Veien videre

Selv om det kan være mer krevende å samordne med andre aktører og få på plass tekniske løsninger, er vi enige om at det vil gi bedre sikkerhet og brukervennlighet å lene seg på en veletablert nasjonal aktør, heller enn å lage en egen løsning lokalt.

Hva med pasienter uten samtykkekompetanse?

Det er store forskjeller på hjemmeboende pasienters forutsetninger og behov i møtet med en DHO-tjeneste. Ahus og Datatilsynet har i dette prosjektet tatt utgangspunkt i pasienter som har samtykkekompetanse, og som derfor kan gi fullmakt til pårørende eller assistenter. På sikt kan man  utvikle fullmaktsløsningen til også å fungere for flere pasientgrupper.

Dette kan være personer som er satt under vergemål eller barn, men også pasienter som av andre grunner ikke får tilgang til offentlige tjenester, som utenlandske borgere uten elektronisk ID, eller innbyggere som ikke ønsker digital kommunikasjon med det offentlige.

Ahus har for eksempel et økende antall mindreårige pasienter som har behov for, og rett til, å ta en mer aktiv rolle i egen helse fra fylte 12 år (Pasient og brukerrettighetsloven § 3-4). De har per i dag ingen mulighet til å kommunisere med helsepersonell i sykehusets DHO uten at foresatte har fullt innsyn.

Det vil også være et behov for å se nærmere på hvem som kan representere barn og andre pasienter uten samtykkekompetanse. I dag er det kun foreldre med samme registrerte bostedsadresse som barnet som har rett til å representere. Ahus ser at enkelte barn ikke kan få digital hjemmeoppfølging fordi deres omsorgspersoner ikke tilfredsstiller denne juridiske definisjonen. Noen har bonusforeldre, bor med fosterforeldre, andre bor med pårørende, enkelte har verge eller bor på institusjon og trenger hjelp av de som til enhver tid er ansatte der. Ahus etterlyser nye juridiske definisjoner av omsorgspersoner som bedre reflekterer virkeligheten.

For pasienter uten samtykkekompetanse kan vi se for oss at en verge eller annen representant kanskje bruker fullmaktsløsningen på deres vegne – men dette krever grudige rettslige og praktiske vurderinger, særlig rundt hvem som faktisk kan handle på vegne av pasienten.

Mot en nasjonal digital fullmaktsløsning i offentlig sektor

Dette prosjektet er ett eksempel som peker på et større behov. Offentlig sektor trenger fullmaktsløsninger som kan ha ulike nivåer og muligheter avhengig av hvilke oppgaver den med fullmakt skal utføre. Dette er ikke avgrenset til helsesektoren. Tilsvarende behov finnes i andre deler av offentlig sektor som ønsker at deres tjenester skal bli tilgjengelige for alle, inkludert de som trenger hjelp til å bruke dem.

Digitaliseringsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede og utvikle en digital fullmaktsløsning for offentlige tjenester. Med dette prosjektet ønsker Ahus og Datatilsynet å bidra med innsikt om utfordringene og behovene fra en del av helsesektoren, om hvilke muligheter og begrensninger som finnes i eksisterende fullmaktsløsninger, og å løfte frem noen sentrale personvernspørsmål som kan benyttes i arbeidet med å sørge for at digitaliseringen kommer alle innbyggere til gode. Alle har rett til å bli inkludert, særlig når det gjelder tjenester fra det offentlige.