Sporing på internett

En av de store utfordringene i vår tid er å finne den rette balansen mellom datadrevet verdiskaping og individets rett til personvern.

Atferdsbasert reklame

En lang rekke selskaper samler informasjon om brukernes interesser og atferd når de bruker en nettside eller en tjeneste. Denne informasjonen blir kjøpt og solgt på store, internasjonale børser for at markedsførere skal kunne treffe best mulig med sine skreddersydde annonser.

Nøyaktig hva som samles inn og hva alle disse opplysningene brukes til kan det være vanskelig å vite. For å undersøke holdningene til adferdsbasert reklame, spurte vi om hvor positive eller negative de er til at opplysninger om nettaktiviteten deres brukes til å lage persontilpassede annonser.

Spørsmålet ble introdusert med følgende tekst: «De fleste nettsteder, søkemotorer og sosiale medier samler inn opplysninger om din nettaktivitet for å kunne vise deg annonser som er tilpasset din atferd.»

Svarene viser:

• Et stort flertall (67 prosent) er litt eller svært negative til at nettaktiviteten deres brukes til å vise persontilpasset reklame. Det er en nedgang på 6 prosent siden 2019.
• Det er 15 prosent som er litt eller svært positive til denne praksisen. Det er en økning på 7 prosentpoeng siden 2019.
• De eldste er mer negative enn de yngre. Mens 81 prosent i aldersgruppen over 60 år er litt eller svært negative, svarer 44 prosent i alderen 15 til 19 år det samme.

Av grafen kommer det tydelig frem at majoriteten er negative til adferdsbasert reklame. Dette harmonerer med resultatet fra undersøkelsen vi gjennomførte i 2019. Blant de som er negative, finner vi en betydelig større andel eldre enn yngre, og i den yngste aldersgruppen finner vi også størst andel positive. Mens 7 prosent i aldersgruppen 60 år og eldre er positive, er det 31 prosent blant de yngste som er litt eller svært positive til at virksomheter bruker opplysninger om nettaktiviteten deres til å tilby målrettet reklame.

Utover alder fordeler svarene seg bredt i befolkningen, uavhengig av kjønn, utdanning og inntekt.

Disse svarene kan ses i sammenheng med hvilket syn befolkningen har på «nettverk og adferd i sosiale medier» som beskyttelsesverdige opplysninger. I spørsmålet om hvilke opplysninger respondentene mener er beskyttelsesverdige, så vi at nærmere åtte av ti mener at dette er informasjon som er veldig eller litt viktig å beskytte. Det er et tall som har holdt seg stabilt siden 2014. Hva brukerne søker etter i søkemotorer, oppleves beskyttelsesverdig av omtrent like mange (83 prosent), og av noe flere enn i 2019 da 77 prosent svarte det samme. De aller fleste mener altså at opplysninger om hvordan de ferdes på internett er beskyttelsesverdige og bør behandles med varsomhet.

En hard kjeks

Alle som besøker ulike nettsteder får med jevne mellomrom spørsmål om å ta stilling til bruk av informasjonskapsler (cookier). Kapslene brukes til å huske informasjon om de som besøker et nettsted, slik som foretrukne innstillinger eller innloggingsdetaljer som gjør det enklere å bruke tjenesten. Andre kapsler kartlegger i detalj hvilke sider brukerne besøker, hvor lenge de er der og hva de gjør.

Uavhengig av hvilken metode en virksomhet bruker for å samle inn og bruke personopplysninger, har de plikt til å informere brukerne. Alle som bruker tjenesten skal få enkel og tydelig informasjon om hvilke opplysninger som samles inn og hva de brukes til. Vi stilte spørsmål om i hvilken grad respondentene forstår hvilke opplysninger nettsidene de besøker ønsker å samle inn, og om brukerne gjør en innsats for å kunne ta et informert valg. 

Spørsmålet hadde følgende introduksjonstekst: «De fleste nettsider ber om samtykke for å kunne samle inn opplysninger om deg gjennom informasjonskapsler (cookies).»

