Årsrapport for 2024

Barn og unge

Barn og unges personvern har gjennom flere år vært en viktig prioritering for Datatilsynet. Vi erfarer særlig at den raske og omfattende digitaliseringen av skole og barnehage har gått fort, og til tider på bekostning av barn og unges personvern.

Den økende bruken av digitale hjelpemidler og verktøy, har ført til at personopplysninger samles inn og behandles i stadig større grad. Barnas hverdag er blitt gjennomdigitalisert, også i kontakten med venner og gjennom fritidsaktiviteter og underholdning.

Barn og unge er en sårbar gruppe som har et særlig krav på vern etter personvernregelverket. Denne gruppen er mindre bevisste på hva behandling av personopplysninger innebærer, hvilken risiko det kan medføre og hvilke rettigheter de har. Trygg bruk av digitale verktøy i skole og barnehage forutsetter kompetanse i alle ledd, både hos de som utvikler og tilbyr systemer og tjenester, i kommuner som skal sørge for anskaffelser, og blant lærere, elever og pårørende som skal bruke løsningene. Dette gjør seg særlig gjeldende når kunstig intelligens innføres som et verktøy i skolen.

Vi er bekymret for de unges personvern på nett, og mener det er stort behov for bedre ivaretagelse av barns og unges rettigheter og friheter på digitale flater. Spill og i sosiale nettverk skaper særlige utfordringer når det gjelder samtykke og aldersverifisering, sporing og atferdsbasert markedsføring.

Særlig viktige høringer å trekke frem

  • Høringssvar til lov- og forskriftsendringer for opprettelse av individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring

    Kunnskapsdepartementet har foreslått å opprette to nasjonale individdataregistre om barn i skole og barnehage. Individ­registrene er tenkt å inneholde en stor mengde personopplysninger om alle norske barn og deres familier. Sammenstillingen vil føre til at både tilgjengeligheten av person­opplysningene og koblingsmulighetene med andre registeropplysninger, blir betydelig større enn i dag. Vi uttrykte i høringssvaret vårt at registrene vil innebære et alvorlig og uforholdsmessig inngrep i det enkelte barns personvern, og for personvernet på et samfunnsnivå.
  • Høringssvar om nasjonalt barnevernregister og forslag til endringer i barnevernloven

    Høringssvar om nasjonalt barnevernregister og forslag til endringer i barnevernloven Barne- og familiedepartementet har foreslått å opprette et nasjonalt og personidentifiserbart barnevernregister. I vårt høringssvar ga vi tilbakemelding om at de registrertes rettigheter må ivaretas på en bedre måte enn det som fremgikk av forslaget for at inngrepet skal anses å være forholdsmessig. Vi ønsket videre en tydeligere regulering av innsyn i digital kommunikasjon, og oppfordret til klarere aldersgrenser for når barn selv skal kunne ivareta sine rettigheter etter personvernregelverket.
  • Høringssvar om behandling av sensitive personopplysninger i idretten 

    Kultur- og likestillingsdepartementet sendte på høring et forslag til lov om behandling av personopplysninger i forbindelse med seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten. Lovforslaget inneholder bestemmelser som gir organisasjoner tilknyttet Norges idrettsforbund hjemmel til å behandle særlige kategorier personopplysninger og opplysninger om straffedommer og lovovertredelser. 
    Vi er positive til at det er lagt frem et lovforslag for å sikre tilstrekkelig hjemmel for å behandle personopplysningene. Vi mener imidlertid at det må foretas grundigere vurderinger av personvernkonsekvensene ved behandling av svært sensitive personopplysninger som innebærer høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter.

Avviksmeldinger i skole- og barnehagesektoren

Av meldingene om brudd på personopplysningssikkerheten (avvik) som gikk til saksbehandling i 2024, gjaldt 252 skole- eller barnehagesektoren. Flere meldinger viser at bruddene skyldes manglende kunnskap om bruk av digitale verktøy. I tillegg er det mange avvik som handler om personopplysninger sendt til feil mottaker. Vi har også eksempler på avvik som gjelder kommunens publisering av elevopplysninger på offentlig postjournal, og uautorisert tilgang til sensitive opplysninger gjennom skolens digitale løsninger.

