Arbeidsmiljøloven og kameraforskriften

I tillegg gjelder arbeidsmiljøloven kapittel 9 om kontrolltiltak (lovdata.no), og den tilhørende forskriften om kameraovervåking i virksomhet, gjerne kalt "kameraforskriften" (lovdata.no). Forskriften inneholder spesialregler om blant annet hvilke områder som er lov å kameraovervåke, og hvor lenge en arbeidsgiver har lov til å lagre opptakene. Disse spesialreglene er vedtatt for å gi arbeidstakeren en ekstra beskyttelse på grunn av den ujevne maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Du kan lese mer om kontrolltiltak på Arbeidstilsynets nettsider

Denne veiledningen handler om reglene i personvernforordningen og kameraforskriften.

Merk at kameraovervåking som faller utenfor kameraforskriftens virkeområde, uansett omfattes av reglene i personvernforordningen.

Definisjoner

Kameraforskriften gir en ekstra beskyttelse av arbeidstakernes personvern når det brukes kameraovervåking i virksomheten – både når det gjøres for å kontrollere de ansatte, og når det gjøres av andre grunner slik som for eksempel sikkerhet.

Forskriften vil i prinsippet gjelde alle steder hvor arbeidstakerne arbeider, for eksempel i butikklokaler, kontorlokaler, restauranter og så videre. Arbeidstakere uten fast arbeidssted, eller som er utenfor virksomhetens lokaler (for eksempel i forbindelse med oppdrag), er også beskyttet av forskriften. Dette gjelder for eksempel dersom arbeidsgiveren ønsker å installere overvåkingskamera i en firmabil.

Arbeidstakerne er også beskyttet av forskriften selv om det ikke er arbeidsgiveren selv som har bestemt at det skal settes opp overvåkingskamera, men for eksempel ledelsen på et kjøpesenter. Det avgjørende er at overvåkingen skjer i forståelse med arbeidsgiveren, er i arbeidsgiverens interesse og at formålet (blant annet) er å overvåke virksomheten som arbeidsgiveren driver.

Eksempel

Et senterselskap bestemmer at butikkene på et kjøpesenter skal overvåkes med kamera på grunn av problemer med innbrudd. Overvåkingen administreres av senterselskapet.

Butikkeieren er informert om kameraovervåkingen, og har en egeninteresse i å forhindre innbruddene. Formålet er å overvåke lokalene der butikkeieren driver virksomheten sin (handel i butikk).

Arbeidstakerne i butikkene er i dette eksempelet beskyttet av kameraforskriften, i tillegg til reglene i personvernforordningen og arbeidsmiljøloven. Dette fordi overvåkingen skjer i forståelse med arbeidsgiveren, er i arbeidsgiverens interesse, og formålet er (blant annet) å overvåke arbeidsgiverens virksomhet.

Før overvåkingen starter

Før arbeidsgiveren kan sette i gang med kameraovervåkingen, må de grunnleggende kravene i personvernforordningen og kameraforskriften være oppfylt. I tillegg må arbeidsgiveren følge reglene for kontrolltiltak i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgiveren må fastsette et lovlig formål og finne et behandlingsgrunnlag for den planlagte kameraovervåkingen.

Merk

Samtykke er uegnet som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold, ettersom det på grunn av styrkeforholdet mellom partene vil være utfordrende for arbeidstakeren å gi et frivillig samtykke.

For kameraovervåking på arbeidsplassen, er en såkalt interesseavveiing som regel det aktuelle behandlingsgrunnlaget, i tillegg til spesialreglene i kameraforskriften.

I følge personvernforordningen kan en virksomhet behandle personopplysninger dersom det er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern. Den berettigede interessen må være lovlig, klart definert på forhånd, reell, og saklig begrunnet i virksomheten.

