Kunstig intelligens

Teknologisk utvikling skjer ikke nødvendigvis gradvis og linært – noen ganger oppstår det plutselige endringer og omveltninger som drastisk endrer flere samfunnsområder. Ett eksempel på dette er OpenAIs lansering av ChatGPT – en chatbot basert på generativ kunstig intelligens og som kan tolke og skrive tekster. En gratisversjon av ChatGPT ble gjort tilgjengelig i slutten av 2022, og dermed kunne alle interesserte leke seg med dette kraftfulle verktøyet. 

Kunstig intelligens i ulike former inntar nå så og si alle arenaer hvor personopplysninger blir behandlet – både i offentlig og privat sektor. Kunstig intelligens blir ikke bare brukt for å skreddersy reklame, men enkeltindividers personopplysninger kan gå inn i datasett som brukes for å lære opp en maskinlæringsmodell som brukes til å utvikle tjenester og produkter generelt. Personvernregelverket er en viktig rettesnor for å sette grensene for innhenting og bruk av opplysninger i en kunstig intelligenssammenheng.

Kjennskap

Det er urimelig å forvente at gjennomsnittsnordmannen skal ha detaljert kunnskap om hvordan ulike former for kunstig intelligens fungerer. Nå som teknologien er på full fart inn i arbeidslivet og i private hjem, er det imidlertid viktig med litt kunnskap for å kunne ivareta personvernet, enten det handler om å vurdere hvilke opplysninger man skal gi fra seg eller om man som ansatt skal bistå i å vurdere en ny tjeneste på jobben.

 Vi har derfor spurt om i hvilken grad folk vet hva kunstig intelligens er.

Svarene viser at:

• Litt over halvparten av befolkningen (51 prosent) oppgir at de i stor eller svært stor grad vet hva kunstig intelligens er.
• Et mindretall (21 prosent) oppgir å i liten eller svært liten grad vite hva kunstig intelligens er, mens bortimot én av tre svarer «verken eller».
• Det er en større andel høyt utdannede blant de som har kjennskap til kunstig intelligens.

Alt i alt sier de fleste at de har en viss kjennskap til kunstig intelligens. Mens 12 prosent i svært stor grad mener de vet hva kunstig intelligens er, er det flest (39 prosent) som oppgir at de i stor grad kjenner til teknologien. Det er få som i svært liten grad opplever å å vite hva kunstig intelligens er. Det er en betydelig større andel høyt utdannede (60 prosent) som i stor eller svært stor grad har kjennskap til teknologien enn gjennomsnittet (51 prosent).

En relativt stor andel (27 prosent) har valgt å svare «verken eller» på dette spørsmålet, noe som indikerer en usikkerhet. Kunstig intelligens brukes i et bredt utvalg av tjenester og funksjonalitet, og det omtales i forbindelse med veldig ulike oppgaver i de fleste sektorer. Dette kan bidra til å skape usikkerhet rundt hva som er kunstig intelligens, og hva som ikke er det.

Alder spiller en rolle i kjennskapen til kunstig intelligens

Vi ser altså tydelige forskjeller i kjennskapen til kunstig intelligens mellom de ulike aldersgruppene. Mens det kun er 10 prosent av unge mennesker under 30 år som oppgir at de i liten eller svært liten grad vet hva kunstig intelligens er, er det 37 prosent i alderen 60 år og eldre som oppgir det samme. Andelen som velger svaralternativet «verken eller» øker også med alder.

Spriket mellom aldersgruppene kan delvis gjenspeile hvilke praktiske erfaringer folk har i hverdagen, og om den enkelte har tilknytning til institusjoner hvor kunstig intelligens blir brukt. For eksempel er verktøy som ChatGPT tatt i bruk mange utdanningsinstitusjoner, noe som støttes av at 78 prosent av studentene som har svart på undersøkelsen sier at de i stor eller svært stor grad vet hva kunstig intelligens er. Dette er langt høyere enn gjennomsnittet på 51 prosent.  

