Veien videre
Kunstig intelligens har i lengre tid vært i bruk innenfor biomedisinsk og klinisk forskning, men lite brukt i klinisk pasientbehandling. I dette prosjektet har vi forsøkt å utrede aktuelle personvernhensyn og risiko ved bruk av KI i pasientbehandling.
Vi har fokusert på KI brukt som klinisk beslutningsstøtte, og er av den oppfatning at fullt autonome KI-systemer uten menneskelig innblanding vil kreve videre utredning.
En av hovedkonklusjonene er at KI som beslutningsstøtte i klinikken i dette tilfellet ikke stiller seg vesentlig annerledes enn dagens bruk av eksisterende prosedyrer eller medisinsk teknisk utstyr (MTU). Det må imidlertid stilles samme kvalitetskrav til KI-systemene som andre prosedyrer eller MTU. Såfremt man i tillegg sørger for å oppfylle kravene til personvern, informasjon, samtykke, innsyn i egne helsedata og rett til å medvirke til egen behandling, åpner dette opp for nye verktøy i klinikken som baserer seg på KI og som ivaretar personvernet til pasientene på en god måte. Dette kan være algoritmer som implementeres via tredjepartsløsninger, eller ved hjelp av sykehusets egne ressurser.
Potensialet ved bruk av KI i helsetjenesten er stort, og dette prosjektet har kun belyst en enkelt applikasjon der KI kan være til nytte. Bruk av KI kan være nyttig innenfor klinisk beslutningsstøtte, ressursplanlegging, rapportering eller forebygging av uønskede hendelser. Systemer med KI kan være mer eller mindre usynlige algoritmer for overvåking av sykehusdriften, der helsepersonell eller ulike enheter får tilgang til informasjon av interesse ved behov, som kan brukes aktivt inn i en forbedret pasientbehandling. Dette kan bidra til en ytterligere forbedret helsetjeneste, med potensielt mindre press på de ansatte ved at KI hjelper til med beslutningstøtte og strukturering av komplekse datavariabler.