Det er altså tre vilkår som arbeidsgiveren må oppfylle før overvåkingen kan starte:

  1. arbeidsgiveren må ha en berettiget interesse i å gjøre innsyn,
  2. kameraovervåkingen må være nødvendig for å oppfylle denne interessen, og
  3. arbeidsgiverens interesse må veie tyngre enn personvernulempene kameraovervåking har for arbeidstakeren og andre som blir filmet (den konkrete interesseavveiingen).

Berettiget interesse

For det første må arbeidsgiveren altså ha en berettiget interesse i å overvåke arbeidsplassen med kamera. Overvåkingen må være saklig begrunnet i virksomheten, og knyttet til et konkret og reelt behov for kameraovervåking. Arbeidsgiveren kan ikke sette opp kamera som et rent "føre var-tiltak".

Dersom arbeidsgiveren for eksempel ønsker å sette opp kamera for å ivareta de ansattes sikkerhet i forbindelse med eventuelle ran, må det kunne vises til konkrete problemer med dette, eller at den typen virksomhet arbeidsgiveren driver, er utsatt for ran. Det samme gjelder hvis det snakk om nasking – problemet må være en tilstrekkelig konkret og en aktuell risiko for virksomheten. Vage eller usannsynlige farer vil som regel ikke være tilstrekkelig.

Ved arbeidsplasser som normalt er trygge, vil kameraovervåking som regel ikke kunne gjennomføres dersom formålet er sikkerhet, med mindre det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at det faktisk foreligger en sikkerhetsrisiko for de som jobber der. Dette kan for eksempel være aktuelt ved konkrete trusler mot en virksomhet.

Kameraovervåking er et tiltak som er veldig enkelt å sette i gang, men som kan ha stor påvirkning på arbeidstakerne ved at de føler seg overvåket mens de er på jobb. Det er derfor viktig at overvåkingen ikke settes i gang kun fordi det er lett tilgjengelig, men at det faktisk er begrunnet i et saklig og reelt behov.

Den berettigede interessen bør evalueres i periodiske intervaller, for eksempel en gang i året, for å vurdere om den fortsett er reell og aktuell.

Områder der bare de ansatte ferdes jevnlig

Kameraforskriften inneholder spesialregler for hva som utgjør en berettiget interesse når arbeidsgiveren vil overvåke områder "der en begrenset krets av personer ferdes jevnlig".

Terskelen er høy for å overvåke områder der stort sett bare de ansatte oppholder seg jevnlig. Det vil i seg selv kunne føles belastende for en kunde å vite at han blir overvåket i et butikklokale. Da kan man bare tenke seg hvordan det kan føles for butikkarbeideren som befinner seg i lokalet store deler av dagen. Arbeidstakere er derfor gitt et ekstra vern i kameraforskriften mot overvåking på steder der de oppholder seg jevnlig.

Ifølge kameraforskriften er det bare lov å overvåke områder der kun de ansatte ferdes jevnlig, hvis interessen arbeidsgiveren ønsker å ivareta er de ansattes sikkerhet, eller det foreligger "andre særskilte behov".

Områder der en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, betyr for eksempel de ansattes arbeidsstasjon, en kontorplass, et kasseområde, et lager, en resepsjonsdisk, eller andre områder der det stort sett bare er de ansatte som oppholder seg jevnlig. Dette gjelder også selv om det noen ganger oppholder seg andre på området, for eksempel klienter som besøker et kontorlandskap eller foreldre som henter i en barnehage

Eksempel

En bensinstasjon ønsker å overvåke pumpestasjonene og området bak kassen, av hensyn til de ansattes sikkerhet.

Overvåkingen av pumpestasjonen må vurderes etter reglene i personvernforordningen, ettersom dette området er tilgjengelig for kundene og kundene normalt ferdes der.

Bak kassen skal derimot bare de ansatte oppholde seg. Dette er derfor et område der en begrenset krets av personer ferdes jevnlig. Overvåkingen av området bak kassen omfattes derfor av spesialregelen i kameraforskriften. Kameraovervåking av området bak kassen kan altså bare skje for å ivareta de ansattes sikkerhet, eller det foreligger "andre særskilte behov".

