Det konkluderer Datatilsynet i et notat skrevet på oppdrag av Berlin-gruppen – en internasjonal arbeidsgruppe for personvern innen telekommunikasjon. Notatet har fått tilslutning av personvernmyndighetene i en rekke land.
For hver enkelt av oss kan den storstilte datainnsamlingen være til ulempe. Stadig mer omfattende bruk av personopplysninger, for eksempel til å bygge profiler, kan gjøre oss mer sårbare og utsatt for diskriminering. Det kan bli vanskeligere for enkelte grupper å få jobb, banklån eller helseforsikring, avhengig av hvordan dataene brukes, heter det i notatet.
Dokumentet vil nå danne utgangspunktet for en resolusjon som personvernmyndigheter fra hele verden vil underskrive på når de møtes i midten av oktober. Resolusjonen gir anbefalinger for hvordan personvernet skal sikres i møtet med Big Data.
– Virksomhetene er mer og mer sultne på dataene våre. Det skaper en ubalanse. De vet mye om oss, og vi vet ikke engang hva de vet eller hvem det er som vet, sier Catharina Nes, seniorrådgiver i Datatilsynet og forfatter av notatet. Stordataanalyse kan føre med seg et tap av kontroll over egne opplysninger for individet, sier Nes.
– De store selskapene som Google sitter på så mye informasjon om oss, og vi klarer ikke å overskue hvilke konsekvenser dette kan ha for oss. Vi leser og blir lest, vi kjøper et produkt og blir selv et produkt.
Notatet om stordataanalyse eller Big Data, som har fått tilslutning fra flere store land som blant annet USA, Canada, Frankrike og Storbritannia, gir konkrete anbefalinger til virksomheter om hva de skal gjøre i møtet med de utfordringene Big Data gir: