Kommunikasjon og veiledning

Veiledningstjenestens telefontilbud setter oss i stand til å fange opp behovet fra publikum og å koble dette til ulike kommunikasjonstiltak på en effektiv måte.

Kommunikasjonsarbeidet er basert på statens kommunikasjonspolitikk og gjeldende regelverk, slik som offentlighetsloven og forvaltningsloven. Videre heter det i hovedinstruksen at vi skal fremme allmennhetens kjennskap til og forståelse for personvern, samt fremme personvern som en sentral verdi i samfunnet.

Formidling gjennom egne kanaler

Veiledningstjenesten

Datatilsynets veiledningstjeneste er et tilbud til alle som har spørsmål som ikke krever ordinær saks­behandling. Et viktig mål med tjenesten er å gjøre enkeltpersoner i stand til å ivareta egne personvern­rettigheter, og å veilede virksomheter i pliktene som følger av regelverket. Spørsmålene er ofte av både juridisk og teknisk karakter, og det er stor variasjon i temaene.

Vi fører statistikk over innkomne telefonsamtaler der vi registrerer hva henvendelsen handler om og om innringeren er privatperson, virksomhet eller personvernombud. I løpet av 2024 kom det inn 5 690 telefoner til tjenesten. Gjennomsnittlig ventetid i telefonkø var 2:22 minutter, og samtaletidene har et snitt på 10:24 minutter

I liket med året før, var 40 prosent av henvendelsene vi mottok fra virksomheter, mens 55 prosent kom fra privatpersoner. Personvernombudene stod for fem prosent av henvendelsene.

Hva får vi spørsmål om?

Hvilke tema vi mottar henvendelser om, har i stor grad vært uendret de siste årene. Av alle henvendelsene vi mottok i 2024, handlet 33 prosent om bruk av personopplysninger i registre. Henvendelsene gjaldt blant annet behandlingen av opplysninger i personalregister, kundelister, medlemsregistre og journalopplysninger.

Overvåking og sporing var tema for en fjerdedel av henvendelsene. De mest vanlige spørsmålene her handlet om privat kameraovervåking av bolig og hytte.

Spørsmål om internkontroll og informasjonssikkerhet utgjør også en stor del av henvendelsene, og gjelder i hovedsak avvikshåndtering, internkontroll, databehandleravtaler og behandlings­ansvar.

Personopplysninger på internett var tema for nesten én av ti henvendelser. Det store flertallet av disse gjaldt uønsket deling og publisering av bilder, film og tekst, sosiale medier og avindeksering. Vi mottok også en del spørsmål om sporing på digitale flater, og henvendelser fra privatpersoner som har mistet tilgang til konto på sosiale medier eller som er utsatt for falske kontoer.

Den mest markante utviklingen sammenlignet med tidligere år, er økningen av henvendelser som handler om arbeidsliv. Tidligere år har denne andelen vært stabil på 23 til 25 prosent, men i 2024 steg den til 33 prosent. De vanligste spørsmålene her gjelder behandlingen av personopplysninger i personalregister, slik som hvordan opplysningene lagres og hvordan arbeidsgiveren eventuelt bruker dem.

Mange av henvendelsene gjelder også forskjellige overvåkings- og kontrolltiltak på arbeidsplassen, og da særlig kameraovervåking. Vi ser at overvåkingen blir stadig mer inngripende.

Henvendelsene ellers gjelder blant annet bransjenormer og samarbeidsmekanismer, bruk av kunstig intelligens, sertifisering og akkreditering, samt DPIA og forhåndsdrøftelser.

Nettstedet www.datatilsynet.no – veiledning, nytt klageskjema og videoformidling

Datatilsynet.no er den viktigste kanalen vår for å dele informasjon med målgruppene våre. Nettsidene brukes aktivt av publikum som en kilde til informasjon og veiledning om personvern og personvernregelverket. I 2024 hadde vi 7 557 443 unike sidevisninger. Vi legger stor vekt på at innholdet skal være relevant, praktisk veiledende og enkelt tilgjengelig, og det overordnede målet er å gjøre brukerne mer selvhjulpne.

