Innledning

Facebook, Google og Microsoft, samt de mange tusen selskapene i reklamebransjen, lever av å kjenne sine brukere, og det benyttes ulike teknologier for å følge personers bevegelser på nett.

De mest kjente teknologiene er bruk av "cookies" (nettkapsler), "alltid på" (at man forblir pålogget til man aktivt logger av) og "device fingerprint" (gjenkjennelse av utstyr).

Sporing også i den fysiske verden

Lenge var det bare våre bevegelser på nett som ble registrert. Utbredelsen av smartere mobiltelefoner og andre enheter som vi hele tiden har med oss, har imidlertid endret dette. Mobiltelefonene gjør det mulig å spore oss også i den fysiske verden. 

De siste årene har også norske aktører øynet større interesse for bevegelsene våre i den fysiske verden. Noen aktører vil bruke sporingsteknologi for å kunne regne ut køtid i rushtrafikken eller for å beregne tid gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Andre vil kartlegge og analysere kundenes bevegelser i detalj i butikker og kjøpesentre. Aktørene er altså svært forskjellige og har ulike formål med sporingen sin.

Sporing kan krenke retten til privatliv

Sporingsteknologi som brukes i det offentlige rom er tema her. Med "det offentlige rom" mener vi steder som er offentlig tilgjengelige, slik som kjøpesentre, butikker, gater, transportknutepunkt og underholdningsarenaer. 

Datatilsynet er opptatt av sporingsteknologi fordi sporing og overvåking av enkeltpersoners bevegelser og atferd kan krenke retten til privatliv og vern av personlige opplysninger. Personvernet til den enkelte krenkes dersom sporing skjer i det skjulte eller på en inngripende måte.

Beskrivelser og retningslinjer

Vi vil i denne veiledningen gi en beskrivelse av de vanligste sporingsteknologiene – hvordan de fungerer og utbredelsen deres. Deretter ser vi på personvernkonsekvensene ved bruk av slik teknologi. Vi kommer så med noen retningslinjer til virksomheter som benytter slik teknologi, om hvordan de kan bruke sporingsteknologi på en lovlig måte slik at personvernet til enkeltpersoner ikke blir krenket.

Avgrensning

Rapporten ser på fire forskjellige teknologier som kan brukes til sporing: WiFi, Bluetooth, nettvarder (beacons) og intelligent videoanalyse (IVA). Teknologier som GSM-, GPS- og IP-sporing, RFID og lydsporing vil vi ikke gå nærmere inn på her, men enkelte av dem vil nevnes underveis for å illustrere hva sporingsteknologi kan brukes til.

__________________________________________________________

Google og sporing

Google var den første aktøren som i større omfang begynte å sanke nøyaktig informasjon om våre bevegelser i den fysiske verden. Mobilappen Google Maps kan innhente brukernes posisjon ved hjelp av GSM-basestasjoner, GPS-satellitter og lignende.

I 2008 begynte Googles Street View-biler å kartlegge plasseringen av WiFi-nettverk, slik at også hvilket WiFi-nett brukerne er i nærheten av kan brukes til å fastslå hvor de befinner seg. Slik har Google skaffet seg kunnskap om sine brukeres bevegelser.