Nedkjølingseffekten

Det er ofte lurt å vurdere en app før den lastes ned, eller å tenke gjennom en kommentar før den publiseres på internett. På den måten er det lettere å unngå at viktige opplysninger havner i feil hender, eller å angre på noe som burde ha vært usagt. Når enkeltpersoner opplever frykt for å bli overvåket, eller at noen skal bruke opplysninger om dem til formål de ikke er klar over, og derfor lar være å bruke viktige tjenester eller oppsøke informasjon de trenger for å leve gode liv – eller lar være å si meningen sin i åpne meningsutvekslinger – da snakker vi om det som kan kalles nedkjølingseffekt.

Tradisjonelt har nedkjølingseffekten vært forbundet med etteretningsovervåking, fordi det lenge først og fremst var myndigheter som hadde kapasitet til å drive utstrakt overvåking. I dag bruker imidlertid de aller fleste nordmenn tjenester som samler inn store mengder personopplysninger om den enkelte som del av sin forretningsmodell.

Nedkjølingseffekten påvirker vår atferd

Vi spurte om folk har endret oppførsel som følge av at de er usikre på hvordan personopplysningene deres blir brukt (svarene er i prosent).

Svarene viser:

• Hele 74 prosent av de spurte har latt være å laste ned en app på grunn av at de er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, mens rundt 60 prosent har latt være å bruke en tjeneste eller et produkt, og å gjennomføre et kjøp i en nettbutikk.
• Halvparten av respondentene har unnlatt å delta i kommentarfeltet hos en nettavis eller lignende, mens rett under halvparten (47 prosent) har unnlatt å delta i en debatt i sosiale medier. Hele 41 prosent har meldt seg ut av en gruppe på sosiale medier.
• Mens 36 prosent har unnlatt å foreta søk på en søkemotor, har 14 prosent unnlatt å søke hjelp eller finne informasjon om mental helse, misbruk, avhengighet eller andre sensitive problemer i en søkemotor på nett.

De fleste har droppet en app, tjeneste eller en nettbutikk

Et tydelig funn i undersøkelsen, er at et flertall av respondentene har latt være å laste ned apper, eller å kjøpe produkter og tjenester, som følge av usikkerhet rundt hvordan personopplysningene deres blir brukt. Dette viser at personvernhensyn har en påvirkning på hvilke valg de tar i hverdagen. Det viser også at det er mange som vurderer virksomhetenes håndtering av personopplysninger før de kjøper et produkt eller benytter seg av en tjeneste. I tilfeller hvor det er snakk om å benytte seg av tjenester levert av det offentlige, kan et valg om å avstå fra å bruke tjenesten i ytterste konsekvens påvirke tilgangen til offentlige tjenester. Hvilke typer apper og tjenester respondentene har unnlatt å laste ned, har vi ikke sett nærmere på i denne undersøkelsen.

Aldersgruppen 15 til 19 år skiller seg fra resten av respondentene ved at en signifikant lavere andel (48 prosent) enn gjennomsnittet (64 prosent) har latt være å bruke en tjeneste eller et produkt. I motsatt ende av skalaen finner vi aldersgruppen 50 til 59 år der hele 72 prosent bekrefter at de har gjort dette.

Vi ser størst endring i hvordan folk forholder seg til nettbutikker. I 2019 var det 47 prosent som svarte at de hadde unnlatt å gjennomføre et kjøp i en nettbutikk fordi de har vært usikre på hvordan personopplysningene blir brukt. I 2024 er tallet 61 prosent, en økning på 14 prosentpoeng. Det er nærliggende å anta at dette har en sammenheng med at det ble mer vanlig å handle på nett under pandemien, og at det i den forbindelse dukket opp et stort antall useriøse aktører. I tillegg må svarene forstås i lys av at økonomiske opplysninger vurderes som svært beskyttelsesverdige, og at mange derfor kan være skeptiske til å dele slike opplysninger med nettbutikker.

Unngår å delta i debatt og kommentarfelt

Svarene viser at mange har unngått aktiviteter som involverer å delta i det offentlige ordskiftet. Halvparten av de spurte har valgt å la være å delta i kommentarfeltet hos nettaviser og lignende, mens nesten like mange har holdt seg unna debatter i sosiale medier. Vi ser at det er en betydelig større andel kvinner enn menn som sier at de har avstått fra å delta i en debatt i sosiale medier eller kommentert i en nettavis. Det er en overvekt av respondenter med høy formell utdanning blant de som oppgir å ha avstått fra disse aktivitetene, i forhold til de med lavere eller ingen utdanning.

Mange politikere og andre meningsbærere bruker både sosiale medier og nettaviser som plattform for politisk diskusjon. Det er uheldig at en så stor andel av befolkningen velger å la være å delta, og at enkelte grupper avstår fra å si sin mening i større grad enn andre.

Avstår fra å søke om sensitive problemer

Undersøkelsen viser at 14 prosent av respondentene har unnlatt å søke hjelp eller finne informasjon om mental helse, misbruk, avhengighet eller andre sensitive problemer i en søkemotor på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene blir brukt. Undersøkelsen viser også at de i aldersgruppen 15 til 19 år, og de som har lav eller ingen utdanning, oftest unnlater å gjøre slike søk. Elever skiller seg også ut fra gjennomsnittet, der så mange som 31 prosent oppgir at de har unnlatt å søke etter sensitiv informasjon. De som lever på trygd skiller seg også ut ved at 22 prosent i denne gruppen oppgir det samme.

Dette er bekymringsverdige funn ettersom mennesker som søker informasjon om psykisk helse, misbruk og avhengighet ofte er i en sårbar situasjon, og et søk i en søkemotor kan være det første steget mot å få hjelp.