Rapporteringsåret er preget av et økende antall saker, stort behov for veiledning og en transformativ teknologisk utvikling. Så og si alle sakene som kommer inn til oss, både fra enkeltpersoner og virksomheter, berører teknologiske utfordringer og kunstig intelligens på en eller annen måte. Det er ingen tvil om at Datatilsynets hovedmål om et godt personvern for alle, er mer relevant enn noen sinne, og at bevisstheten rundt personvern er økende. Personvernundersøkelsen vår viser også at over 80 prosent av befolkningen er opptatt av personvern.

Datatilsynet fikk en ny strategi i 2024. Den definerer tre satsningsområder: individ, samfunn og virksomheter. Strategien skal danne grunnlag for økt samarbeid på tvers inn mot disse områdene, og for mer dialog med både privat og offentlig sektor. Arbeidet gjøres under den overordnede visjonen vår, «Sammen for menneskeverd og tillit i det digitale Norge».

Jeg ønsker å trekke frem veiledningsarbeidet vårt opp mot kommunene som et viktig tiltak i 2024. Dette var en oppfølging av kommunetilsynet vi startet i 2023. Kommunene behandler mye og sensitiv informasjon om innbyggerne, og bedre personvern her har stor effekt for mange. Tilsynsrapporten ble utformet slik at veiledningseffekten skulle bli størst mulig for flest mulig, og vi har fremhevet den generelle læringen fra tilsynet i både veiledningsmateriale og foredrag. I 2024 startet vi også et tilsyn om nettsiders bruk av sporingsteknologi. Slik teknologi kan ha ukjent og høy risiko for mange mennesker, og ønsket er å se særlig på nettsider for barn og unge.

Rapporteringsåret var dessuten et år der mange uttrykte bekymring for eget personvern i forbindelse med hvordan store internasjonale teknologiselskaper benytter dataene deres. Datatilsynet fulgte opp med konkret veiledning om hvordan brukerne kan reservere seg, og deltok aktivt i det europeiske samarbeidet for å følge opp teknologiselskapenes praksis på en god måte.

Jeg ønsker også å trekke fra arbeidet i den regulatoriske sandkassen. Gjennom året har vi jobbet med flere sentrale tema. I et sandkasseprosjekt med NTNU, utforsket vi hvordan KI-verktøyet Copilot kan tas i bruk på en personvernvennlig måte i arbeidslivet. Vi har også hatt private aktører i sandkassen, der vi blant annet har sett på KI i arbeidslivet.

På barn og unge-feltet jobbet vi særlig med sosiale medier og aldersverifisering. Vi bidro med veiledning og deltok aktivt i samfunnsdebatten om temaet. Barn og unge vil fortsatt være høyt på agendaen i kommende år, og vi vil blant annet gjennomføre tilsyn med bruk av læringsverktøy i skolesektoren.

Internt har vi prioritert å jobbe med og være best mulig rustet til å møte den stadig økende saksmengden og det store veiledningsbehovet. Vi har i den sammenhengen sett på organiseringen av arbeidet vårt, effektivisering av prosesser og vi har jobbet med nye former for veiledning. DFØ gjennomførte en evaluering der det understrekes at Datatilsynet oppnår mye med knappe ressurser, men at det likevel er et behov for å styrke tilsynet. Samtidig gir evalueringen flere anbefalinger om enda mer effektivisering og veiledning. Dette var en prioritet for oss i 2024 og vil fortsette å være det fremover.

Regjeringens digitaliseringsstrategi gir store forventninger til bruk og utvikling av ny teknologi og deling av data. Jeg er glad for at strategien definerer personvern som en forutsetning for å lykkes med digitaliseringen. Personvern er, som det understrekes i strategien, en menneskerettighet. Vi har en nøkkelrolle i å bidra til å sikre at personvern er en del av det solide fundamentet som må ligge til grunn for å utnytte mulighetene i kunstig intelligens, sette fart på den digitale omstillingen og for å fremme innovasjon. Et godt personvern er en absolutt forutsetning for tilliten til det digitale samfunnet, og vi vet at tillit er avgjørende for at tjenester og løsninger skal tas i bruk og for at vi skal lykkes med den digitale omstillingen.

Oslo, 11. mars 2025

Line Coll
Direktør