Helse Bergen, sluttrapport: Kunstig intelligens i oppfølging av sårbare pasienter

Om prosjektet

Et fåtall pasienter står for store deler av ressursbruken i helsetjenesten. I Helse Bergen HF står 10% av pasientene for over halvparten av liggedøgnene (53%) og har hyppige reinnleggelser. 

Tilsvarende forhold er også dokumentert andre steder i Norge og verden. På tross av denne kjente kunnskapen, er det lite som er gjort for å forebygge reinnleggelser. 

Les mer om storbrukere av somatiske spesialisthelsetjenester i denne rapporten fra Helse Bergen (pdf)

Reinnleggelse

Reinnleggelse er definert som å bli innlagt for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter forrige utskriving fra sykehus.

En studie har vist at det kan være mulig, basert på rutinedata, å forutsi og identifisere hvilken gruppe pasienter som har høyest risiko for hyppige reinnleggelser. Det viser seg at en slik modell treffer godt på gruppenivå, men i lavere grad på individnivå.

Studien publisert i Lancet i 2018 finnes på pubmed.gov (ekstern lenke)

Helse Bergen HF ønsker i dette prosjektet å undersøke om det likevel er mulig på individnivå å forutsi hvilke konkrete pasienter som med stor sannsynlighet vil bli reinnlagt. Det kan gi et godt grunnlag for å sette i verk forebyggende tiltak, og forhåpentligvis gi færre belastende sykehusopphold og en bedre ressursbruk i helsetjenesten.

For å kunne predikere hvilke pasienter som med stor sannsynlighet vil bli reinnlagt, ønsker Helse Bergen HF å teste ut en totrinnsmodell.

I trinn 1 ønsker Helse Bergen HF å etablere et automatisert varslingssystem for pasienter med høy sannsynlighet for reinnleggelse. Prediksjonen skal gjøres automatisk og utføres ved hjelp av kunstig intelligens, som baserer seg på tidligere innleggelseshistorikk som fremkommer i standardiserte datavariabler fra foretakets elektroniske pasientjournal. Resultatet er tilgjengelig idet pasienten ankommer akuttmottak.

I trinn 2 er målet at personell i sykehus og eventuelt kommunehelsetjeneste, basert på den automatiske predisjonen og eget skjønn, skal skåre pasienten ut fra funksjonsnivå/skrøpelighet og iverksette forebyggende tiltak for de enkeltpasientene som trenger dette.

Skrøpelighetsskår

Skrøpelighetsskår er en tallmessig vurdering av pasientens funksjonsnivå basert på pasientens innleggelseshistorikk og legens eget skjønn.

Se også "Måling av skrøpelighet - når, hvorfor og hvordan?" på Tidsskriftet for Den norske legeforening. (ekstern lenke)

Helse Bergen HF ønsker å utvikle en enkel og brukervennlig løsning for identifikasjon av risikopasienter basert på prediksjonen i trinn 1 og skrøpelighetsskåren i trinn 2. Resultatet av predikasjonen skal integreres i og sammenstilles med eksisterende journal-/fagsystem.

Totrinnsmodellen som testes ut vil relativt enkelt kunne deles og gjenbrukes i andre sykehus. Det skyldes at alle sykehus i Norge har velstrukturerte tabelldata tilgjengelig for hver pasient gjennom data som hentes fra sykehusenes elektroniske pasientjournaler og rapporteres videre til Norsk pasientregister (NPR). Disse dataene inneholder informasjon om tidligere sykehusopphold med datavariabler knyttet til kjønn, alder, dato for innleggelser, hoved- og bidiagnoser m.m.

Den kliniske skåringen gjør at pasienten kan fanges opp på et så tidlig tidspunkt som mulig og tilbys et mer tilpasset behandlingsløp med innsats og oppfølging fra for eksempel et pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT). Slike team, hvor pasientene får et koordinert og helhetlig tjenestetilbud gitt av et tverrfaglig team fra kommune og sykehus, har vært testet ut i andre helseforetak med gode resultater. Det har blant annet redusert dødeligheten for eldre og multisyke pasienter, samtidig som det har redusert antallet øyeblikkelig-hjelp-innleggelser og liggedøgn i sykehuset.

Les også artikkelen "Flere pasienter lever bedre med nytt tilbud" på forskning.no 

Prosjektets nytteverdi er koblet opp mot to hovedpunkter:

  1. Pasienten vil kunne bli tatt bedre vare på og kan unngå reinnleggelser og få redusert antall liggedøgn på sykehus.
  2. Helseforetaket vil kunne redusere antallet liggedøgn for storbrukere og i større grad kunne anvende ressursene til bedre persontilpasset oppfølging av denne pasientgruppen i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Dette vil også vil kunne avhjelpe oppfølgingen i kommunen og dermed bidra til en mer hensiktsmessig bruk av samfunnets ressurser.