Regjeringen foreslår ny lov om aldersgrenser for bruk av sosiale medier. Vi har ikke innvendinger mot å lovfeste en slik aldersgrense, men mener at særlig forslaget om krav om aldersverifisering ikke er godt nok utredet.
Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sendt forslag til ny lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier på høring. Departementene foreslår at det innføres en absolutt aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier. Forslaget er ment å beskytte barn mot mulige skadevirkninger ved bruk av sosiale medier. Datatilsynet støtter intensjonen bak forslaget.
- Barn er en sårbar gruppe, og har krav på særlig vern etter personvernregelverket. Vi er i utgangspunktet ikke imot å lovfeste en aldersgrense for bruk av sosiale medier. En slik lovfestet aldersgrense finnes ikke i dag, og kan i seg selv potensielt virke normdannende og ha en viktig signaleffekt overfor barn, foreldre og tilbydere, sier direktør i Datatilsynet, Line Coll.
Samtidig vil en aldersgrense være et inngrep i barn og unges grunnleggende rett til privatliv og kommunikasjon, samt ytrings- og informasjonsfrihet. Dette er viktig å ha i mente i vurderingene av hva aldersgrensen skal være og hvordan den skal utformes.
I tråd med Datatilsynets mandat fokuserer vi hovedsakelig på retten til personvern og personvernkonsekvensene ved forslaget. Vi er bekymret for det foreslåtte kravet om aldersverifisering på sosiale medier.
- Dette har vært et krevende høringsforslag for oss å ta stilling til. Hensynet bak forslaget om å beskytte barn er svært viktig. Samtidig er forslaget til krav om aldersverifisering ment å innebære at alle som bruker sosiale medier må verifisere sin alder for å få tilgang til tjenestene. Dette er et inngrep i personvernet til alle som bruker sosiale medier – ikke bare barn. Vårt syn er at konsekvensene ved forslaget om aldersverifisering ikke er grundig nok utredet, sier Line Coll.
I tillegg til at høringsnotatet ikke utreder godt nok hvordan aldersverifisering påvirker personvernet, mener vi det burde vært bedre utredet hvilke tekniske løsninger som eventuelt vil oppfylle kravene i forslaget og i hvilken grad disse finnes i dag.
Risikoen for barns omgåelse av nasjonale aldersverifiseringskrav er heller ikke omtalt, og departementene peker også på mulige utfordringer med å håndheve reglene mot aktører som er etablert utenfor Norge. Disse forholdene påvirker effektiviteten av forslaget til krav om aldersverifisering, og bør være en del av forholdsmessighetsvurderingen.
Vi anbefaler derfor at forslaget til krav om aldersverifisering utredes ytterligere. Departementene bør se arbeidet med dette forslaget i sammenheng med prosesser i EU hvor aldersverifisering er et tema. Vi mener også at departementene bør vurdere å innføre en lovfestet aldersgrense for sosiale medier før et eventuelt krav om aldersverifisering. Da vil vi kunne se effekten av aldersgrensen før det innføres mer inngripende tiltak som krav om aldersverifisering.
Les mer om forslaget fra Regjeringen (regjeringen.no).
Høringssvar om forslag til lov om aldersgrenser i sosiale medier (pdf).