Lokasjonsbasert befolkningsvarsling på SMS

Ekomloven, teleoperatørenes plikter og forholdet til myndigheter

Tjenester for lokasjonsbasert befolkningsvarsling via SMS i Norge tilbys i dag som hovedregel til offentlige myndigheter av kommersielle selskap. De kommersielle selskapene har igjen avtaler med teleoperatørene Telenor, Telia og ICE, som behandler lokaliseringsdata om sine respektive kunder. Tjenester for lokasjonsbasert befolkningsvarsling via SMS kan også tilbys av teleoperatørene direkte til statlige myndigheter.

Teleoperatørenes behandling av lokaliseringsdata er spesialregulert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med. Kommunikasjonsvernreglene i ekomloven pålegger blant annet teletilbyderne taushetsplikt om lokaliseringsdata, og de setter klare begrensninger på hvilke situasjoner hvor lokaliseringsdata kan behandles.

En utvelgelse av personer som befinner seg i et bestemt område, i den hensikt å sende en melding til dem med myndighetene som avsender, går som hovedregel lenger enn den behandlingen som er nødvendig for teleoperatørenes kommunikasjons- eller faktureringsformål. Dette konkluderte også en arbeidsgruppe ledet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med i 2011.

En slik behandling av lokaliseringsdata av teleoperatørene, krever derfor normalt samtykke fra mottakeren eller hjemmel i lov. Det finnes en hjemmel i ekomloven § 2-10 som pålegger teleoperatørene å formidle viktig melding fra statsmyndighet. Resten av denne veiledningen handler om befolkningsvarsling basert på denne formidlingsplikten.

Løsninger for lokasjonsbasert befolkningsvarsling på SMS som ikke har hjemmel i lov, må baseres på et samtykke gitt på forhånd av abonnenten.

Les om samtykke som behandlingsgrunnlag.