Rett til retting

Rett til retting

Dersom du mener en virksomhet behandler opplysninger om deg som er uriktige, kan du kreve at de rettes eller suppleres av tilleggsopplysninger.

Dersom du oppdager, for eksempel etter å ha benyttet retten din til innsyn, at en virksomhet behandler opplysninger om deg som er uriktige, kan du kreve retting (jf. personvernforordningen artikkel 16). Du må kunne sannsynliggjøre at opplysningene er uriktige og hva som er korrekt.

Virksomheten skal utføre retting uten ugrunnet opphold og normalt senest innen én måned.

Eksempel

En virksomhet har forvekslet deg med en annen person. Så snart virksomheten blir oppmerksom på feilen, har den plikt til å rette den.

Det finnes mange tilfeller der retting ikke er praktisk mulig, eller der opplysningene er korrekte, men gir et uriktig inntrykk. I slike tilfeller kan du kreve at opplysningene suppleres. På denne måten kan andre som leser opplysningene få et helhetlig bilde av situasjonen.

Eksempler

  1. Ifølge et saksdokument har noen kommet med en ytring om deg. Ytringen er feilaktig. Det er isolert sett korrekt at noen har sagt disse tingene om deg, så du kan ikke kreve at saksdokumentet rettes. Du kan imidlertid kreve å få legge frem tilleggsdokumentasjon som tilbakeviser påstanden.
  2. Ifølge fastlegens dataprogram tilhører du gruppen med størst sjanse for hjertesykdommer. Selv om du aldri får hjertesykdommer, betyr det ikke nødvendigvis at profilen er uriktig, for den uttrykker bare en statistisk sannsynlighet. Du kan imidlertid gå til en annen lege og få en ny vurdering. Denne vurderingen kan supplere fastlegens profil i pasientjournalen din.

Dersom personopplysningene dine har blitt rettet og virksomheten på et tidligere tidspunkt har levert ut opplysningene dine til noen andre, har virksomheten normalt plikt til å si fra til mottakeren eller mottakerne om rettingen. Du har også rett til å få vite hvem som har mottatt opplysningene.

21