Dette gjelder også selv om bensinstasjonens ledelse for eksempel opplever at de ansatte får besøk av venner i arbeidstiden, og tar disse med bak kassen. Det avgjørende er at området bak kassen ikke er et område som er tilgjengelig for kundene, og hvor kundene normalt ferdes.

Selv om det er et krav at kretsen med personer som jevnlig ferdes i området er begrenset, betyr ikke det at det må være få mennesker der for at vilkåret skal være oppfylt. For eksempel vil kameraovervåking av et lagerlokale hvor et stort antall arbeidstakere beveger seg jevnlig, også kunne anses som overvåking av en begrenset krets av personer.

Områder som derimot er tilgjengelig for allmennheten, og hvor allmenheten normalt ferdes, vil som hovedregel ikke omfattes av denne spesialregelen. For kameraovervåking av slike områder gjelder de generelle personvernreglene. Dette gjelder for eksempel de delene av lokalene som er offentlig tilgjengelige i butikker, restauranter/kaféer, jernbanestasjoner, tunnelbanestasjoner og flyplasser.

Eksempel 2

En barnehage ønsker å overvåke uteområdene sine med kamera gjennom arbeidsdagen.

Barnehagen er et sted som er tilgjengelig for allmenheten, men hvor allmenheten normalt ikke ferdes. Det er stort sett bare barna, foreldrene og de ansatte i barnehagen som oppholder seg der. Barnehagens uteområde utgjør slik et sted der en "begrenset krets" med personer (de ansatte) ferdes jevnlig. Overvåkingen av uteområdet omfattes derfor i utgangspunktet av spesialregelen i kameraforskriften, og kan bare skje for å ivareta de ansattes sikkerhet, eller det foreligger andre særskilte behov.

Hvis barnehagen derimot vil overvåke uteområdene om natta på grunn av hærverk, trenger den bare å vurdere om de generelle personvernreglene er oppfylt. Dette fordi de ansatte normalt ikke oppholder seg på barnehagens uteområde på nattestid, og det ikke vil være snakk om kameraovervåking av et område der en begrenset krets med personer oppholder seg.

Overvåking av områder der en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare lov hvis det:

  1. ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet, eller
  2. det finnes et særskilt behov.

Det skal mye til for at vilkårene for å overvåke slike områder er oppfylt. Skader kan skje på enhver arbeidsplass, og det må være snakk om en sikkerhetsrisiko utover det vanlige som gir et særskilt behov for kameraovervåkingen.

Dette kan for eksempel gjelde en virksomhet med produksjonslokaler som regnes som særlig farlige. Byggeplasser kan også være spesielt utsatt for ulykker. I disse tilfellene vil kameraovervåking kunne iverksettes dersom det finnes en risiko for arbeidstakernes liv og helse. Det gjelder også virksomheter som er spesielt utsatt for ran, og der det er en sikkerhetsrisiko for både ansatte og kunder, slik som for eksempel banker, postkontor og bensinstasjoner.

Det er viktig å huske på at selv om arbeidsgiveren driver en virksomhet med stor sikkerhetsrisiko, eller det foreligger andre særskilte behov som oppfyller vilkåret i kameraforskriften, må fortsatt de alminnelige grunnvilkårene etter personvernforordningen og arbeidsmiljøloven være oppfylt for at kameraovervåkingen skal være lovlig. Kameraforskriften er kun ment å skjerpe kravet for hva som er en berettiget interesse, og ikke som et unntak fra de generelle personvernreglene.