Unges utstrakte bruk av mobilapplikasjoner kan også ha en innvirkning, ettersom kunstig intelligens har blitt integrert i flere apper som er populære blant de unge. For eksempel har Snapchat introdusert MyAI som er en chatbot basert på generativ kunstig intelligens, i sin tjeneste.

Kunstig intelligens utfordrer personvernet

Populærkulturen har gitt oss mange fremstillinger av hvordan fremtiden kan se ut med kunstig intelligens, både av det dystopiske og fantastiske slaget. Hvilke forventninger og holdninger har befolkningen til konsekvensene av å introdusere kunstig intelligens på et helt overordnet nivå, på arbeidslivet og på personvernet?

For å få svar på dette har vi bedt respondene om å ta stilling til enkelte påstander om kunstig intelligens.

Svarene viser at:

• De fleste respondentene (69 prosent) mener at kunstig intelligens vil utfordre personvernet.
• Undersøkelsen viser at synet på hvorvidt kunstig intelligens først og fremst vil ha positive konsekvenser er delt.
• Rundt halvparten av de spurte (46 prosent) mener at kunstig intelligens vil gjøre arbeidslivet bedre fordi mennesker slipper å gjøre oppgaver som er kjedelige eller farlige, og omtrent like mange mener at det vil føre til at flere mister jobben uten at nok nye jobber skapes.

Mange ser personvernutfordringer ved kunstig intelligens. Nesten syv av ti mener at kunstig intelligens vil utfordre personvernet ved at informasjon om dem samles inn og brukes på måter de ikke er enige i. Omtrent like mange mener at personvernet vil utfordres ved at for mye informasjon om dem samles inn. De som vet hva kunstig intelligens er, svarer i større grad at de er enige i påstandene om at kunstig intelligens vil utfordre personvernet enn de som ikke vet hva kunstig intelligens er. Den yngste aldersgruppen skiller seg ut ved å være mindre skeptiske til at kunstig intelligens samler inn personopplysningene deres (55 prosent) enn resten av befolkningen (66 prosent). De er derimot like skeptiske som resten av befolkningen til at kunstig intelligens vil bruke opplysningene på måter de ikke er enige i.

Omtrent halvparten av befolkningen ser både positive og negative sider ved innføringen av kunstig intelligens på arbeidsplasser. Litt under halvparten (46 prosent) mener at teknologien kan virke avlastende, mens 50 prosent mener det kan bidra til at ansatte blir overflødige. Blant de som vet hva kunstig intelligens er, svarer en større andel at teknologien vil bidra bidra positivt i arbeidslivet, men skiller seg ikke ut i synet på at kunstig intelligens vil føre til at flere vil miste jobben.

Datatilsynet stilte spørsmål om kunstig intelligens og arbeidsliv også i en undersøkelse i 2017. Tallene viser at det er 10 prosent flere i 2024 som er enige i at arbeidslivet vil bedres fordi mennesker slipper å gjøre oppgaver som er kjedelige eller farlige.

Når det gjelder påstanden om at kunstig intelligens vil virke positivt på samfunnet, er respondentene adskillig mer delt. Dette tyder på at det ikke er en tydelig konsensus blant befolkningen om rollen til kunstig intelligens i samfunnet, og det er rimelig å anta at mange ser både positive og negative sider. Også her spiller kunnskap om kunstig intelligens en rolle. Det er en signifikant større andel blant de som vet hva kunstig intelligens er (39 prosent) som mener at bruken først og fremst vil ha positive konsekvenser, enn gjennomsnittet (31 prosent), men også i denne gruppen er det stor spredning i svarene. Sammenlignet med den nevnte undersøkelsen fra 2017, er dette påstanden der vi ser den mest markante endringen. I 2017 var det 49 prosent som var enige i at introduksjonen av kunstig intelligens ville virke positivt på samfunnet, mens andelen er falt til 31 prosent i 2024. Dette kan indikere en økende forståelse for de potensielt negative konsekvensene ved bruk av kunstig intelligens. Diskusjonen rundt teknologien har også blitt mer konkret siden 2017, og de etiske problemstillingene har kommet mer tydelig frem i samfunnsdebatten.