Svarene viser:

• Rett under halvparten av respondentene (48 prosent) oppgir at de i liten grad eller ikke i det hele tatt forstår hvilke opplysninger nettstedene ber om å få samle inn om dem.
• Litt over en av tre (36 prosent) sier de i stor eller noen grad forstår hvilke opplysninger nettstedene ber om.
• Det er flere menn enn kvinner som sier de forstår hva nettstedene ber om å få samle inn.

Vi ser altså at andelen som ikke forstår hva de bes om å ta stilling til når et nettsted ber om samtykke til å samle inn opplysninger om dem, er større enn andelen som forstår. Blant de som ikke forstår finner vi et bredt spekter av befolkningen der verken utdanning, alder eller inntekt spiller særlig rolle. Det er imidlertid en større andel menn som sier de i stor eller noen grad forstår hva de bes ta stilling til.

I hvilken grad er brukerne bevisste på hvilke innstillinger de skal velge? Er de villige til å tenke seg om før de kommer i gang med den primære hensikten med å besøke siden?

Svarene viser:

• Det er stor variasjon i hvor aktivt respondentene forholder seg til informasjonskapsler.
• Litt over 40 prosent tenker seg i stor eller svært stor grad om før de velger innstillinger for bruken av informasjonskapsler.
• Rundt en av tre (36 prosent) forholder seg lite aktivt til informasjonskapsler
• Det er betydelig færre unge mennesker som sier at de tenker seg om før de tar et valg enn eldre.

Mens 43 prosent av befolkningen oppgir at de forholder seg aktivt til informasjonskapsler, sier 36 prosent at de i liten eller svært liten grad tenker seg om før de velger innstillinger for slike kapsler når de besøker en nettside. Blant de som forholder seg aktivt, sier halvparten at de i noen eller stor grad forstår hvilke opplysninger nettsidene ber om å få samle inn om dem, mens rett under 40 prosent i liten grad eller ikke i det hele tatt forstår hvilke opplysninger nettsidene ber om til tross for at de har gjort en innsats. Dette kan vise at det er vanskelig å forstå hvilke opplysninger nettsidene ber om, og dermed vanskelig å forstå hva det gis samtykke til. 

Det er en relativt stor andel (20 prosent) som svarer «verken eller» på spørsmålet, noe som kan gi indikasjoner på at det varierer fra nettsted til nettsted hvorvidt brukerne ser behovet for å sette seg inn i det de blir spurt om å ta stilling til.

Sporing i skolen

Det har skjedd en enorm digitalisering av utdanningsløpet de senere årene. Bruk av digitale verktøy i skolen fører til en omfattende innsamling og sammenstilling av data, noe som reiser en rekke nye spørsmål om ansvarsforhold, lovligheten av tjenestene, hvilke formål personopplysningene behandles for og informasjonssikkerheten i løsningene.  

Barn er gitt en særskilt beskyttelse etter personvernregelverket. Det kommer av at de i mindre grad enn voksne er i stand til å kunne vurdere konsekvensene av hva behandlingen av personopplysningene deres medfører.

Personvernkommisjonen varslet i sin rapport om at skolen er et felt der personvernet har blitt nedprioritert. NOUen tydeliggjorde at digitaliseringen av skolen innebærer at kommersielle aktører i utstrakt grad behandler personopplysninger til kommersielle formål. 

Vi spurte derfor om hva respondentene synes om denne praksisen.

Svarene viser:

• Litt over halvparten av de spurte er svært eller litt negative til at skolen bruker tjenester der IT-selskapene samler inn elevenes personopplysninger og bruker dem til eget formål.
• 13 prosent er litt eller svært positive.
• De som har barn er mer positive enn de som ikke har barn.
• De som er i aldersgruppen 15 til 19 år, er i større grad nøytrale eller positive enn de som er eldre.

At over halvparten (53 prosent) har svart at de er negative, kan komme av en skepsis til tjenesteleverandørenes praksis, men også speile den pågående debatten om digitale verktøys rolle i skolen generelt og de store IT-selskapenes dominans. Det at mange svarer at de ikke vet eller velger å svare «verken eller» på spørsmålet, kan tyde på en usikkerhet og manglende oversikt over hvordan verktøyene brukes i skolen, og manglende innsikt i IT-selskapenes bruk av personopplysninger og forretningsmodell.