Nødvendighet

Det er ikke tilstrekkelig at kameraovervåking er et enkelt og billig tiltak å innføre for å utbedre et problem. Overvåkingen må også være et egnet og nødvendig tiltak for å oppnå det fastsatte formålet. Hvis formålet kan oppnås på andre måter som er mindre inngripende i personvernet, må arbeidsgiveren velge disse. Eksempler på slike tiltak kan være oppmerksomme ansatte, opplæring og gode rutiner, adgangskontroll, tilstedeværelse gjennom økt bemanning eller vakthold, fysiske sperringer, låse- og alarmsystemer, økt belysning og lignende.

Arbeidsgiveren må alltid vurdere om det finnes mindre inngripende tiltak som kan oppfylle formålet, og det må dokumenteres skriftlig hvorfor akkurat kameraovervåking er nødvendig og forholdsmessig for å oppnå formålet.

Arbeidsgiveren kan for eksempel ha en berettiget interesse i å overvåke arbeidsplassen med kamera etter stengetid på grunn av problemer med innbrudd, men kameraovervåking av de ansatte gjennom hele arbeidsdagen vil neppe være et egnet og nødvendig tiltak for å oppnå formålet om å oppklare innbrudd etter stengetid.

Interesseavveining

For at kameraovervåking skal være lovlig, må som nevnt arbeidsgiverens interesse i å overvåkev med kamera veie tyngre enn personvernulempene overvåkingen har for arbeidstakerne og de andre som berøres av overvåkingen. Dette er en balansetest der arbeidsgiveren på den ene siden av vektskålen må liste opp hvilket saklig og reelt behov virksomheten har for å overvåke med kamera, og på den andre siden hvilket inngrep dette vil bety for arbeidstakernes personvern.

Resultatet av interesseavveiningen avhenger av hvor alvorlig arbeidsgiverens behov er, og hvor alvorlig inngrepet i de berørtes personvern er. Det er viktig at arbeidsgiveren også tar i betraktning andre kontrolltiltak som er på plass allerede. Arbeidsgiveren må se på summen av andre kontrolltiltak som er satt i gang i virksomheten. Et overvåkingskamera på en arbeidsplass behøver ikke være et stort inngrep i personvernet. Hvis det derimot benyttes også andre kontrolltiltak slik som GPS-sporing, adgangskontroll, opptak av telefonsamtaler og lignende, kan summen av alle tiltakene gjøre at inngrepet i arbeidstakernes personvern blir så stort at interessen i å overvåke med kamera ikke veier tungt nok til å bestå balansetesten. 

I denne balansetesten er det også relevant hvilke personvernfremmende tiltak arbeidsgiver har iverksatt for å bøte på inngrepet kameraovervåkingen utgjør for de ansattes personvern. Foregår kameraovervåkingen for eksempel kun til bestemte tider på døgnet, slik som etter stengetid? Er arbeidsstasjonen til arbeidstakerne sladdet, eller er kameraet kun vendt mot et område der kunder eller gjester oppholder seg? Har arbeidsgiveren diskutert spørsmålet om kameraovervåking med arbeidstakerne, og er overvåkingen begrunnet i et ønske hos dem? Alle slike tiltak som gjør inngrepet i personvernet mindre, kan bidra til å tippe vektskålen i arbeidsgiverens favør.

Les mer om interesseavveiing

Fjerntilgang og lagring av opptak

I vurderingen av om kameraoveråkingen er lovlig vil det også ha betydning om overvåking skal skje i sanntid eller om det blir lagret opptak for senere bruk. Monitorering uten opptak oppfattes vanligvis som mindre krenkende for den som overvåkes enn om det blir gjort opptak.

Noen kameraer gjør det mulig å monitorere i sanntid på en mobiltelefon eller bærbar PC uansett hvor arbeidsgiveren befinner seg. Dette er mer inngripende enn lokal monitorering eller lagring. Dersom formålet kan oppnås med mindre inngripende overvåkingstiltak, skal virksomheten velge de minst inngripende tiltakene. Kameraovervåking med denne typen fjerntilgang, er derfor vanligvis ikke tillatt.

