-
Datatilsynet er positive til flere av anbefalingene i utredningen som handler om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Vi savner likevel en diskusjon av utfordringene knyttet til informasjonssikkerhet ved hjemmekontor.
-
Etter Datatilsynets syn er ikke rammene i departementets forslag tilstrekkelig klare. Vi savner også en grundigere redegjørelse for kontrollmekanismene.
-
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å samle inn flypassasjerinformasjon frå alle norske borgarar, og lagre opplysningane i fem år. I høyringssvaret gjer Datatilsynet det klart at ei slik lagringstid er for lang.
-
Vi har gitt høringssvar til forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i smittevernloven, og støtter i det store og hele forslaget. Vi mener imidlertid at departementets senere vurderinger av hvilke instanser og virksomheter som skal kunne kreve å se koronasertifikatet, også bør sendes på høring.
-
I to høringer er det foreslått lovendringer for å gjennomføre EUs digitalytelsesdirektiv og moderniseringsdirektiv i Norge. Datatilsynet mener at forholdet til personvernregelverket er for uklart i forslagene, og at regelverkene må samordnes bedre for å unngå forvirring hos både næringsdrivende og forbrukere.
-
Datatilsynet har gitt høringssvar om militærpolitiets behandling av personopplysninger. I forslaget åpnes det for å gi Forsvaret en bred tilgang til direkte søk i politiets registre, uten at dette er nødvendig for at militærpolitiet kan utføre sine oppgaver.
-
I høringen er det foreslått at det skal innføres en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser, slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.