Terrorbekjempelse er et viktig og tungtveiende formål, men lovgivning for å bekjempe terror har ofte betydelig personvernkonsekvenser. Terrorbekjempelse er ofte et fremhevet formål for ulike tiltak, men sjeldent eneste begrunnelse eller formål.
Datatilsynet er opptatt av at:
- Tiltakene skal ha klar lovhjemmel, slik at de er demokratisk forankret og forutberegnlige for innbyggerne.
- Tiltakene skal være så målrettede som mulig, for å unngå overvåkning og masseinnhenting av opplysninger om store deler av befolkningen.
- Tiltakene må være meget godt utredet, inkludert om andre og mindre inngripende tiltak vil ha en tilstrekkelig nytteverdi.
- Tiltakene bør bare tillates dersom de har en dokumentert effekt av en viss betydning for formålet og ivaretar behovet for åpenhet og innbyggernes rett på informasjon.
- Tiltakene må underlegges god og uavhengig kontroll, særlig når det gjelder hemmelige tjenester, og bruk av skjulte tvangsmidler.
Å delta i debatten om inngripende tiltak er en prioritert oppgave for Datatilsynet.
Viktige debatter
Siden tidlig på 2000-tallet har det kommet en rekke større og mindre tiltak av relevans for terrorbekjempelse i Norge.
- Den lange debatten om datalagringsdirektivet (DLD) vakte særlig oppmerksomhet. DLD ble vedtatt av EU i 2006, og kom i kjølvannet av terroraksjonene i USA, London og Madrid. Norske regler for datalagring ble vedtatt i 2011 med kun få stemmers overvekt i Stortinget. I 2014 kom EU-domstolens avgjørelse om at DLD var ugyldig, og de norske reglene trådte aldri i kraft.
- I 2016 fikk politiet, PST inkludert, adgang til å benytte såkalt dataavlesning, som er en ny, skjult metode. Lovendringene ga også politiet en utvidet adgang til å benytte eksisterende, skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd.
- Høsten 2016 la Lysne II-utvalget frem sin rapport om såkalt digitalt grenseforsvar (DGF). Utvalget anbefalte at E-tjenesten fikk anledning til å samle inn og overvåke data om tele- og internettrafikk inn og ut av Norge.
DGF vekker klare assosiasjoner til datalagringsdirektivet, og forslaget vakte stor debatt i 2017. Slik Datatilsynet ser det, representerer utvalgets forslag masseovervåking, og vi tok sterkt til orde for at utvalgets forslag ikke bør gjennomføres.