Kartleggingen ble gjennomført i november 2025 i regi av det internasjonale nettverket for personvernmyndigheter, Global Privacy Enforcement Network (GPEN). GPEN har publisert en hovedrapport som oppsummerer de overordnede funnene fra de 27 personvernmyndighetene som deltok.

Les om den internasjonale kartleggingen og hovedfunnene. 

Gratis apper og nettsider brukt i skolen

I kartleggingen valgte det norske Datatilsynet å se nærmere på gratis nettjenester som brukes av barn og unge i skolesammenheng. Vi ønsket å kartlegge hvordan de oppgir å ivareta barnas personvern.

Bakgrunnen for at vi valgte å se nærmere på akkurat dette, er funn fra et tilsyn som ble utført i 50 kommuner i 2025. Der ble det avdekket at enkelte skoler bruker gratisapper uten å foreta nødvendige risikovurderinger. Målet med å gjennomføre kartleggingen er å kunne heve kunnskapen om hvordan disse tjenestene behandler barns personopplysninger.

Om kartleggingen

Kartleggingen omfattet 38 gratis nettjenester som brukes direkte av barn, og omfatter ikke de som primært er ment for lærere eller foresatte. Vi ønsket blant annet å se på hvordan disse tjenestene opplyser at de behandler barnas personopplysninger, hva slags funksjoner de har for aldersverifisering og om barna kunne bli eksponert for upassende eller skadelig innhold ved å bruke tjenestene.

Kartleggingen er ikke et tilsyn, og Datatilsynet foretar ingen juridisk vurdering av om tjenestene oppfyller kravene i personvernregelverket. Ønsket er å bidra med kunnskap og innsikt som kommunene og skolene kan ta med seg videre i arbeidet sitt.

Gjennomføring og utvalg

Den praktiske gjennomføringen av kartleggingen innebar at medarbeidere i Datatilsynet vurderte tilgjengelige personvernerklæringer og testet tjenestene i nettlesere og nettbrett for å se hvordan de fungerte i praksis.

Les mer om gjennomføringen hvor digitaliseringsminister Karianne Tung deltok.

For å sikre et relevant utvalg, fikk vi innspill fra to kommuner om digitale tjenester som skolene enten allerede bruker – eller vurderer å ta i bruk – i undervisningen. Utvalget er ikke representativt for alle digitale tjenester for barn, men gir en indikasjon på statusen for relevante tjenester i skolen. Selv om vi så spesielt på gratis tjenester, hadde 12 av de undersøkte tjenestene også betalingsalternativer for å kunne få tilgang til ekstra funksjoner.

De fleste tjenestene vi kartla tilbød pedagogiske hjelpemidler for barn. Dette inkluderte verktøy for å tegne, lære klokken, lage musikk, lære språk og lignende. Andre var mer for underholdning slik som video eller spill.

Tjenestene vi så på var utviklet både av norske aktører og av store internasjonale teknologivirksomheter.

Datatilsynets funn

Innsamling av personopplysninger om barn

• Av 38 kartlagte tjenester, hadde 28 en personvernerklæring som informerte om at de samlet inn personopplysninger.
• 14 tjenester informerte om at opplysningene kunne deles med tredjeparter, for eksempel til markedsføring eller forskningsformål.
• Deling av navn var obligatorisk i syv av tjenestene, mens én tjeneste krevde hjemadresse.
• Geolokasjon – det vil si identifisering av enhetens eller brukerens fysiske lokasjon – ble samlet inn i seks av tjenestene.
• Under halvparten av tjenestene hadde informasjon eller innstillinger tilpasset barn når det gjaldt personvern.
• Tre av tjenestene innebar databehandling eller design som ble vurdert til å kunne innebære høy risiko for barn.

Også mange gode personvernpraksiser

• Seks tjenester oppga eksplisitt at de ikke samlet inn personopplysninger.
• Datatilsynets medarbeidere fant ikke indikasjoner på at noen av tjenestene samlet inn opplysninger om kjønn, seksualitet eller fysiske trekk.
• 17 av tjenestene oppfordret barna til å involvere foreldrene for personvernhensyn.

