Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto von Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. En ny podkastserie fra Datatilsynet tar likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern nærmere.
Grunnen til at vi vil snakke om dette akkurat nå, er at en personvernkommisjon sist høst kartla personvernets stilling i Norge. Kommisjonen trekker frem den gjennomgående tendensen til at digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet, og etterlyser en nasjonal personvernpolitikk.
– Min erfaring fra den første kommisjonen i 2009, var at den dessverre havnet i skuffen, og etterlot få synlige spor. Det jobber vi veldig mye for at ikke skal skje denne gangen, sier Datatilsynets direktør Line Coll i episoden. Coll var også sekretær i den forrige Personvern-kommisjonen.
I den første episoden presenterer vi podkastseriens rammefortelling, og spør hvordan en nasjonal personvernpolitikk kan bidra til å møte utfordringene vi står overfor.
I høst arbeidet kommisjonen seg frem til 140 konkrete forslag til hvordan vi kan styrke personvernet i Norge. I tillegg anbefaler de altså at regjeringen utarbeider en helhetlig personvernpolitikk. Men hva mener egentlig kommisjonen når de etterlyser en slik politikk?
– Tanken med å ha en personvernpolitikk er egentlig en kritikk mot dagens system, og det er at vi i dag begynner i feil ende, sier eks-politiker og kommisjonsmedlem Trine Skei Grande i episoden.
Skei Grande vil at man skal begynne – ikke avslutte – med å drøfte hvilke personvernprinsipper vi skal inkludere i lovforslag, og hvilke rettigheter borgerne skal ha, på lik linje med andre menneskerettigheter. Kongstanken er at man starter den politiske prosessen med å vedta noen prinsipper som benyttes på tvers av ulike saker og ulike saksfelt.
- Vi fleipet litt med det i starten på kommisjonsarbeidet. At et land med en god personvernpolitikk er et land det går an å være utro i. Det kan være et bra utgangspunkt å ha, fortsetter Skei Grande.
Episodens tredje gjest ønsker også både en bredere samfunnsdebatt og en nasjonal personvernpolitikk velkommen. Kommentator i Morgenbladet og forfatter Lena Lindgren tror i tillegg at befolkningen er modne for en helhetlig tanke og en grundig gjennomgang av hva slags endringer vi står oppe i.
– Jeg tenker at vi absolutt må kreve mer av politikerne våre, sier hun.
Lindgren trekker frem menneskeliggjøringen og
oversettelsesarbeidet fra personvern til politikk 
som må gjøres. I dette ligger det en tanke om at folk våkner idet de ser konkrete konsekvenser av dårlig personvern, for eksempel når barna deres utsettes for visse typer reklame eller når man oppdager at det finnes algoritmeskjevhet på basis av hudfarge.
– Rasisme er jo et stort samfunnsspørsmål ellers. Så man må oversette til praksis hva slags konsekvenser disse tingene har, mener kommentatoren.
I denne podkastserien plukker Datatilsynet opp tråden fra personvernkommisjonen og utfordrer politikere og beslutningstakere i det ganske land: hvordan kan vi oversette personvern til konkret politikk? Hvordan bør en nasjonal personvernpolitikk se ut? Og hvem skal egentlig ha ansvaret?
Dette er store spørsmål som vi tar med inn for å utforske hvordan konkret politikk kan se ut på viktige områder. Vi inviterer også en rekke forskjellige spennende gjester.
Kari Laumann er programleder for serien.
Hør episoden på Acast.com. Du kan også høre den på apper slik som for eksempel Acast-appen, Spotify, iTunes, Google podcast og i Castbox.
#1 Pølser og personvernpolitikk - den personvernpolitiske vendingen.mp3
- Kommisjonens rapport er startskuddet vi behøver for en politikkutforming. Det er viktig at personvern er et tema også utenfor ekspertsirklene og at beslutningstakere tar ansvar, skriver Datatilsynets direktør Line Coll på Personvernbloggen.
