Politihøgskolen, sluttrapport: PrevBOT

Mål for sandkasseprosjektet

PrevBOT reiser en rekke spørsmål og noen tydelige etiske dilemmaer. Et grunnleggende juridisk spørsmål er om PHS/politiet i det hele tatt kan utvikle og bruke et slikt verktøy uten å komme i konflikt med personvernregelverket.

Og vil svaret avhenge av hvordan PrevBOT er tenkt å operere, hvilke funksjoner som legges inn og ikke? Hvilke data, inkludert personopplysninger, kan de bruke til å trene et slikt verktøy? Hvordan bør de eventuelt behandle disse dataene når verktøyet utvikles? Og hva kan de lagre når det er i bruk? Og kan PrevBOT utviklet med bruk av personopplysninger, overføres til bruk i politiets kriminalitetsforebyggende virksomhet på nett?

Spørsmålene knyttet til et slikt verkøy blir ikke færre når vi beveger oss fra det rent juridiske til det etiske. Er det etisk riktig å overvåke «alle» for å ta noen få (selv om de blir stadig flere)? Hvordan er det etisk riktigst å kalibrere PrevBOTen i spennet mellom å flagge samtaler så tidlig som mulig, med fare for å stemple uskyldig chattende, eller vente med flagging til groomingen er mer åpenbar, med fare for at de glipper unna og får med seg offeret inn i lukkede rom? Og sett at PrevBOT blir et rent forebyggende verktøy, som utelukkende skremmer overgripere og varsler potensielle ofre, vil det være etisk riktig av politiet å ikke gå videre med å prøve «å ta» en potensielt farlig personen, om politiet har fått informasjon som kan identifisere hen?

Tema og avgrensing

Prosjektet er i en så tidlig fase, med en del retningsvalg som må tas, at vi ikke kunne gape over å gi en totalvurdering av PrevBOT-prosjektet.

For vurdering av lovligheten ble sandkasseprosjektet avgrenset til utviklingsfasen. De mest sentrale diskusjonene har dreid seg om taushetsbelagte tekstdata fra norske straffesaker om nettovergrep, som PrevBOT-prosjektet ønsker å bruke som trenings- og testdata i utviklingsfasen. Prosjektet har allerede en mindre mengde slike data i kraft av en tillatelse fra Riksadvokaten, jf. politiregisterloven § 33, som gir adgang til å oppheve taushetsplikten for forskningsformål.

Sandkasseprosjektet tok også sikte på å kartlegge og delvis drøfte noen etiske spørsmål sentrale for oppstarten og tidlig fase av PrevBOTs forskingsprosjekt, slik at de har noen føringer når de staker ut kursen for utviklingen av verktøyet.

Målene ble konkretisert slik:

  1. Avklare rettslige krav til behandling av tekstdata i bevismateriale fra avsluttede straffesaker, i utviklingsfasen av PrevBOT.
  2. Konkretisere hva «ansvarlig KI» betyr når teknologien brukes av politiet for å analysere kommunikasjon på internett, kanskje særlig med fokus på forklarbarhet.