Eksempel 4

En butikkeier ønsker å sette opp overvåkingskamera for å få bukt med nasking i butikken. Kameraet har lydopptak, fjerntilgang på butikkeierens mobiltelefon, og kan roteres 360 grader slik at det kan filme de ansatte bak disken.

Denne typen kameraovervåking vil utgjøre et stort inngrep i de ansattes personvern, og det skal mye til for at butikkens behov for å overvåke med kamera i forbindelse med nasking, veier tyngre enn personvernulempene.

Arbeidsgiveren kan i denne situasjonen gjennomføre personvernfremmende tiltak for å gjøre kameraovervåkingen mindre inngripende. Det er sjeldent nødvendig med lydopptak på overvåkingskameraene. Det samme gjelder fjerntilgang og muligheten til å rotere kameraet mot de disken der de ansatte oppholder seg store deler av arbeidsdagen. Å fjerne disse egenskapene ved kameraovervåkingen vil derfor gjøre den mindre inngripende. I denne situasjonen vil det også være mer forholdsmessig dersom arbeidsgiveren for eksempel begrenser kameraet til å kun filme de områdene det har forsvunnet varer fra, i tillegg til inngangspartiet.

Rett til å protestere

Ikke alle arbeidstakere vil være enige i at det skal monteres overvåkingskamera på arbeidsplassen. Personvernforordningen gir arbeidstakeren rett til å protestere når kameraovervåkingen er basert på interesseavveiingen som beskrevet over. Les mer om retten til å protestere

Dersom en arbeidstaker motsetter seg kameraovervåkingen og protesterer, skjerpes interesseavveiingen. For at arbeidsgiveren skal kunne overvåke med kamera, må han eller hun kunne dokumentere at det foreligger tvingende berettigede grunner som går foran arbeidstakerens protest. Arbeidsgiveren må altså dokumentere at det formålet kameraovervåkingen skal benyttes til er så viktig og alvorlig at tiltaket kan settes i gang til tross for innsigelsene.

Det skal altså enda mer til for å sette opp kameraovervåking dersom en arbeidstaker protesterer.

Gjennomføring av overvåkingen

Når arbeidsgiveren har vurdert at vilkårene for kameraovervåking er oppfylt, er det viktig å følge reglene også i selve gjennomføringen.

Åpenhet

Personvernforordningen krever at all behandling av personopplysninger skjer i samsvar med åpenhetsprinsippet. Skjult kameraovervåking er ikke tillatt, og både ansatte og gjester skal informeres i samsvar med loven. Dette betyr at arbeidsgiveren har plikt til å gi arbeidstakerne tydelig informasjon om formålet, behandlingsgrunnlaget, lagringstiden, arbeidstakernes rettigheter etter personvernreglene med mer. Denne informasjonen skal gis før kameraovervåkingen starter.
Les mer om plikten til informasjon og åpenhet

All kameraovervåking skal også alltid skiltes eller på annen måte tydeliggjøres. Det er viktig at skiltet er plassert slik at man ser det før man går inn i området som overvåkes.
Les om informasjon og skilting i vår generelle veiledning om kameraovervåking

Hvor og når kan det overvåkes?

Arbeidsgiveren skal kun overvåke de områdene som er nødvendige for å oppnå formålet. Hovedregelen er at kameraovervåking av mer private områder som pauserom, toalettrom og garderober ikke er tillatt.

Vinklingen og plasseringen av kameraene, har også betydning for om tiltaket er lovlig. Det er bare lov til å overvåke objekter og områder som er relevante for formålet. For eksempel kan kravene være oppfylt når det gjelder å overvåke en kasse der det oppbevares penger, men ikke resten av området bak kassen. Områder som det ikke er nødvendig å filme for å oppnå formålet må sladdes, eller kameraet må vinkles slik at disse områdene ikke fanges opp.