Den jevnt over store andelen usikre svar, det vil si de som svarer «verken eller» og «vet ikke», tyder også på at det kan være krevende å ta stilling til påstander om kunstig intelligens så tidlig i introduksjonen av en svært potent og omdiskutert teknologi.

Holdninger til konkret bruk av kunstig intelligens

Det er mange sektorer som ønsker å utnytte potensialet i kunstig intelligens for å løse oppgavene sine på en bedre måte. I denne undersøkelsen er vi interessert i folks holdninger til bruk av kunstig intelligens for å løse helt konkrete oppgaver som kan være aktuelle for mange.

Vi ba derfor respondentene ta stilling til om de er positive eller negative til at personopplysningene deres brukes for å løse svært ulike oppgaver (svarene er i prosent).

Svarene viser:

• Respondentene er mest positive (42 prosent) til å bruke kunstig intelligens til å stille diagnoser og foreslå behandlinger.
• De spurte er mest negative (66 prosent) til å bruke kunstig intelligens for å måle og kontrollere produktivitet på jobben.
• De som har kunnskap om kunstig intelligens er mer positive til de ulike bruksområdene enn de som har lav kunnskap.

Blant bruksområdene respondentene ble bedt om å ta stilling til, er det kun ett der flere er positive enn negative. Det er 42 prosent som synes det er en god ide å bruke kunstig intelligens for å stille diagnoser og foreslå behandlinger, mens nesten like mange (41 prosent) er negative. Den eldste aldersgruppen skiller seg her ut ved å i større grad være positive (49 prosent) til dette bruksområdet enn resten av befolkningen. Blant de som har kunnskap om kunstig intelligens, er det 48 prosent som er litt eller svært positive til å bruke kunstig intelligens i dette arbeidet, mens 28 prosent av dem som ikke har kunnskap mener det samme. De som har kunnskap om kunstig intelligens er i det hele tatt signifikant mer positive til samtlige bruksområder enn de som ikke har kunnskap.

Kunstig intelligens er allerede i bruk i deler av helsevesenet, blant annet som støtte i vurderingen av benbrudd og kreft der det kan oppdages nye mønstre. Disse mer eller mindre kjente erfaringene, samt det overordnede formålet med å bidra til bedre helse, er mulige årsaker til at dette er bruksområdet befolkningen er mest positive til.

Respondentene er mest negative til bruk av kunstig intelligens for måling og kontroll av produktivitet på jobben. Dette er et tiltak befolkningen generelt er kritisk til, uavhengig av hvilken teknologi som blir brukt. Hele 66 prosent er negative til slik praksis, mens det kun er 11 prosent som ser oppsider ved denne måten å anvende teknologien på. Med kunstig intelligens vil det være mulig å skape algoritmer som kartlegger og forutsier prestasjonene til de ansatte med stadig større nøyaktighet, noe som kan oppleves som svært inngripende for de ansatte. At folk er negative kan også ses i sammenheng med den generelle skepsisen til overvåking på arbeidsplassen. Overvåking i arbeidslivet er dessuten strengt regulert både av personvernregelverket og arbeidsmiljøloven.

Blant de som er kritiske til å bruke kunstig intelligens for å tilpasse reklame basert på brukeres nett­aktivitet, finner vi en signifikant forskjell mellom den eldste og yngste aldersgruppen. Mens 77 prosent i alderen 60 år og eldre er negative til denne praksisen, er det 43 prosent i alderen 15 til 19 år som sier det samme.