Tilsyn

I rapporteringsåret initierte vi et tilsyn med nettsiders bruk av sporingsverktøy, der to av de seks utvalgte nettsidene er rettet mot barn. Vi ønsket å undersøke hvorvidt disse nettsidene behandler barns personopplysninger i tråd med personvernregelverket. I tillegg startet vi forberedelse av tilsyn med skolesektoren, der vi skal kontrollere femti kommuners ivaretakelse av personopplysnings­sikkerhet og personvern i digitale læringsplattformer som brukes i undervisningen. Tilsynsarbeidet fortsetter utover våren 2025.

Internasjonalt arbeid

Datatilsynet har bidratt i en rekke internasjonale samarbeid som handler spesifikt om barns personvern. Vi har blant annet deltatt i:

  • Global Privacy Assembly sin Digital Education Working Group
  • En nordisk arbeidsgruppe som ser på barns personvern i kontekst av gaming
  • Det europeiske personvernrådets ekspertgruppe Key Provisions. Gruppen jobber med retningslinjer om behandling av barns personopplysninger
  • Det europeiske personvernrådets ekspertgruppe Social Media. Gruppen jobber med retningslinjer om samspillet mellom personvernforordningen og forordningen om digitale tjenester

Andre aktiviteter

I april inviterte vi Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, KS, KINS og flere personvernombud til et innspillsmøte med tema «personvern i den digitale skolen». Målet var å få inn ulike syn på hovedutfordringer, se på forslag til samarbeid for å løse disse utfordringene, og avklare hva vi bør prioritere basert på de virkemidlene vi har. Møtet resulterte blant annet i flere oppfølgingspunkter som vi tar med videre i tilsyn om digitale verktøy i skolen og i virksomhetsplanen for 2025.

Vi har hatt flere veiledningsmøter med Skolesec-prosjektet til KS i forbindelse med deres arbeid med en nasjonal DPIA for Google sine tjenester, samt nasjonal DPIA for KI i digitale læringsverktøy.

Det har det siste året pågått en politisk debatt om aldersgrenser og aldersverifisering for sosiale medier. Datatilsynet har bidratt med juridiske avklaringer i møter med blant annet Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Mange har også vært engasjert i atferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge, og vi har deltatt i flere offentlige samtaler både nasjonalt og internasjonalt om dette.

I 2024 publiserte vi veiledning om barns personvern i online spill. Veiledningen ble utarbeidet av de nordiske datatilsynsmyndighetene i fellesskap. Arbeidsgruppen ble dannet med bakgrunn i en rapport fra DataEthics og The Danish Society of Engineers (IDA) om den utbredte bruken av online spill blant barn, og på grunn av behovet for å styrke beskyttelsen av spillernes rett til personvern. Veiledningen skal gjøre spillutviklere oppmerksomme på noen av de vurderingene de må gjøre etter personvernregelverket når de behandler barns personopplysninger. 

Vi deltar også i en direktoratgruppe kalt Samarbeidsorganet, i regi av Medietilsynet. Gruppen har jobbet med en handlingsplan for trygg digital oppvekst. Planen skal følge opp målene i strategien «Rett på nett» som regjeringen la frem høsten 2021. Medietilsynet har koordinert arbeidet i gruppen der også Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Forbrukertilsynet er med. Handlingsplanen for trygg digital oppvekst ble lansert i oktober 2024.

Dubestemmer.no er en nettressurs der vi sammen med Utdanningsdirektoratet formidler informasjon om personvern og rettigheter til barn og unge på skolen. I rapporteringsåret har det vært flere møter om videreutvikling, forvaltning, statistikk og markedsføring. Medlemmene i arbeidsgruppen har deltatt i nasjonale nettverk for kritisk medieforståelse, Medietilsynets arbeid med handlingsplan, samt samarbeidet med Bufdir om foreldres bevissthet i møte med barns digitale hverdag. DuBestemmer ble fremhevet som en sentral ressurs i Handlingsplanen for trygg digital oppvekst som ble overrakt statsråden i november. Nettressursen er også nevnt under råd for skjermbruk til ungdom mellom 13 og 19 år i Skjermbrukutvalget sin rapport «NOU 2024:20 – Det digitale (i) livet» (nov-24) og i «Meld. St. 34 (2023-2024), En mer praktisk skole - Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.- 10.trinn».