Vi har i 2024 oversatt en veiledning fra Personvernrådet om personvernforordningen for små og mellomstore bedrifter. Vi har også utarbeidet veiledning om blant annet akkreditering og sertifisering for virksomheter, håndtering av personopplysninger ved arbeidstakers død, elektronisk overvåking på arbeidsplassen, ID-kontroll, SIS- og VIS-systemene, kroppskamera, dataangrep og personopplysningssikkerhet, samt personvern i online spill (nordisk samarbeid). Vi lagde også veiledning til en sommerkampanje i samarbeid med LOs sommerpatrulje om kameraovervåking på arbeidsplassen.

Våren 2024 publiserte vi et nytt, digitalt klageskjema sammen med veiledning om rettigheter og klagebehandling. Dette har gitt brukerne enklere klagetilgang.

God tilgjengelighet og gode brukeropplevelser på nettsidene våre, har vært et viktig mål. Vi har lagt særlig vekt på universell utforming (UU), slik at så mange som mulig kan få informasjon uavhengig av funksjonsevne, og nettsidene scorer høyt på UU-kravene.

Vi tok i rapporteringsåret også i bruk en ny løsning for direktestrømming og videopresentasjon. Målet har vært å være mer tilgjengelig for alle målgrupper i hele Norge, både under direktesendinger og med mer faglige, spissede opptak til veiledningsbruk. I 2024 ble opptakene våre sett til sammen 4 205 ganger. Vi vil fortsette å utvikle bruk av interaktiv video som en mer aktiv kanal for veiledning.

Nøkkeltall fra statistikken på datatilsynet.no:

Personvernpodden, nyhetsbrev, blogg og sosiale medier

Personvernpodden er Datatilsynets egen podkast. Podcasten skal engasjere nye og eksisterende målgrupper, sette personvernet i en samfunnsmessig kontekst og bidra til økt bevissthet og refleksjon rundt personvern i befolkningen. I 2024 publiserte vi fire nye episoder som ble lastet ned 2 866 ganger.

Nyhetsbrevet vårt er en sentral kanal for å spre kunnskap om personvern. Alle aktuelle saker som publiseres på nettsidene våre, videreformidles i nyhetsbrevet. I 2024 sendte vi ut 15 nyhetsbrev. I tillegg har Datatilsynets regulatoriske sandkasse et eget nyhetsbrev, Sandkassebrevet.

Personvernbloggen.no er et sted hvor vi kan reise andre problemstillinger enn vi gjør på den ordinære nettsiden. Her formidler vi faglige refleksjoner og debatter om personvern. Vi publiserer også kronikker som vi har hatt på trykk i aviser og tidsskrifter.

Nøkkeltall:

Høsten 2024 sluttet vi å bruke X (tidligere Twitter). Beslutningen ble blant annet tatt etter en vurdering av personvernkonsekvenser som vi gjennomførte året før, samt løpende vurderinger av effekten av kommunikasjonstiltakene våre i kanalen de siste årene. Samtidig startet vi å bruke LinkedIn. Risikovurdering og vurdering av personvernkonsekvenser av denne plattformen kom på plass våren 2024.

LinkedIn er en egnet kanal til å oppnå flere av kommunikasjonsmålene våre, blant annet informasjonsformidling, veiledning og debatt. Målgruppen vår i kanalen er i hovedsak profesjonelle som arbeider med å etterleve plikter etter personvernforordningen i virksomheter, slik som jurister og personvernombud. Per 13. januar 2025 hadde vi 5 595 følgere på LinkedIn.

Mediekontakt og omdømme

Vi vurderer mediene som en viktig kanal for å få frem budskapene våre. Dette innebærer at vi skal ha god tilgjengelighet og et høyt servicenivå overfor journalistene.

