Du kan kreve at en virksomhet som behandler personopplysningene dine skal rette dem hvis de er feil. Du kan både be virksomheten korrigere personopplysningene dine og du kan be dem legge til flere og korrekte opplysninger. Du har altså både en rett til retting og til supplering.
Du har en rett til retting når en virksomhet behandler personopplysninger om deg som er feil. Hvis du ber virksomheten om å rette personopplysninger, skal de slette de opprinnelige opplysningene om deg, og erstatter dem med de nye og riktige opplysningene.
Dette er en rettighet som passer best når de opplysningene som virksomheten behandler om deg objektivt sett er feil.
Du mottar en melding i Digipost om at kontoen din skal stenges fordi du er død. Det viser seg at en person med veldig likt fødsel- og personnummer som deg har gått bort, og ved en feil registrerte en lege på sykehuset deg som død i Folkeregisteret.
Du tar kontakt med Skatteetaten som administrerer Folkeregisteret og ber dem rette statusen din som død tilbake til levende.
Retten til supplering betyr at virksomheten skal legge til flere personopplysninger om deg enn de som allerede er lagret. Du kan for eksempel be om dette hvis de personopplysningene som virksomheten behandler om deg ikke er objektive opplysninger som kan verifiseres, men subjektive vurderinger om deg.
Eksempel 1
Du lever på et lite sted, og har fått høre at en person du gikk i klasse med på videregående og som jobber i den lokale sparebanken, har skrevet et internt notat om deg. Du har nemlig gjort den litt overvektige katten din Mons til en influenser på sosiale medier. Nå tjener du penger for å annonsere for kattemat i kanalene hans, og den tidligere klassekameraten din skal ha skrevet i et notat om deg da du søkte lån for noen år siden at du var en "useriøs person" fordi du tjente penger på denne måten.
Du ber om innsyn i personopplysningene dine, og dette notatet følger med. Det er et referat fra et møte hvor de ansatte i banken tok stilling til om du skulle få lån. Uttalelsen om at du er en useriøs person var noe din tidligere klassekamerat sa i møtet.
Du er åpenbart uenig, men isolert sett stemmer det at disse tingene om deg ble sagt, så du kan ikke kreve at saksdokumentet rettes. Du kan derimot kreve å få bruke retten til supplering for å supplere referatet med informasjon om at det å være en katteinfluenser er en jobb på lik linje med andre jobber. Du betaler tross alt skatt, noe som gjør deg til en like seriøs person som andre arbeidstakere.
Eksempel 2
Ifølge fastlegens dataprogram tilhører du gruppen med størst sjanse for hjertesykdommer. Programmet har bare lagt vekt på sykdomshistorikken i familien. Selv om du aldri får hjertesykdommer, betyr det ikke at profilen din er uriktig. Dette dataprogrammet uttrykker bare en statistisk sannsynlighet.
Du er derimot en person som lever ekstremt sunt. Du har tatt mange grep for å leve et liv hvor du reduserer risikoen for hjertesykdommer, nettopp fordi så mange i familien din har slitt med dette. Derfor går du til en annen lege og får en ny vurdering som tar hensyn til hvordan du lever livet ditt, og ikke bare familiehistorikken din. Du kan da bruke retten til supplering for å legge til denne nye vurderingen i fastlegens profil i pasientjournalen din.
For at du skal ha rett til retting, må personopplysningene som virksomheten har lagret om deg objektivt sett være feil. Når du tar kontakt med en virksomhet for å be om retting, må du derfor sannsynliggjøre hva som er uriktig og hva som korrekt. Det betyr at virksomheten kan kreve at du beviser at opplysningene som de behandler om deg er feil.
Hvis virksomheten har skrevet navnet ditt feil, kan du for eksempel bevise riktig stavemåte ved at du viser dem passet ditt hvor navnet ditt er stavet korrekt.
Virksomheten skal rette personopplysningene dine "uten ugrunnet opphold". Det vil si så raskt de kan og normalt senest innen én måned fra du tok kontakt med dem.
De har også plikt til å legge til rette for at du skal få ivaretatt rettighetene dine.
Når virksomheten har rettet personopplysningene dine, skal de normalt varsle andre virksomheter som de har delt personopplysningene dine med om at de er rettet. Dette er noe de skal gjøre for å sikre at opplysningene blir rettet også hos de andre virksomhetene som de har delt dem med.
Denne rettigheten er særlig aktuell når du ber om retting hos en virksomhet som samler personopplysninger i registre, som de så deler med flere andre virksomheter. Folkeregisteret som administreres av Skatteetaten er et eksempel på dette.
Når du ber om retting, kan du samtidig spørre virksomheten om hvem de har delt personopplysningene dine med, og om de har varslet disse om rettingen.
Når en privatperson behandler personopplysninger om deg, for eksempel ved å ta bilde av deg, gjøres det i en personlig og privat setting. I slike situasjoner gjelder ikke personvernregelverket.
Dette betyr at du kan nektes retting fra privatpersoner som behandler personopplysningene dine i en privat sammenheng.
En privatperson trenger først å respektere din rett til retting hvis personopplysningene dine brukes i en sammenheng som ikke er privat. Dette kan for eksempel være hvis informasjon om deg publiseres på internett uten ditt samtykke. Da vil du kunne be om retting av de personopplysningene om deg som er feil og som personen har publisert.
Du har bare rett til retting i personopplysninger om deg selv. Det betyr at virksomheten som du ber om innsyn hos, kan kreve at du identifiserer deg før du får rettet personopplysningene dine. Dette er for å sikre at du er den du sier at du er. Dersom virksomheten er i tvil om at det faktisk er dine personopplysninger, kan de nekte deg innsyn.