EES har som formål å sikre en mer effektiv grensekontrollprosess og å forebygge, oppdage eller etterforske terror og annen alvorlig kriminalitet. EES erstatter fysisk stempling av pass i grensekontrollen. Systemet beregner automatisk hvor lenge du sin tredjelandsborger har lov til å oppholde deg i Schengen-området og varsler medlemslandene når denne perioden er over.
En tredjelandsborger er en person som ikke er borger av et EU- eller EØS-land.
Grensekontrollmyndigheter, immigrasjonsmyndigheter og politimyndigheter er blant instansene som har tilgang til personopplysningene dine i EES. EES kommuniserer også med visuminformasjonssystemet VIS.
Systemet tas i bruk trinnvis fra 12. oktober og skal være fullt implementert i Schengen-området i løpet av april 2026
EES-regelverket og personvern
EES er etablert gjennom Europaparlaments og -rådsforordning (EU) 2017/2226 om etableringen av inn- og utreisesystemet (EES). EES-forordningen er gjennomført i norsk rett i grenseloven § 8 første ledd nr. 2, med utfyllende bestemmelser i grenseforskriften kap. 5A.
Behandling av personopplysningene dine i EES skal skje i samsvar med EUs personvernlovgivning. Det finnes også særskilte bestemmelser i EES-forordningen som sier noe om hvilke personopplysninger som kan behandles, hvilke myndigheter som kan gis tilgang, hvilke rettigheter du har og tilsyn med systemet.
Hvilke personopplysninger om deg kan registreres i EES?
I EES registreres opplysninger om deg som kommer fra land utenfor Schengen-området og som reiser visumfritt eller har fått innvilget visum for korttidsopphold (ikke mer enn 90 dager innenfor en periode på 180 dager). Enkelte grupper reisende er unntatt registrering etter EES-forordningens artikkel 2.
Systemet vil ikke registrere opplysninger om deg som er statsborger i et land i Schengen, herunder deg som er norsk statsborger.
Opplysningene som registreres ved inn- og utreise reguleres i EES-forordningen artikkel 16-18:
- Personalia
- Opplysninger om reisedokument
- Ansiktsfoto
- Fingeravtrykk (unntatt for barn under 12 år og personer som av fysiske årsaker ikke kan avgi fingeravtrykk)
- Opplysninger om grensepassering
- Status i henhold til direktiv 2004/38/EC eller forordning (EU) No 1030/2002
- Visuminformasjon
Hvor lenge blir opplysninger om deg lagret i EES?
EES-forordningen angir hvor lenge opplysninger om deg kan lagres i systemet. Opplysningene skal slettes automatisk etter endt lagringsperiode, som definert under:
- Opplysninger om inn- og utreise og nektet innreise lagres i tre år etter datoen for utreise eller innreisenekt.
- Individuelle saksmapper lagres i tre år og én dag etter datoen for siste registrering av utreise eller registrering om nektet innreise.
- Dersom det ikke er registrert noen utreise etter utløpsdatoen for det gyldige oppholdet, skal opplysningene lagres i fem år etter utløpsdatoen.
Hvilke rettigheter har du som registrert i EES?
Personvernforordningen gjelder som regel ved behandling av personopplysninger i EES. Den gir deg som er registrert i EES rett til informasjon, innsyn, retting, sletting og begrensning av behandling. Du kan bruke disse rettighetene overfor den ansvarlige myndigheten, som må svare innen 45 dager. Politidirektoratet (POD) er ansvarlig for behandling av personopplysninger i EES i Norge.
Du finner mer informasjon på politiets nettsider (politiet.no).
Når andre rettshåndhevende myndigheter i politiet enn POD behandler opplysninger om deg for politimessige formål gjelder ikke personvernforordningen. Da gjelder direktiv (EU) 2016/680, som er gjennomført i norsk rett i politiregisterloven og -forskriften.
Datatilsynets rolle og oppgaver etter EES-forordningen
Som nasjonal tilsynsmyndighet skal vi føre tilsyn med norske myndigheters behandling av personopplysninger i EES.
Vi skal gi råd til deg som er registrert i systenet om hvordan du kan rette, supplere og slette personopplysninger eller begrense behandlingen av slike opplysninger i henhold til reglene i personvernforordningen.
Du kan klage til oss dersom du mener at personopplysningene dine er behandlet i strid med regelverket.
Hvis du klager til oss uten å ha henvendt deg til den behandlingsansvarlige, vil vi normalt be deg kontakte den relevante myndigheten først.
For behandling av personopplysninger foretatt av rettshåndhevende myndigheter gjelder politiregisterloven kap. 10 (lovdata.no).
Klage på Datatilsynets vedtak og andre rettsmidler
Du kan klage på vedtakene våre til Personvernnemnda. Dette følger av reglene i personopplysningsloven § 22 og forvaltningsloven kapittel VI.
Du kan også klage på vedtak etter politiregisterloven § 60 første ledd til Personvernnemnda.
Uavhengig av muligheten til å klage til Datatilsynet kan du anlegge sivilrettslig søksmål for å gjøre rettigheter etter personopplysningsloven og personvernforordningen eller politiregisterloven gjeldende. Denne retten fremgår også av EES-forordningen artikkel 54.
Du finner mer informasjon om domstolsbehandling på Norges domstoler sine nettsider (domstol.no).