Hva er en personopplysning?

Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson.

Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer. Et bilde regnes som en personopplysning dersom personer kan gjenkjennes, og lydopptak kan være personopplysninger selv om ingen navn blir nevnt i innspillingen. Biometri slik som fingeravtrykk, irismønster, hodeform (for ansiktsgjenkjenning) er også personopplysninger.

Videre er en dynamisk IP-adresse i gitte tilfeller også definert som personopplysning. Registreringsnummeret på en bil kan være en personopplysning hvis det kan knyttes til en bestemt person, mens ikke hvis det står på en firmabil som benyttes av flere.

Opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger. Opplysninger om hva du handler, hvilke butikker du går i, hvilke tv-serier du ser på, hvor du fysisk beveger deg i løpet av en dag og hva du søker etter på nettet er alt sammen eksempler på dette. En av de nyere utfordringene for personvernet  er nemlig det at vi legger igjen så mange digitale spor - ofte uten å vite om det eller tenke over det.

Særlige kategorier av personopplysninger (også kalt sensitive personopplysninger)

I loven er det definert en rekke kategorier av opplysninger som det skal mer til å kunne behandle enn andre opplysninger (artikkel 9 og 10 i forordningen):

  1. opplysninger om etnisk opprinnelse
  2. opplysninger om politisk oppfatning
  3. opplysninger om religion
  4. opplysninger om filosofisk overbevisning
  5. opplysninger om fagforeningsmedlemskap
  6. genetiske opplysninger
  7. biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noen
  8. helseopplysninger
  9. opplysninger om seksuelle forhold
  10. opplysninger om seksuell legning

Spesielt om straffedommer og lovovertredelser

Opplysninger om straffedommer og lovovertredelser er ikke å regne som særlige kategorier av personopplysninger, men behandling av slike opplysninger er likevel underlagt visse begrensninger (artikkel 10). 

Må ha behandlingsgrunnlag for å bruke opplysningene

All bruk av personopplysninger må ha et behandlingsgrunnlag (et rettslig grunnlag) for å være lov. Det betyr at virksomheter som vil bruke personopplysniger, må kunne vise til hvilken begrunnelse de har for å bruke opplysningene. Dette må virksomhetene identifisere før de samler inn eller bruker personopplysningene. Hvis ikke det finnes, er behandlingen ulovlig.

Vi har laget en utfyllende veiledning om når virksomheter kan behandle ulike typer personopplysninger. Der kan du også lese mer om bruken av særlige kategorier av personopplysninger. 

Mer om ulike typer personopplysninger

Fødselsnummer

Et fødselsnummer er et identifikasjonsnummer med elleve siffer. Alle som er folkeregistrert i Norge har et fødselsnummer. Nummeret regnes ikke som en særlig kategori av personopplysninger og er ikke taushetsbelagt, men kan kun brukes ved behov for sikker identifisering.

Offentlige dokumenter på nett

Offentlige dokumenter kan inneholde personopplysninger. Lurer du på hvilke opplysninger om deg som kan publiseres på nett av statlige og kommunale virksomheter?

Postlister og treff frå søkjemotorar

Mange av sakene som blir behandla i offentleg sektor gjeld enkeltpersonar, og saksinformasjon kan lett dukke opp når ein søkjer på internett. Kommunar og etatar må verne postlistene sine godt, skal dei sikre personvernet til innbyggjarane sine.

Biometri

Biometri brukes for å bekrefte identitet. Brukt riktig kan biometri være et godt og effektivt verktøy ved identifisering, men det er viktig å være bevisst på fordeler og ulemper ved metodene.

Dynamiske IP-adresser

En IP-adresse (Internet Protocol address) er en unik identifikator eller adresse som blir tildelt en enhet, for eksempel en PC eller en mobil, for at de skal kunne skilles fra hverandre på nett. EU-domstolen har avgjort at dynamiske IP-adresser i gitte tilfeller skal regnes som personopplysninger.

Spørsmål og svar