Overvåkingen må dessuten begrenses til de tidene eller situasjonene som er nødvendige for å oppnå det fastsatte formålet. Hvis formålet er å oppklare hendelser som skjer etter stengetid, for eksempel innbrudd, skal overvåkingen kun foregå i dette tidsrommet. Dette vil også være en mer personvernvennlig løsning.

I tillegg til å vurdere hva hvert kamera fanger opp, må virksomheten som tidligere nevnt sørge for at kameraovervåkingen totalt sett ikke blir for omfattende i de ansattes arbeidshverdag.

Bruk og lagring av opptakene

Prinsippet om formålsbegrensning

Hovedregelen er at kameraovervåkingen bare kan benyttes til det formålet som er fastsatt på forhånd, og som de ansatte er blitt informert om. Det er altså ikke lov å bruke kameraovervåking som er satt opp for å forhindre nasking, til å også kontrollere de ansattes arbeidsinnsats.

Hvis arbeidsgiveren vil benytte kameraovervåking til andre formål, vil det innebære en ny behandling av arbeidstakernes personopplysninger. Arbeidsgiveren må da derfor først vurdere om det nye formålet er "uforenlig" med det originale formålet. Deretter må det vurderes om det er behandlingsgrunnlag for også den nye behandlingen. 

 I vurderingen av om det nye formålet er uforenlig må arbeidsgiveren blant annet legge vekt på:

  • enhver forbindelse mellom formålene som personopplysningene har blitt samlet inn for, og formålene med den tiltenkte behandlingen
  • i hvilken sammenheng personopplysningene er blitt samlet inn, særlig med hensyn til forholdet mellom de registrerte og den behandlingsansvarlige
  • de mulige konsekvensene av den tiltenkte viderebehandlingen av opplysningene for de registrerte

I tillegg må arbeidsgiveren legge vekt på hvilke forventinger arbeidstakerne vil kunne ha om hvordan kameraovervåkingen skal brukes. Kan arbeidstakerne med rimelighet forvente at kameraovervåkingen vil brukes til det nye formålet?
Les mer om formålsbegrensning

Utlevering av opptak

Det er i utgangspunktet ikke tillatt å utlevere personopplysninger som er samlet inn gjennom kameraovervåking til andre. Å legge ut opptak som inneholder personopplysninger på internett, for eksempel i sosiale medier, er en behandling av personopplysninger som må oppfylle kravene i personvernforordningen og kameraforskriften.

Unntak:

  • Den som er avbildet samtykker i utleveringen.
  • Utleveringen skjer til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, og lovbestemt taushetsplikt ikke er til hunder for utleveringen.
  • Det følger av lov at utleveringen kan skje.

Lagring

Hovedregelen er at opptak fra kameraovervåking i en virksomhet skal slettes senest én uke etter at opptaket er gjort.

Dersom det er sannsynlig at et opptak vil bli utlevert til politiet, kan det oppbevares i inntil 30 dager. Opptak gjort på utsalgssteder som benytter betalingsinstrument eller identitetsbevis, eller i lokaler hvor det leveres post- eller banktjenester, skal slettes senest tre måneder etter at opptaket er gjort.

Datatilsynet kan dessuten gi unntak fra slettereglene i e-postforskriften dersom virksomheten har et særlig behov for oppbevaring i lengre tid.

Sikring av opptak og anlegg

Det er viktig at det kun er de ansatte med tjenstlig behov som har tilgang til monitor/opptak.

Både tilgang til opptak og overvåking i sanntid (monitorering) skal avgrenses etter hvem som trenger det i arbeidet sitt (tilgangsstyring). Som oftest vil det være nok at noen svært få har tilgang.

I tillegg må arbeidsgiveren sørge for at systemene der kameraopptakene lagres, har god nok informasjonssikkerhet, slik at ikke opptakene kommer på avveier eller blir tilgjengelige for uvedkommende.

Les mer om informasjonssikkerhet i den generelle veiledningen vår om kameraovervåking