Aldersverifisering

• 20 tjenester oppga aldersgrenser, men kun 12 av dem hadde en aldersverifiseringsfunksjon.
• Av de 12 tjenestene som hadde en funksjon for å kontrollere alder, var det mulig å omgå funksjonene i 10 av dem.

Sporing på internett

• 14 av tjenestene oppga at de brukte informasjonskapsler som kunne spore brukeren.
• Halvparten av tjenestene samlet inn IP-adresser. Dette er unike identifikatorer eller adresser som blir tildelt en enhet, for eksempel en PC eller en mobil, for at de skal kunne skilles fra hverandre på nett.

Norske tjenester begrenser innsamling, men bør informere bedre

Flertallet av gratisappene og tjenestene vi har kartlagt, samler inn personopplysninger om brukerne – som ofte vil kunne være barn. Likevel har mange av dem mangelfulle eller fraværende personvernerklæringer om hvordan de behandler personopplysningene. Datatilsynets observasjon er at dette særlig gjelder norskutviklede tjenester.

Samtidig ser vi at mange av tjenestene som er utviklet i Norge har andre personvernvennlige funksjoner, for eksempel at de anonymiserer informasjon eller aktivt begrenser innsamlingen av personopplysninger om barn. Mange av disse tjenestene unngår samtidig å dele barnas personopplysninger med tredjeparter, noe som bidrar til bedre personvern for unge brukere. Det at tjenestene ikke eksplisitt informerer om hvilke personopplysninger de behandler i form av en personvernerklæring, kan imidlertid gjøre det vanskelig for barna, skolene og foreldrene å forstå hva som samles inn.

Utenlandske tjenester deler i større grad opplysningene for markedsføringsformål

Tjenestene som leveres av store internasjonale aktører krever ofte foreldreinvolvering, noe som gjør at foreldrene aktivt må gi tilgang for at barn skal ta dem i bruk. Det kan være en god funksjonalitet. Samtidig er det flere av disse aktørene som oppgir at de utleverer personopplysninger til markedsføringsformål.

Anbefalinger for skoler

Når skolene tar i bruk apper og nettjenester i klasserommet, skal det vurderes om personvernet til elevene ivaretas. Dette gjelder også gratistjenester. I grunnskolen er det kommunene som har det overordnede ansvaret for at elevenes opplysninger behandles ansvarlig og i tråd med regelverket. Kommunene må derfor ha rutiner for godkjenning av digitale læringsverktøy.

Basert på kartleggingen, har Datatilsynet følgende anbefalinger til kommuner og skoler som ønsker å bruke gratis apper og nettjenester i undervisningen:

• Har tjenesten en personvernerklæring? Hvis ikke, er det vanskelig å vite hvordan barns opplysninger blir behandlet. Slike tjenester bør unngås.
• Oppgir personvernerklæringen at tjenesten deler data med tredjeparter? Datatilsynet anbefaler på det sterkeste at skoler ikke bruker tjenester som tilgjengeliggjør opplysninger for barn til tredjeparter, særlig når det gjelder til markedsføringsformål.
• Er det mulig for tjenesten å lede barna ut av appen, for eksempel via lenker til andre nettsteder eller sosiale medier? Dette kan redusere skolens kontroll over barnas aktiviteter.
• Gjøres barnas opplysninger og aktiviteter i tjenesten offentlig tilgjengelig? Sjekk om aktivitetene deres er synlige for uvedkommende.
• Hvor lett er det å slette kontoen? Hvis tjenesten krever at det lages en konto knyttet til barn, bør denne kunne slettes når som helst. Kontoer hvor barn profileres for markedsføringsformål, kan følge dem videre hvis det for eksempel er knyttet til en e-postkonto.
• Hva kan elevene selv registrere i tjenesten? Få oversikt over både hva leverandørene samler inn og hva elevene selv har mulighet til å legge inn, slik som fritekst og bilder.
• Hvilke opplysninger kan tjenesten samle inn, selv når den ikke krever innlogging? Husk at både IP-adresser, preferanser, fritekst og bildebruk kan også utgjøre personopplysninger som kan kobles til barn.

Veiledning om sporingsverktøy

Se også veiledningen vår om bruk av sporingsverktøy på nettsteder og i apper. Den retter seg mot de som står bak et nettsted eller en app som bruker verktøy slik som sporingspiksler eller informasjonskapsler.