Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring.

- Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon, og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier direktør Bjørn Erik Thon.

«Tilrettelagt innhenting er overvåking»

Datatilsynet støtter i utgangspunktet forslaget om at det gis en særskilt lov om behandling av personopplysninger på dette området. Men når det gjelder metoden «tilrettelagt innhenting», av mange omtalt som digitalt grenseforsvar, er Datatilsynets vurdering at det ikke bør gjennomføres.

- Det er vår klare anbefaling at regjeringen ikke går videre med forslaget, understreker Thon.

Tilrettelagt innhenting innebærer innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske landegrensen. Hovedformålet er at Etterretningstjenesten skal kunne gjøre søk i de lagrede dataene som er hentet inn. Lagring av metadata vil være den mest sentrale komponenten i den foreslåtte løsningen. Metadata inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analysers på en systematisk måte.

Nedkjølingseffekt

Selv om Etterretningstjenestens arbeid er rettet mot utenlandske trusler, vil tiltaket ramme de fleste brukere av telefoni og internett i Norge. Norsk datatrafikk går inn og ut av landet, uavhengig av om kommunikasjonen er mellom personer som begge oppholder seg i Norge. Tiltaket innebærer derfor i praksis overvåking av oss alle.

- En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag, og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere. Jeg synes departementet undervurderer farene ved dette, sier Thon.

Nedkjølingseffekten i tilknytning til overvåkning av kommunikasjonsdata er påvist i flere studier og lagt til grunn i en rekke avgjørelser av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Likevel gir høringsnotatet inntrykk av at dette ikke er noe å bekymre seg over. Høringsnotatet bærer for øvrig preg av det i liten grad er sett hen til konsekvensene av forslaget for samfunnet som helhet.

- Det er kritikkverdig at det ikke er nedsatt en personvernkommisjon før det kanskje mest alvorlige angrepet på personvernet noen gang skal behandles, sier Thon.

I strid med Grunnloven og menneskerettighetene

Etter Datatilsynets syn er ikke lovforslaget i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og mener derfor at det ikke kan vedtas i sin nåværende form.

I høringsnotatet peker Datatilsynet blant annet på mange uklarheter i lovforslaget og svakheter ved forslagets kontrollmekanismer, som innebærer forutgående domstolskontroll, løpende kontroll og etterkontroll.

- Når man tar alt i betraktning, er det vanskelig å se at kontrollmekanismene, enkeltvis eller i sin helhet, er gode nok til å motvirke potensiell misbruk, avslutter Thon.

Datatilsynet fører ikke kontroll med Etterretningstjenesten, men vurderer lovforslaget i egenskap av sin ombudsrolle. En av Datatilsynets oppgaver er å identifisere farer for personvernet i samfunnet, og å gi råd om hvordan farene kan unngås eller begrenses.

Les høringsforslaget og alle høringssvarene (regjeringen.no)

Last ned

Høringsuttalelse- Datatilsynet - Ny lov om etterretningstjenesten (pdf)

Debatt og frokostseminar:
Ny etterretningslov - er det dette vi vil ha?

Onsdag 6. februar inviterte Den norske dataforening og Datatilsynet til seminar om høringsforslaget. I tillegg til en paneldebatt ble det holdt innlegg av direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, advokat og partner i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS og leder av DNDs IT-Politiske Råd, Arve Føyen, og nestleder i Elektronisk Forpost Norge, Bjørn Remseth. 
Se seminaret i opptak på Dataforeningens hjemmeside.