I løpet av året besvarte kommunikasjons­avdelingen 548 mediehenvendelser. Det er imidlertid mange henvendelser som generer flere oppslag i ulike medier, og i mange mediesaker er vi omtalt uten å være kontaktet. Vi benytter Retriever til medieovervåking, og i løpet av året er det registrert til sammen 4 041 medie­saker der «Datatilsynet» er omtalt (henholdsvis 3 596 i nasjonale medier og 445 i internasjonale medier).

Av de temaene som særlig har preget nyhetsbildet gjennom året, kan vi trekke frem varsel og vedtak om overtredelsesgebyr til NAV, sakene om Meta og andre sosiale medier, svindel, snikfilming, overvåking på arbeidsplassen og tilsyn med Helseplattformen.

Omdømme

Datatilsynet var i 2024 for sjette år på rad med i IPSOS omdømmeundersøkelse. Vi ligger godt innenfor kategorien «godt omdømme», og skårer spesielt høyt på samfunnsansvar og kunnskap, samt «åpenhet og informasjon».

Av de tilsynsvirksomhetene, ombudene og nemdene som vi sammenlignes med, skårer vi aller høyest innenfor kategorien «Kompetanse og fagkunnskap» og «Samfunnsansvar». Vi holder oss godt innenfor parametere for totalinntrykket sammenlignet med de 97 etatene som vi er sammenstilt med.

Foredragsvirksomheten

Foredrag er en viktig del av kommunikasjons- og veilednings­virksomheten da det gir oss mulighet til å informere om rettigheter og plikter, og til å skape økt forståelse for betydningen av personvern. Dialog og erfaringsutveksling med andre aktører gir en større forståelse og gjensidig læring for ulike spørsmål og utfordringer i tillegg til regelverket. Samtidig viser vi synlighet og tilgjengelighet for virksomheter, interesseorganisa­sjoner og publikum.

Vi holdt gjennom rapporteringsåret 193 foredrag på kurs, konferanser og seminarer i regi av andre aktører som ønsket deltakelse fra oss. Dette er en liten nedgang fra året før. Om lag hvert fjerde foredrag har handlet om personvernutfordringer ved bruk av kunstig intelligens. Personvern i arbeidslivet er fortsatt et populært tema, men også erfaringer fra tilsynsvirksomhet, internkontroll og informasjonssikkerhet er også etterspurt.

Arrangør og medarrangør

Direkte dialog med ulike målgrupper, er en viktig del av arbeidet vi gjør for å levere på samfunnsoppdraget vårt. Vi har derfor deltatt som arrangør eller medarrangør på flere større konferanser om teknologi og samfunn, slik som KiNS, Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor (NOKIOS) og Normkonferansen. Vi har også gjennomført en rekke arrangementer om sandkassen.

Under Arendalsuka deltok vi på åtte arrangementer, der vi snakket om blant annet kunstig intelligens, helse og arbeidsliv. Sikkerhetsfestivalen på Lillehammer er et annet årlig arrangement vi er med på å arrangere. I 2024 deltok vi blant annet med ansvar for sporet Privacy & Data Protection.

Tradisjonen tro markerte vi dessuten den internasjonale personverndagen i januar 2024 med et seminar i samarbeid med Teknologirådet. Temaet for dagen var kunstig intelligens og personvern. Arrangementet ble strømmet direkte med 1000 digitale følgere og fullsatt sal på rundt 200 deltakere.

Webinar og veiledningsvideoer

Alle webinarene og arrangementene våre strømmes via nettsidene og publiseres som opptak i etterkant.

I 2024 ba vi om innspill fra publikum om ønskede temaer for veiledningsvideoer på nettet. Flere ga da tilbakemelding om at de ønsket å få enda mer konkret informasjon om hvordan Datatilsynet forventer at sikkerhetshendelser skal håndteres av virksomhetene. Første veilednings­video om dette temaet ble derfor lansert høsten 2024, og handlet om hvordan virksomheter som blir utsatt for sikkerhetshendelser melder inn brudd på personopplysnings­sikkerheten til Datatilsynet. Det planlegges flere slike veiledningsfilmer i 2025.