Undersøkelsn viser et mer delt syn på bruk av kunstig intelligens for å behandle saker hos offentlige myndigheter som NAV eller Skatteetaten, og til å behandle lånesøknader i banken. Mens litt under halvparten er negative til disse bruksområdene, ser omtrent en av tre potensialet i kunstig intelligens her. Dette er bruksområder med mindre kjent utprøving av kunstig intelligens, og der det foregår diskusjoner rundt etiske problemstillinger slik som rettferdig behandling og diskriminering. Spørsmålene som diskuteres er for eksempel om en algoritme kan ta en god beslutning om hvem som får stønad eller lån.

Også her kan vi anta at de delte meningene om konkret bruk av kunstig intelligens for å løse sentrale oppgaver, kan skyldes at bruken av kunstig intelligens er i en tidlig fase, og det er usikkert hva den kan brukes til og hvilke fordeler og ulemper den kan ha.

Bør myndighetene være på banen?

Hvordan sikre at utviklingen av kunstig intelligens skjer på en måte som kommer alle til gode, og som ikke er til skade for samfunnet? Debatten rundt reguleringen av kunstig intelligens har handlet mye om å bidra til innovasjon og verdiskapning på den ene siden, og på den andre siden å sørge for en ansvarlig utvikling som ivaretar menneskerettigheter og viktige samfunnshensyn.

Vi spurte derfor  respondentene om å ta stilling til i hvilken grad myndighetene bør ta en aktiv rolle i å regulere kunstig intelligens.

Svarene viser:

• Et stort flertall (84 prosent) mener at myndighetene bør ta en aktiv rolle i noen eller stor grad.
• Mindretallet (fem prosent) mener det motsatte.
• Høyt utdannede mener i større grad (92 prosent) at myndighetene bør ta en aktiv rolle i stor eller noen grad enn de som har lav eller ingen formell utdanning.

Tallene viser at det er en bred enighet om at myndighetene bør ta en aktiv rolle i reguleringen. Dette synet har også vært fremtredende i den politiske debatten de siste årene. For eksempel var hovedbudskapet i Personvernkommisjonens rapport ((NOU 2022: 11) at det er nødvendig å få på plass en nasjonal personvernpolitikk for at digitaliseringen skal skje i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

Men i hvor stor grad klarer myndighetene å regulere kunstig intelligens? Teknologien kan by på stor kompleksitet, og den bruker ofte intrikate algoritmer og maskinlæringsteknikker. Derfor har vi også spurt respondentene om de mener at myndighetene er i stand til å regulere kunstig intelligens.

Svarene viser:

• Selv om det er bred støtte for at myndighetene bør ta en aktiv rolle i reguleringen av kunstig intelligens, er det betydelig færre som faktisk tror at de er i stand til å gjøre det.
• Bare en av tre mener at myndighetene i stor eller noen grad er i stand til å regulere kunstig intelligens, mens hele 50 prosent av de spurte mener det motsatte.
• Høyt utdannede har større tro på myndighetenes evne til å regulere enn de som har lav eller ingen formell utdanning.

De fleste tror altså ikke at myndighetene er i stand til å regulere kunstig intelligens.

Det er, naturlig nok, en større andel som har tro på at myndighetene er i stand til å regulere kunstig intelligens blant de som mener myndighetene bør ta en aktiv rolle, enn blant de som mener de i liten grad bør ta en slik rolle. Mens 40 prosent av den første gruppen mener myndighetene i stor eller noen grad vil kunne være i stand til å regulere kunstig intelligens, er det 13 prosent blant de som ikke ønsker myndighetenes innblanding som mener det samme. Det betyr også at det er en stor andel blant de som mener at myndighetene bør blande seg inn, som ikke tror de vil være i stand til det.

Mye av teknologien utvikles av store internasjonale selskaper, og det kan derfor være vanskelig å se for seg hvordan regulering på nasjonalt nivå skal være virkningsfullt. Mye av reguleringen vil foregå på EU-nivå, med den nye forordningen om kunstig intelligens (AI Act) som eksempel. Et annet aspekt er at det generelt er utfordrende å regulere områder som er i konstant utvikling. Lovprosesser tar tid, og det er krevende å utforme konkrete og effektive lovforslag som passer til variasjonen i bruk.