Ingen uavhengig forhåndskontroll av tilrettelagt innhenting

Forsvarsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om justeringer i etterretningstjenesteloven § 7-3. Vi har nå sendt inn vårt høringssvar.

Bestemmelsen gjelder beslutning om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon etter lovens kapittel 7 (regjeringen.no).

Høringen kommer på bakgrunn av to nye dommer fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som omhandler digital masseovervåking, Big Brother Watch and Others mot Storbritannia (echr.coe.int) og Centrum för Rättvisa mot Sverige (echr.coe.int). Datatilsynets høringssvar legger også til grunn praksis fra EU-domstolen, blant annet i dommene La Quadrature du Net and Others (curia.europa.eu), SpaceNet (curia.europa.eu) og Telekom Deutschland (curia.europa.eu).

Ikke i samsvar med EMDs praksis

- Forslaget er ikke i tråd med EMDs krav til uavhengig forhåndskontroll på alle stadier av innhentingen, sier Jan Henrik Mjønes Nielsen, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet.

Datatilsynet mener at forslaget ikke er i tråd med EMDs praksis og innebærer innhenting og lagring som ikke er underlagt uavhengig forhåndskontroll. Forslaget svekker domstolskontrollen ved at Etterretningstjenesten kan undersøke opplysningene på forhånd. I tillegg er forslaget er uklart formulert når det gjelder hva som kan innhentes, hvor lenge det kan lagres og hvordan sletting skal foregå dersom domstolen sier nei til fortsatt innhenting.

- Et uklart lovforslag bidrar til å skape usikkerhet rundt graden av overvåking og kan forsterke de negative effektene av tilrettelagt innhenting, fortsetter Mjønes Nielsen.

Potensiell nedkjølingseffekt

I Datatilsynets Personvernundersøkelse fra 2020 svarte 16 prosent at de har unnlatt å delta i kommentarfeltet i en nettavis eller i en Facebook-debatt fordi de er usikre på om myndighetene har tilgang til informasjonen de legger igjen. 13 prosent svarte at de har unnlatt å foreta et søk på nett på grunn av usikkerhet knyttet til om myndighetene har tilgang til informasjonen. Nesten én av ti har av samme årsak unnlatt å søke hjelp eller søke etter informasjon om problemer knyttet til psykisk helse, misbruk, avhengighet eller andre sensitive problemer.

- Tillit til Etterretningstjenestens behandling av personopplysninger opprettholdes ved at det er klare begrensninger og gode kontrollmekanismer, sier Mjønes Nielsen.

Har avventet internasjonal rettspraksis

I juni 2020 ble forslaget til ny lov om etterretningstjenesten vedtatt i Stortinget. Regjeringen varslet senere at kapitlene om tilrettelagt innhenting i loven ikke skulle tre i kraft 1. januar 2021 som planlagt, for å avvente internasjonal rettspraksis. Endringene som nå er foreslått fra Forsvarsdepartementet kommer på bakgrunn av denne utviklingen.

Høringssvaret vårt i denne runden gjelder derfor disse foreslåtte endringene. Vi ga også høringsuttalelse om ny lov om etterretningstjenesten i 2019.

Last ned