Rett til begrensning

I noen tilfeller kan du be om at behandlingen av personopplysningene dine begrenses. I så fall kan personopplysningene dine lagres, men ikke brukes til noe.

I følgende situasjoner kan du kreve begrensning av behandling av personopplysninger (jf. personvernforordningen artikkel 18):

  • Du mener opplysningene lagret om deg er feilaktige. Mens den behandlingsansvarlige kontrollerer opplysningene, kan behandlingen begrenses i en periode.
  • Du har brukt din rett til å protestere, og virksomheten holder på å avgjøre om innsigelsen din skal tas til følge.

Du kan også bruke retten til begrensning for å hindre at personopplysningene dine slettes. Det gjelder i disse tilfellene:

  • Personopplysninger behandles ulovlig og skal slettes, men du ønsker at bruken av dem begrenses i stedet for at de slettes.
  • Virksomheten skal slette opplysningene fordi de ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for. Du har behov for opplysningene for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav og ønsker derfor at de lagres.

Når behandlingen av personopplysninger er begrenset, skal virksomheten lagre opplysningene, men ikke bruke dem til noe uten ditt samtykke. Det finnes noen få unntak, blant annet dersom virksomheten trenger opplysningene for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav eller for å verne en annen persons rettigheter. Det kan også være nødvendig å behandle personopplysningene for viktige, allmenne interesser, men denne typen behandling vil som regel ha hjemmel i lov.

Virksomheten skal sørge for begrensning uten ugrunnet opphold og normalt senest innen én måned.

Du skal alltid få beskjed før en begrensning heves.

Eksempel på metoder for å begrense en behandling:

  • Utvalgte opplysninger flyttes midlertidig til et annet behandlingssystem.
  • Utvalgte opplysninger gjøres utilgjengelige for brukere.
  • Offentlige opplysninger fjernes fra et nettsted.
21