Strømming av idrettsarrangement for barn

Berettiget interesse (interesseavveining)

Det andre rettslige grunnlaget som er mulig å vurdere, er om strømmingen er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til de som filmes, altså en såkalt interesseavveining. Det er da tre deler du som behandlingsansvarlig må vurdere:

  1. Først må du vurdere om du i det hele tatt har en berettiget interesse for strømmingen av idrettsarrangementet.

    Her må du se på formålet med strømmingen, og hvilke fordeler den har for deg som behandlingsansvarlig og/eller andre. Selv om du som behandlingsansvarlig har en berettiget interesse i strømming, betyr ikke det at strømmingen er lovlig.
  2. Deretter må du vurdere om strømmingen er nødvendig for å ivareta den berettigede interessen.

    Her må du både se på om strømmingen faktisk er egnet til å oppnå formålet, og om du vil kunne oppnå det samme på en måte som bedre ivaretar personvernet. Utformingen av strømmingen må heller ikke være mer inngripende enn nødvendig for formålet. Her må du for eksempel spørre deg om du filmer mer enn det som er nødvendig for formålet, eller om strømmingen gjøres tilgjengelig for flere enn det som er nødvendig for formålet. Dersom behandlingen av personopplysninger ikke er nødvendig for å oppnå formålet, er den ikke lovlig.
  3. Til slutt må du gjøre selve interesseavveiingen – altså vurdere om den berettigede interessen i å strømme veier tyngre enn inngrepet i personvernet for barna det gjelder.

    Berettiget interesse er et behandlingsgrunnlag som er skjønnsmessig og konkret, og det er derfor særlig viktig at denne interesseavveiingen gjøres grundig og samvittighetsfullt for å etterleve regelverket. Dersom du starter i feil ende, altså med et utgangspunkt om at du skal strømme, og så former argumentasjonen til å rettferdiggjøre dette, vil du lett risikere å komme til feil konklusjon og behandle personopplysninger ulovlig.

Kan strømming av idrett for barn være nødvendig for en berettiget interesse?

Vi vil her gjennomgå noen typiske interesser som vi ser at det i praksis argumenteres for at strømming av idrett for barn er nødvendige for:

Økonomiske interesser.Disse kan være berettigede, men de vil normalt tillegges liten vekt i en interesseavveiing der personopplysningene det er økonomiske interesser i å behandle gjelder barn.

Publikums interesse i å se arrangementet gjennom strømming. Dette kan potensielt være en berettiget interesse. Hvor stor vekt denne interessen har, vil imidlertid avhenge av hvilken type arrangement som strømmes. Dersom det strømmes en idrettskonkurranse på høyt nasjonalt nivå og som har en viss offentlig interesse, vil dette for eksempel ha større vekt enn i en lokal breddeidrettskonkurranse. For lokale oppgjør innen breddeidretten for barn, hvor det i hovedsak er familie og andre nære som er interessenter, vil publikumsinteressen i strømming være begrenset og ha langt mindre vekt. For slike lokale arrangementer vil det også kunne være kortere avstander og større mulighet for publikum til å møte fysisk dersom de er interessert. Idrettsklubben kan ikke på egenhånd legge til grunn at deres publikum ønsker strømming, uten å ha konkrete holdepunkter for dette.

Økt engasjement og rekruttering for idretten eller klubben. Dersom dette skal kunne utgjøre en berettiget interesse for strømming, må det i så fall finnes konkrete holdepunkter for at strømmingen faktisk bidrar til økt engasjement og rekruttering, og at det samme formålet ikke kunne blitt oppnådd på mindre inngripende måter. Ren spekulasjon om effekten av strømming, er ikke tilstrekkelig for at økt rekruttering skal kunne utgjøre en berettiget interesse. Selv om strømming kan øke oppmerksomheten rundt klubben, kan det for eksempel stilles spørsmål ved om strømming også medfører et økt press, som igjen kan føre til økt frafall.

