Kjennskap til regelverket

I 2018 trådte personvernforordningen (GDPR) i kraft i Norge. Forordningen gjelder for alle EU- og EØS-land, og sammen med nasjonale regler om personvern utgjør dette personvernregelverket.

Kjennskap til regelverket

Svarene viser:

• En av fire spurte kjenner godt eller svært godt til personvernregelverket i 2024, mens nærmere halvparten kjenner det dårlig eller svært dårlig.
• Kjennskap til regelverket er lavest blant de yngste og de eldste. Høyest kunnskap har de med høy utdanning og inntekt.

Det er betydelig færre som har svært dårlig kjennskap til regelverket i 2024 enn i 2019.

Kunnskapen om personvernregelverket har totalt sett blitt bedre i 2024 enn i 2019.

Andelen med dårlig eller svært dårlig kjennskap til regelverket, har gått ned fra 56 prosent i 2019 til 47 prosent i 2024. Nedgangen er størst blant de som kjenner regelverket dårligst, der andelen er redusert fra 37 til 21 prosent. Andelen som sier de kjenner regelverket dårlig er imidlertid økt fra 19 til 26 prosent. Blant de som kjenner det dårlig eller svært dårlig, finner vi en betydelig større andel i aldersgruppen 15 til 19 år (78 prosent), og blant de med grunnskoleutdanning (65 prosent).

Andelen som kjenner regelverket godt eller svært godt, har på sin side økt fra 23 til 26 prosent i samme tidsperiode. Økningen er størst blant de som sier de kjenner regelverket godt (fra 18 til 23 prosent), mens det er noe færre som mener de kjenner regelverket svært godt i 2024 (3 prosent) enn i 2019 (5 prosent). Det er en større andel (33 prosent) blant dem med mer enn fire års universitets- eller høyskoleutdanning som har god eller svært god kjennskap til regelverket, enn blant dem som har fullført videregående (18 prosent). Blant de som tjener 600 000 kroner i året eller mer, er det 40 prosent som kjenner regelverket, mot 16 prosent blant dem som tjener 400 000 kroner eller mindre.

Personvernregelverket har fått mye oppmerksomhet i media, og mange kommer i kontakt med regelverket gjennom arbeidsplassen. At folk flest skal ha inngående kjennskap til regelverket, er urealistisk all den tid det er omfattende og komplisert. Det at en større andel har valgt det mer nøytrale alternativet «Verken eller», kan indikere en økt grad av usikkerhet eller at det er flere som opplever at de kjenner til enkelte deler av regelverket.

Kjennskap til personvernrettighetene

Personvernforordningen gir enkeltpersoner en rekke rettigheter når virksomheter samler inn og bruker personopplysninger om dem. Alle virksomheter har for eksempel plikt til å gi lett tilgjengelig informasjon om hva de samler inn av personopplysninger, og hva opplysningene brukes til. Dette kalles retten til informasjon. Den enkelte har også rett til å få vite hvilke opplysninger en virksomhet har om dem, kalt retten til innsyn. Videre har de som er registrert rett til å be virksomheten om å slette uriktige opplysninger om seg, og kan i visse tilfeller protestere mot uønsket bruk av personopplysningene.

I denne undersøkelsen ønsket vi å se nærmere på befolkningens kjennskap til disse fire rettighetene: retten til innsyn, informasjon, sletting og til å protestere.

Svarene viser:

• De aller fleste har hørt om personvernrettighene vi spurte om i undersøkelsen.
• I de yngste og eldste aldersgruppene er det betydelig færre som kjenner sine rettigheter enn i befolkningen for øvrig.
• Det er betydelig flere som har kjennskap til disse rettighetene blant folk med høyere utdanning og høyere inntekt.

Retten til informasjon er også den rettigheten flest har kjennskap til, tett fulgt av retten til å få innsyn. De aller fleste har også hørt om retten til å be en virksomhet om å slette uriktige personopplysninger om sine medlemmer eller kunder. Dette kan skyldes at de aller fleste har erfaring med, eller har hørt om rettighetene gjennom virksomheters personvernerklæringer eller i andre informasjonskanaler.

Rettigheten det er minst kjennskap til, er retten til å protestere mot bruk av personopplysninger, men også her er det nærmere 70 prosent som sier de har hørt om denne rettigheten.

Sosioøkonomisk status påvirker kjennskap til regelverket

I 2019 viste undersøkelsen at kjennskap til både regelverket generelt og rettighetene spesielt samsvarte sterkt med inntekt og utdanning. Slik er det også i 2024. Samtidig ser vi at det er en nedgang i andelen som kjenner regelverket svært dårlig, og at denne nedgangen skjer på tvers av utdanning- og inntektsnivå. 

Det er en betydelig lavere andel blant høyt utdannede som sier de ikke kjenner personvernregelverket enn blant de med lavere utdanning. Blant de som har høyere utdanning over fire år, er det ti prosent som ikke kjenner regelverket, mot 45 prosent blant de som bare har grunnskoleutdanning. Tilsvarende er det langt færre i gruppen som tjener mer enn 600 000 kroner i året som ikke kjenner til regelverket (10 prosent), enn blant dem som tjener under 400 000 kroner (34 prosent).

Det er positivt at nedgangen i andelen som kjenner regelverket svært dårlig, treffer befolkningen på tvers av inntekt- og utdanningsnivå. Samtidig er det problematisk at det fortsatt er en betydelig større andel blant dem med lavere utdanning og inntekt som kjenner svært dårlig til regelverket enn blant dem med høyere utdanning og inntekt. Uten kjennskap til grunnleggende personvernrettigheter, kan den enkelte heller ikke utøve rettighetene slik regelverket legger til rette for, og det er nærliggende å anta at dette rettsvernet blir vanskeligere å ivareta for ressurssvake.

Datatilsynet mottar mange henvendelser fra ufaglærte og arbeidstakere i lavtlønnsyrker som opplever å bli overvåket i arbeidslivet. Mange av disse er også unge mennesker som står i sin aller første jobb. At undersøkelsen viser at unge, lavtlønnede og lavt utdannede mennesker er overrepresentert blant de som har svært dårlig kjennskap til regelverket og sine rettigheter, er bekymringsverdig med tanke på personvernet på arbeidsplassen.