Alarmtjeneste ved bilulykker (eCall)

eCall er en planlagt alarmtjeneste for bilulykker i Europa. Tjenesten skal virke slik at nødnummeret ved en ulykke automatisk ringes opp fra bilen og får oppgitt bilens posisjon.

Datatilsynet er opptatt av at personvernet ivaretas i utviklingen av systemet.

Målet med eCall er å redusere personskader og spare menneskeliv. For å få tjenesten til å fungere skal hver bil være utstyrt med e-Call. Nødanropet skal bli mottatt i en døgnåpen sentral. Det er så langt forutsatt at dette er en 112-sentral. Systemet skal være kontinuerlig aktivert, men kommunikasjonsenheten skal først aktiveres ved ulykke. Det skal være mulig å skru av systemet for de som ønsker det.

Datatilsynet ser at det kan komme løsninger for eCall som kan føre til negative konsekvenser for personvernet, spesielt om man velger løsninger der kommunikasjonsenheten alltid skal være aktiv og dermed sporbar eller at andre enn nødetatene skal få tilgang til dataene.

Alarmtjenesten eCall kan etableres uten å utsette personvernet for press. Ved å tilfredsstille noen enkle krav, vil dette være mulig:

  1. Utstyret må være frivillig for sjåføren å bruke. Sjåføren må kunne deaktivere utstyret når dette er ønskelig.
  2. Samtykket til bruk må være informert, frivillig og uttrykkelig. 
  3. Utstyret må i aktiv modus ikke kommunisere mot GSM-nettet. Først når ulykken har skjedd, skal GSM-enheten starte kommunikasjon. Dette minsker faren for misbruk av GSM-enheten.
  4. Det må ikke lagres historisk informasjon i eCall-enheten. Formålet med eCall-enheten er å varsle alarmsentralen, og da vil det utelukkende være forhold ved kollisjonsøyeblikket som er av interesse.

Formålet med eCall er å varsle alarmsentral ved ulykke. I det europeiske arbeidet med eCall dukker det stadig opp nye ideer om bruksområder og tjenester for eCall-enheter, foreslått av ulike offentlige og private interesseparter. Dette skaper usikkerhet med tanke på hva alarmtjenesten vil føre med seg for personvernet.

Planleggingsfase

eCall bygger på det felleseuropeiske alarmnummeret 112. Slik planen nå ser ut, vil alle biler som selges i EU-området være utstyrt med satellittposisjonering (GPS) og kommunikasjon via mobiltelefonnettet (GSM). 

eCall er eksplisitt trukket frem som et av tiltakene man vil fremskynde ved gjennomføringen av ITS-direktivet, et direktiv som regulerer oppbyggingen av intelligente trafikksystemer. Direktivet ble ferdigbehandlet av EU-parlamentet sommeren 2010. 

Norges posisjon

Norge undertegnet sammen med enkelte medlemsland i EU og deler av bilindustrien, et ikke-bindende avtalememorandum om gjennomføringen av eCall i 2006. Dette betyr at det skal legges til rette for bruk av eCall i Norge. 

Hvordan foregår et eCall-opprop?

Det foreslåtte eCall-systemet er basert på en umiddelbar overføring av grunndata fra en eCall-enhet i bilen til en offentlig alarmsentral.

eCall-enheten utløses automatisk av sensorer i bilen i tilfelle ulykke eller manuelt av kjøretøyets passasjerer. Minimumsopplysningene om bilens posisjon, hastighet med mer, vil bli innsendt. Dersom det er ønskelig å snakke med fører/passasjer er dette mulig via en fast installert mikrofon.

Posisjonering

Den foreslåtte eCall-ordningen medfører ikke at bilens posisjon skal følges løpende. Boksen skal, slik planen er nå, kun få forbindelse med kommunikasjonsnettet hvis den aktiveres i forbindelse med en ulykke eller aktiveres manuelt av en av personene i bilen. 

Fra et personvernsynspunkt vil det ikke være akseptabelt om eCall-boksen til enhver tid er tilsluttet mobilnettet. I den foreslåtte eCall-ordningen oppbevarer boksen data for en tidligere registrert posisjon rett før ulykken for å kunne bestemme bilens kjøreretning, men denne informasjonen skal ikke kommuniseres med mindre eCall utløses.

Talekommunikasjon

eCall-enheten vil inneholde mikrofon og høyttaler slik at det skal være mulig å opprette kontakt mellom personer i eller ved bilen og nødtjenesten. Ved mottak av automatisk genererte data fra forulykket bil, vil nødtjenesten også selv kunne sette opp en samtale til bilen. Det kreves ingen godkjennelse fra de forulykkede, etter som disse kanskje ikke er i stand til det.

At alle biler vil ha mikrofoner som vil kunne fjernaktiveres, er en stor utfordring for personvernet.

Datatilsynets posisjon

Frivillighet er viktig

eCall kan brukes som et overvåkingsinstrument. Fra et personvernståsted bør lovlydige bilister ha adgang til å bruke veienettet uten å bli registrert. For Datatilsynet er derfor frivillighet viktig. Hver og en skal ha mulighet til selv å bestemme om bilen skal kunne overvåkes.

Når eCall innføres som en form for avansert tjeneste til forbedring av trafikksikkerheten, vil systemet rent faktisk være innbygget i kjøretøyet. At det finnes en måte å aktivere/deaktivere systemet, og at aktivering skal være frivillig, er avgjørende for å kunne ivareta personvernet til den enkelte. Det er en felles oppfatning blant datatilsynsmyndighetene i Europa at du selv skal kunne bestemme om boksen skal være aktivert eller ikke.

Brukeren av bilen (ikke bare eieren) bør på ethvert tidspunkt ha mulighet til å slå systemet på eller av uten noen form for tekniske eller finansielle hindringer. Denne valgmulighet kunne for eksempel tilbys i form av en knapp eller omskifter, i likhet med den som benyttes i forbindelse med airbags for passasjerer.

Utglidning mot annen, fremtidig bruk

Datatilsynet har erfaring med at samlinger av personopplysninger blir utvidet, brukt til andre formål eller misbrukt. Dette har vi sett rikelig av eksempler på, blant annet når det gjelder bankopplysninger, pasientjournaler og politiregistre.

Når eCall innføres, vil bilen få en egen elektronisk identitet. Dermed kan den enkelte bilen følges.

Systemet vil bli kostbart. Det er ikke utenkelig at kostnadene vil bli forsøkt dekket ved å gi andre aktører tilgang til posisjonsdata og andre opplysninger fra systemet. Her kan man se for seg at enkelte virksomheter er villige til å betale for tilgang til eCall-enheter, for eksempel kommersielle virksomheter eller forsikringsselskaper. Man kan se for seg at aktører som leverer reklame, vei- og værmeldinger kan ønske slik tilgang.

Følg arbeidet med ITS-direktivet hos Europaparlamentet