Klart nei til digitalt grenseforsvar

Digitalt grenseforsvar kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Datatilsynet mener det er stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre formål og av andre myndigheter enn E-tjenesten.

Konklusjonen i Datatilsynets høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon, og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon som Lysne II-utvalget legger opp til, blir så omfattende at forslaget ikke kan gjennomføres.

– Tiltaket slik det er foreslått er alt for omfattende, og kan etter vårt syn ikke lovlig innføres, sier direktør Bjørn Erik Thon.

I strid med menneskerettighetene og Grunnloven

Forslaget krenker etter Datatilsynets syn både enkeltmenneskers personvern og rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven. Dette synet ble bekreftet i desember 2016, da EU-domstolen slo fast at generell innsamling og lagring av kommunikasjonsopplysninger om en ubegrenset krets av personer, er i strid med menneskerettighetene.

­At andre land har lignende løsninger endrer ikke på dette, og kan ikke brukes som argument for et slikt tiltak.

Rokker ved grunnleggende verdier

– Tiltaket er svært inngripende i vår private sfære og vår frihet til å tilegne oss informasjon, knytte vennskap og være et sosialt menneske i en stadig mer internettbasert verden, understreker direktør Bjørn Erik Thon.

Han mener det er svært uheldig at vi alle vil havne under lupen, fullstendig løsrevet fra mistanke og individuelle sikkerhetsbekymringer.

– Jeg er særlig opptatt av de annerledes tenkende, opprørerne, de lovlige avvikerne, de med en annen seksuell legning eller politisk oppfatning. For ikke å snakke om advokater, journalister, varslere og kilder, som har et særlig behov for absolutt anonymitet, sier han.

Lite målrettet

Utvalgets forslag evner etter Datatilsynets mening ikke å målrette datainnsamlingen i tilstrekkelig grad. Mengden av opplysninger som vil bli samlet inn, må antas å bli enorm og opplysningene vil i stor grad være om personer som ikke utgjør og aldri vil utgjøre en trussel mot samfunnet. Metadata forteller mer enn hva mange er klar over, særlig over tid, og denne innsamlingen som nå foreslås er mye mer enn metadata. De hemmelige tjenestene vil slik besitte voldsomme mengder informasjon om sine borgeres kommunikasjon.

Informasjonen som vil bli samlet inn, vil dessuten være svært nyttig for andre aktører på justis- og sikkerhetsfeltet, slik som for eksempel i straffesaker. Datatilsynet er derfor også bekymret for formålsutglidning. Tiltaket vil slik, med stor sannsynlighet, kunne bli enda mer inngripende enn man først antok.

Les mer

Les hele høringsuttalelsen fra Datatilsynet til Forsvarsdepartementet (pdf)

Les rapporten som ble sendt på høring og andre høringssvar som har kommet inn (regjeringen.no)

Digitalt grenseforsvar kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere

Bilde av Bjørn Erik Thon

Datatilsynet mener det er stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre formål og av andre myndigheter enn E-tjenesten. Vi sier derfor et klart nei til forslaget om digitalt grenseforsvar.