Redusering av uorganisert strømming. Ønsket om å begrense foreldre og andres strømming som skjer uorganisert og uten å etterleve personvernforordningens krav, oppgis også som en interesse bak organisert strømming. Her må det imidlertid foreligge konkrete holdepunkter for at den aktuelle strømmingen faktisk bidrar til mindre uorganisert strømming, og det kreves mer enn ren spekulasjon om effekten. Det finnes dessuten andre metoder å redusere uorganisert strømming på som er mindre inngripende, og dette formålet vil alene aldri kunne begrunne strømming.

Utøvernes interesse i å se sine egne prestasjoner. Dette vil som klar hovedregel ikke kunne være med på å begrunne strømming, ettersom en slik interesse kan ivaretas på mindre inngripende måter. For eksempel kan det bare gjøres opptak som er tilgengelig for enkeltutøvere, selv om også slik praksis har personvernmessige utfordringer.

Veier den berettigede interessen tyngre enn inngrepet i personvernet?

Dersom din organisasjon har identifisert at strømming er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse, må du foreta en interesseavveiing for å avgjøre om inngrepet i den enkeltes personvern veier tyngre enn virksomhetens berettigede interesse. Her må du veie den berettigede interessen strømmingen skal ivareta, opp mot hensynet til personvernet for de som filmes.

I vurderingen skal det særlig tas hensyn til at de som filmes er barn. Barn er mindre bevisste på hva en behandling av personopplysninger innebærer, hvilken risiko det kan medføre, og hvilke rettigheter de har. Barn har derfor et særlig vern etter personvernforordningen. Idrett er også lek, og barn bør generelt ha rett til å utfolde seg og utvikle seg fritt uten former for overvåking.

Her har vi listet opp en rekke forhold som kan ha betydning i interesseavveiingen ved strømming av idrettsarrangement for barn:

