Ahus, sluttrapport: Fullmakt til bedre personvern

Mål for sandkasseprosjektet

Målet med prosjektet er å utforske hvordan en fullmaktsløsning kan gi bedre personvern for pasienter som får digital hjemmeoppfølging.

For å finne ut av dette har vi sett nærmere på følgende spørsmål:

  • Finnes det allerede en fullmaktsløsning Ahus kan bruke, i stedet for å utvikle sin egen?
  • Regnes sykehusets DHO som et pasientjournalsystem?
  • Hvem har dataansvaret for behandling av personopplysninger i en fullmaktsløsning som driftes av Norsk Helsenett (NHN)?
  • Hva kan være det rettslige grunnlaget for at en pasient tar i bruk en slik løsning?
  • Hvilke krav til personvern må oppfylles for å sikre tilgjengelighet, konfidensialitet og integritet i en slik tjeneste?

Dataansvar

I helseretten brukes begrepet "dataansvar" i stedet for "behandlingsansvar" for å markere at ansvaret skiller seg fra det medisinske behandlingsansvaret.

Avgrensning

I dette prosjektet har vi avgrenset oss til pasienter med samtykkekompetanse. Det er disse Ahus ser for seg å rulle ut fullmaktsløsningen for i første omgang. På sikt kan en eventuell fullmaktsløsning også tilpasses til personer uten samtykkekompetanse, men det vil kreve grundige vurderinger. En slik bruk av løsningen vil reise rettslige og praktiske spørsmål om hvem som har rettslig handleevne for pasienten. Hvilke diagnoser pasienten på hjemmeoppfølging har, kan også være relevant for slike vurderinger. Når pasienten er et barn vil alder være relevant, men diagnoser og modenhet kan også spille inn.

Vi har i dette prosjektet også tatt utgangspunkt i at det er assistenter, pårørende og andre hjelpere uten helsefaglig kompetanse som opptrer som fullmektige.

Samtykkekompetanse etter helseregelverket

Pasient og brukerrettighetsloven har regler om samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse. Utgangspunktet er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 4-1. Hvem som har samtykkekompetanse reguleres av § 4-3.

Barn kan i utgangspunktet samtykke til helsehjelp fra de er 16 år, dette kalles gjerne den helserettslige «myndighetsalderen». Barn mellom 12 og 16 år kan også ha selvstendig samtykkekompetanse dersom det gjelder forhold som foreldrene ikke bør få vite om. Da vil foreldre eller de med foreldreansvaret ikke ha samtykkekompetanse på vegne av barnet. Ellers vil foreldre eller de med foreldreansvaret ha samtykkekompetanse for barn under 16 år.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 inneholder særskilte regler for samtykke på vegne av barn.

Samtykkekompetansen for personer over 16 år kan videre bortfalle av helsemessige årsaker, jf. § 4-3 andre ledd. Det er helsepersonellet som vurdere dette.