Klager og henvendelser til Datatilsynet

Klager

Hvis enkeltpersoner opplever det de mener er et brudd på personvernregelverket, kan de sende en klage til Datatilsynet. Alle brudd blir ikke klaget inn, og innsikten vår på området er derfor ikke nødvendigvis dekkende, men sakene gir likevel relevant kunnskap og indikasjoner om viktige trender å følge med på.

I løpet av 2021 fattet Datatilsynet flere vedtak som gjaldt overvåking og kontroll av ansattes digitale arbeidsverktøy på bakgrunn av innsendte klager. Mange av disse handlet om innsyn i ansattes e-post og førte til betydelige overtredelsesgebyr:

• En virksomhet fikk overtredelsesgebyr for innsyn i en tidligere ansatts e-post. Arbeidsgiveren hadde byttet passord og logget seg inn i den ansattes e-post hver dag i en periode på seks uker etter opphør av arbeidsforholdet. 
• Datatilsynet fattet også to vedtak som gjaldt automatisk videresending av innkommende e-post. I den ene saken ba arbeidsgiveren om at den ansatte skulle sette på automatisk videresending fra egen e-post til en felles e-postkasse i virksomheten. Vi konkluderte med at virksomheten blant annet manglet rettslig grunnlag for videresendingen, og den fikk et pålegg om å betale 250 000 kroner i overtredelsesgebyr. I den andre saken ble den automatiske videresendingen aktivert i forbindelse med en arbeidstakers sykefravær, og varte i over en måned. På bakgrunn av dette måtte virksomheten utbedre de skriftlige rutinene for innsyn i e-postkasse, samt betale et overtredelsesgebyr på 400 000 kroner for den ulovlige videresendingen.
• I tillegg ble det gitt kritikk (irettesettelse) til en virksomhet etter at det var gjort innsyn i e-posten til en tidligere styreleder uten å gi informasjon om innsynet.  
• En annen virksomhet fikk overtredelsesgebyr fordi arbeidsgiveren ulovlig hadde lagret og brukt ansattes IP-adresse. Bakgrunnen for saken var en klage fra en tidligere ansatt som fikk IP-adressen sin lagret i et elektronisk kommunikasjonssystem. IP-adressen ble senere brukt for å etterforske den ansatte for illojal opptreden.

Disse sakene viser noen eksempler på hva slags digital overvåking arbeidstakere opplever. Datatilsynet erfarer at det er en høy terskel for arbeidstakere å sende klage på en arbeidsgiver man fremdeles jobber for. Dette kan være fordi arbeidstakeren er bekymret for represalier eller at de ikke er kjent med personvernregelverket. Manglende kunnskap om hvilke kontrolltiltak arbeidsgiveren har innført, gjør det også vanskelig å sende inn en klage. I tillegg vil også manglende kunnskap om egne personvernrettigheter være en faktor. Tidligere undersøkelser (personvernundersøkelsen 2019/2020) har vist at mange ikke er kjent med rettighetene de har.

Datatilsynet har per i dag ikke fattet vedtak i saker som gjelder bruk av spesifikk programvare som overvåker eller kontrollerer arbeidstakere.

Henvendelser til Datatilsynets veiledningstjeneste

Veiledningstjenesten vår er et viktig lavterskeltilbud for enkeltpersoner og virksomheter som har spørsmål om personvern og regelverket. I løpet av 2021 mottok tjenesten 5 911 henvendelser, hvorav 27 prosent gjaldt spørsmål om arbeidsliv. Flere av disse henvendelsene  handlet om overvåking og kontroll av ansattes digitale aktiviteter.

De som ringte inn fortalte for eksempel at arbeidsgivere innførte kontrolltiltak i forbindelse med økt bruk av hjemmekontor. Vi fikk høre eksempler på at arbeidstakere ble pålagt å ha på kamera hele arbeidsdagen eller i møter for å kunne kontrollere arbeidstakernes arbeidsinnsats eller tilstedeværelse. Det ble også fortalt om arbeidsgivere som hadde løpende innsyn i e-post. Vi fikk også lignende henvendelser fra studenter som opplevde å bli pålagt å ha på kamera under forelesninger eller seminarer. I løpet av 2021 mottok Datatilsynet også over 126 henvendelser om lydopptak av samtaler i arbeidslivet.