Retten til sletting gjør at du kan be en virksomhet om å slette personopplysninger om deg. I en digital verden hvor det kan være vanskelig å ha oversikt over hvordan dine personopplysninger spres, gir retten til sletting deg litt mer kontroll over hvem som behandler personopplysningene dine.
Denne rettigheten kalles også "retten til å bli glemt", men det er ikke en absolutt rett til å bli glemt. Du har rett til å be om at virksomheten skal slette personopplysningene dine, men det er ikke alltid at virksomheten faktisk må slette dem.
Med mindre et av unntakene gjelder (se lenger ned), kan du kreve sletting av opplysningene dine i følgende tilfeller:
En virksomhet kan ikke behandle personopplysningene dine lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet. Sagt på en annen måte, når det ikke lenger er nødvendig for virksomheten å behandle personopplysningene dine, skal de slettes.
Når en virksomhet behandler personopplysningene dine fordi du har gitt samtykke til det, har du når som helst rett til å trekke tilbake samtykket ditt.
Hvis du gjør det, har ikke virksomheten lenger lov til å behandle personopplysningene dine, og opplysningene må slettes. Du kan derfor kreve at personopplysningene dine skal slettes samtidig som du trekker tilbake samtykket.Når du har protestert på at en virksomhet behandler personopplysninger om deg, og fått gjennomslag for protesten, skal virksomheten slette personopplysningene dine.
Les mer om hva en protest er, og hvordan du kan protestere.
Hvis en virksomhet har behandlet personopplysninger om deg på en måte som er i strid med personvernregelverket, kan du kreve at den sletter personopplysningene dine. Personopplysningene dine er da sannsynligvis behandlet ulovlig.
Det mest aktuelle eksempelet på ulovlig behandling, er hvis virksomheten har samlet inn personopplysninger om deg uten å ha et gyldig behandlingsgrunnlag. Et samtykke er et eksempel på behandlingsgrunnlag.
Les mer om behandlingsgrunnlag.
Norske virksomheter er noen ganger pålagt å lagre personopplysninger i en viss tid. Disse påleggene står i forskjellige lover, og innebærer at virksomhetene ikke skal lagre personopplysningene lenger enn det som er fastsatt.
Noen ganger er norske virksomheter pålagt en eksplisitt sletteplikt hvor norsk lov sier at virksomheten skal slette personopplysninger innen en viss tid. Det er for eksempel en egen forskrift om e-post som gir arbeidsgivere en frist for å slette e-postkassen til en ansatt når vedkommende har sluttet i jobben sin. Det er også egne regler som krever at virksomheter som bruker kameraovervåking må slette opptakene etter en uke.
Hvis du er under 18 år og bruker sosiale medier, har du en særlig rett til å be om sletting. Dette er en rett som er spesielt aktuell for deg som ikke selv har bestemt at du skal være på sosiale medier, men hvor det er foreldrene dine som har opprettet en profil for deg. Dette er en rett som skal sikre deg kontroll over dine egne personopplysninger, selv om du er et barn.
Når du ber om sletting, skal virksomheten svare deg uten "ugrunnet opphold". Det vil si så raskt den kan, og senest innen en måned fra du ba om slettingen.
Du kan også kreve at søkemotorer slik som Google eller Bing sletter søketreff som kommer opp når noen søker på navnet ditt.
Det finnes situasjoner hvor du ikke har krav på at virksomheten skal slette personopplysningene dine. Formelt sier vi at det er unntak fra sletteplikten. Her er en oversikt over når du kan nektes sletting.
Personvernregelverket gjelder først og fremst for virksomheter og ikke privatpersoner.
Når en privatperson behandler personopplysninger om deg, for eksempel ved å ta bilde av deg, blir det gjort i en personlig og privat setting. I slike situasjoner gjelder ikke personvernregelverket. Dette betyr at privatpersoner som behandler personopplysningene dine i en privat setting, kan nekte å slette opplysninger om deg.
En privatpersoner må først respektere din rett til sletting hvis opplysningene er brukt i en setting som ikke er privat. Dette kan for eksempel være hvis en privatpersosn publiserer bilder av deg på internett uten ditt samtykke. Da har du rett til å kreve at personen sletter de bildene av deg som er blitt publisert.
Du kan bare få slettet i personopplysninger om deg selv, eventuelt om barna dine eller om noen du har fullmakt fra. Det betyr at virksomheten som du ber om sletting, kan kreve at du identifiserer deg. Dette for å sikre at du er den du sier at du er.
Ytringsfrihet er din rett til å ytre deg, formidle ideene dine, eller å velge å la være, mens informasjonsfriheten er din frihet til å motta andres ytringer. Dette er friheter som er spesielt vernet i det demokratiske samfunnet vårt.
Ytringsfriheten kommer til uttrykk på forskjellige måter, for eksempel gjennom journalistikk, i bøker og litteratur, gjennom kunstverk eller i forskning og akademia.
For deg og sletteplikten innebærer det at hvis en ytring om deg er vernet av ytringsfriheten, vil du ikke få gjennomslag for kravet om sletting. Du kan lese mer om journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære formål i en egen artikkel.
Dette er et unntak som bare gjelder hvis det å slette dine personopplysninger "i alvorlig grad" vil hindre virksomheten i å arkivere, forske eller utarbeide statistikk. Det skal en del til for at virksomheten kan si at det å slette opplysningene vil påvirke dem i "alvorlig grad". Det er også virksomheten som må bevise at dette er tilfelle. Personvernforordningen artikkel 89 understreker dessuten at disse typene behandling av personopplysninger, må ha tiltak og garantier for å ivareta personvernet til enkeltpersoner.
Norsk lov inneholder en rekke rettigheter du har som borger. Hvis du har krav på trygdeytelser eller helsehjelp, og det er nødvendig å behandle personopplysningene dine for at du skal få oppfylt disse rettighetene, skal ikke virksomheten slette personopplysningene dine.
Dette unntaket gjelder ikke bare dine personlige rettigheter. Hvis det er nødvendig for en virksomhet å behandle personopplysningene dine av hensyn til den generelle folkehelsen, skal ikke personopplysningene dine slettes. Hensynet til den generelle folkehelsen kan høres litt vagt ut, men det kan for eksempel være snakk om de tiltakene som myndighetene tar for å beskytte oss alle i en pandemi.
Hvis virksomheten trenger å behandle personopplysningene dine fordi de har blitt eller risikerer å bli saksøkt eller klagd på, kan du nektes sletting.
Når virksomheten har slettet personopplysningene dine, skal den varsle om slettingen til andre virksomheter som personopplysningene dine er blitt delt. Dette skal sikre at personopplysningene dine blir slettet også der.
Denne rettigheten er særlig aktuell når du ber om sletting hos en virksomhet som samler personopplysninger i registre, som de så deler med flere andre virksomheter. Folkeregisteret, som administreres av Skatteetate, er et eksempel på dette.
Når du ber om sletting, kan du samtidig spørre virksomheten om hvem personopplysningene dine er blitt delt med, og om disse virksomhetene er blitt varslet.