  1. Barnets alder. Jo yngre barnet er, desto sterkere er vernet i personvernforordningen. For strømming av idrettsarrangement vil det dermed kreves sterkere berettigede interesser for strømming desto yngre barna som filmes er. Alle barn har likevel et særlig vern etter personvernforordningen, slik at inngrep i personvernet vil veie tungt i interesseavveiingen også for de eldste barna.
  2. Nivået og profesjonaliteten på konkurransen. Hvorvidt utøverne har en rimelig forventning om å ikke filmes, vil ha betydning for vurderingen. For toppidretten i de øvre aldersklassene hvor profesjonaliteten øker, vil det kunne oppleves mindre overraskende for utøverne at aktiviteten strømmes eller filmes. I tillegg vil normalt den offentlige interessen i arrangementet øke i takt med nivået på idretten.
  3. Hvordan og for hvem strømmingen gjøres tilgjengelig. Inngrepet i personvernet vil være større dersom strømmingen gjøres åpent tilgjengelig for en ubegrenset krets, enn dersom det bare gjøres tilgjengelig for en lukket krets av familie og venner. Det må imidlertid uansett tas hensyn til risikoen for at opptak spres videre. En eventuell kontroll på hvem som har tilgang til å se strømmingen, må også være effektiv og reell dersom den skal kunne vektlegges i vurderingen.
  4. Hvor nærgående filmingen er. Hvordan filmingen utformes, vil også ha betydning for interesseavveiingen. Det vil normalt være mer inngripende for personvernet med nærgående filming av individer, enn rene oversiktsbilder av en idrettsbane.
  5. Idrettens karakter med tanke på bekledning. Enkelte idretter innebærer mindre bekledning enn andre. Dette gjelder for eksempel en del idretter som involverer vann. Filming av slike aktiviteter vil normalt være mer inngripende, og dette må tas hensyn til i vurderingen.
  6. Barn som lever med særlige beskyttelsestiltak. Flere hundre barn i Norge lever med strengt fortrolig adresse (kode 6), og enda flere lever med fortrolig adresse (kode 7). Dette er tiltak som iverksettes for trusselutsatte personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet, og er tiltak som du som behandlingsansvarlig som hovedregel ikke vil eller skal vite om. Strømming av idrettsarrangement har derfor en iboende risiko for at barn som lever med slike tiltak ikke kan delta i idretten, eller i verste fall at strømmingen av arrangementet kan utsette dem for fare dersom de deltar. Dette er risikoer du som behandlingsansvarlig må ta hensyn til i vurderingen, og som taler mot strømming.
  7. Restriksjoner for publikum. I perioder under koronapandemien var samfunnet delvis stengt ned, og det var ikke åpent for publikum å møte fysisk på arrangementer. Under slike forhold kan en berettiget interesse i å strømme ha mer vekt i interesseavveiingen.
  8. Fastmonterte kameraer på offentlige områder. Idrettsarrangementer skjer ofte på offentlig eiendom hvor mennesker ferdes eller oppholder seg på fritiden sin. Dersom strømmingen innebærer at det fastmontertes kameraer som peker mot offentlige områder eller idrettshaller som brukes av andre enn de som det er ønsket å filme, vil dette kunne gi en følelse av overvåking og oppleves som et inngrep i personvernet, også på tidspunkter der det ikke filmes. Risikoen dersom det skjer feil og det filmes på feil tidspunkt blir også større. Dette vil kunne ha betydning i vurderingen, og for å avhjelpe dette bør det iverksettes tiltak for å tydeliggjøre når kameraene filmer og ikke.
  9. Personvernfremmende tiltak. Dersom det er iverksatt tiltak for å bøte på personvernulemper, kan det tas hensyn til dette i interesseavveiingen. Dette kan for eksempel være tiltak for å forhindre strømming av uheldige hendelser. Ved idrett er det som regel alltid en risiko for at det kan oppstå situasjoner som du ikke ønsker skal kunne strømmes, for eksempel skader, fysisk krangling eller annet. Slike klipp kan også potensielt deles videre dersom de er gjort tilgjengelige gjennom strømmingen, og det kan få negative konsekvenser for de som er avbildet. Dersom du som behandlingsansvarlig har effektive tiltak for å forhindre at denne typen hendelser kommer med på strømmingen, kan det bidra til å redusere denne risikoen.
  10. Særlig om individuelle idretter. For individuelle idretter hvor typisk en eller to deltaker filmes samtidig, er det større fokus på enkeltpersoner, og strømming vil utgjøre et enda større inngrep i personvernet til de som filmes. For slike idretter bør det i stedet vurderes om det kan innhentes et gyldig samtykke til strømming.

Denne listen er bare ment som eksempler, og er ikke fullstendig. Det er du som behandlingsansvarlig som skal sørge for å ta hensyn til alle relevante momenter i avveiningen mellom interessen i å strømme og hensynet til personvern for de som filmes.

Eksempel 1

En idrettsklubb ønsker å strømme en lokal seriekamp i 16-årsklassen. Det er i praksis barnas venner og familie som har interesse i å se kampen, og kampen spilles i lokalområdet. Det vurderes at interessen i å strømme kampen ikke står i forhold til inngrepet i personvernet til de som filmes. Strømmingen kan derfor ikke baseres på dette behandlingsgrunnlaget.

Eksempel 2

Arrangøren av landets største fotballcup ønsker å strømme finalen i 16-årsklassen. Det er ingen barn som deltar som egentlig tilhører yngre aldersklasser, og det er betydelig offentlig interesse rundt finalen. Det filmes ikke mer enn nødvendig, og det er lagt inn en forsinkelse i sendingen for å kunne sikre at strømmingen kan skrus av dersom uheldige hendelser skulle oppstå. Det er også iverksatt andre personvernfremmende tiltak for å bøte på andre ulemper. Arrangøren vurderer at behandlingen er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som står i forhold til personvernkonsekvensene til de som filmes, og at strømmingen har behandlingsgrunnlag.

Oppsummert

På generelt grunnlag kan man altså si at inngrepet i personvernet ofte ikke vil stå i forhold til interessen i å strømme et idrettsarrangement for barn (altså utenfor toppidretten). I så fall kan ikke strømming av arrangementet bygge på dette behandlingsgrunnlaget.