Mange politiske partier sender ut målrettede politiske budskap i forbindelse med valg. Slik målretting vil ofte bygge på personopplysninger (som for eksempel alder, kjønn og bosted) for å nå ønsket publikum, og gjøres gjerne gjennom sosiale medier og husbesøk, eller ved ringe- eller SMS-kampanjer.
Målretting av politiske budskap er ikke nødvendigvis ulovlig eller problematisk, men personvernregelverket setter klare krav til at det gjøres på en måte som ivaretar den enkeltes rett til personvern.
Krav til politiske partier
Vi vil fremheve noen av kravene som generelt skal ivaretas ved målretting av politiske budskap:
- Behandling av personopplysninger må skje i tråd med personvernprinsippene. Dette innebærer at behandlingen må være lovlig, rettferdig og gjennomsiktig.
- Partiene må være åpne om hvordan personopplysningene blir brukt. De må informere godt om hvilke opplysninger som samles inn, hvor opplysningene er samlet inn fra, for hvilke formål de er samlet inn og hvilke tredjeparter som har tilgang til informasjonen. Målretting av politiske budskap uten informasjon om hvilke opplysninger som ligger til grunn for målrettingen, kan være ulovlig.
- Bruk av telefonnummer og opplysninger om alder og bosted for utsendelse av politiske budskap på SMS, krever et rettslig grunnlag for å være lovlig. Det må vurderes om utsendelsen er nødvendig for formålet, og i så fall om interessen bak utsendelsen veier tyngre enn inngrepet i personvernet til de som mottar meldingen. Det er det politiske partiet som er ansvarlig for å gjøre denne vurderingen.
- Det er i utgangspunktet forbudt å bruke opplysninger om den politisk oppfatningen til ikke-medlemmer uten gyldig samtykke. Politisk oppfatning er definert som en «særlig kategori» av personopplysninger i personvernregelverket. Dette omfatter også profilering og analyser som er knyttet til hva individuelle velgere sannsynligvis vil stemme.
- Inngående mikromålretting av budskap som er knyttet til enkeltpersoners sinnstilstand eller svakheter, kan bryte personvernprinsippene og i så fall være ulovlig.
- Partiene bør ikke registrere personopplysninger om velgere de har vært i kontakt med uten at de har fått et informert samtykke eller annet rettslig grunnlag.
- Partiene må ha kontroll på tredjeparter. Det betyr at de må ha databehandleravtaler i de tilfellene der andre behandler personopplysninger på deres vegne, som for eksempel ved identifisering av velgere som partiene vil nå ut til.
- Partiene må begrense innsamlingen og bruken av personopplysninger til det som er nødvendig for å nå formålet. Dette kalles dataminimering. Det betyr at hvis et parti skal nå en bestemt velgergruppe, må de ikke samle inn mer opplysninger om den gruppen enn det som er nødvendig for å målrette budskapet.
Mange av partiene har personvernombud som skal styrke partienes kompetanse om personvern, og være kontaktperson for publikum ved personvernspørsmål. Dersom dere har spørsmål om partienes bruk av personopplysninger, anbefaler vi at dere kontakter partiene eller deres personvernombud direkte.
Oversikt over registrerte personvernombud med kontaktinformasjon
Journalistiske formål
Vi gjør oppmerksom på at for behandling av personopplysninger for journalistiske formål, kan det gjøres unntak fra regler i personvernregelverket så langt det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet.
Les mer om personvern og ytrings- og informasjonsfrihet.
