Kameraovervåking og strømming av barneidrett

Noen typer kameraer kan registrere enkle hendelser som for eksempel hver gang en dør åpner seg, mens andre kan anlysere ansikter og bevegelsesmønstre og dermed få tilgang til langt mer inngripende opplysninger om enkeltindivider. 

Teknologien har ikke bare blitt mer avansert, den er også billigere og enklere å bruke, noe som gjør den lett tilgjengelig for privatpersoner så vel som virksomheter. Det dukker opp stadig nye bruksområder, og dermed nye debatter om hva som er forsvarlig bruk av kameraovervåking.

Kameraovervåking

For å få innblikk i folk sine holdninger til kameraovervåking, spurte vi respondentene om hvor positive eller negative de er til overvåking på tolv forskjellige steder. Det samme spørsmålet, med noen justeringer, ble stilt i 2019 (svarene er i prosent).

Svarene viser:

• Respondentene er mest negative til kameraovervåking på arbeidsplassen, på skolen og i barnehagen.
• Butikker vurderes som best egnet til kameraovervåking, noe 75 prosent er svært eller litt positive til.
• De spurte er mer positive til kameraovervåking på bussen og på gata enn i andre offentlige rom slik som parker og strender.
• Eldre er generelt mer positive til kameraovervåking enn det yngre mennesker er.

Svarene viser at sammenhengen overvåkingen foregår i, er avgjørende for om respondentene er positive eller negative. For eksempel vurderes kameraovervåking på buss eller tog som litt eller svært positivt av mer enn 70 prosent, mens overvåking av andre offentlige rom slik som strender eller parker, er mindre populært, der bare 44 prosent er litt eller svært positive.

På hvilke steder er folk positive til kameraovervåking?

For syv av de tolv stedene vi ber respondentene ta stilling til i undersøkelsen, er andelen som er positive til kameraovervåking størst. Her legger vi sammen de som er litt eller svært positive. Respondentene er mest positive til kameraovervåking i butikker. Dette kan handle om at mange har forståelse for at et kamera kan være et hensiktsmessig kontrolltiltak og virkemiddel mot tyveri. Inne på buss eller tog, i drosjer og på gata skiller det seg også ut en betydelig majoritet som er positive til kameraovervåking. Mange er også positive til kameraovervåking på sykehus, i barer og restauranter, på studiesteder og i offentlige rekreasjonsområder slik som parker og strender. Dette er steder der de som er positive til kameraovervåking antakelig vurderer behovet for kontrolltiltak som mer tungtveiende enn hensynet til den enkeltes personvern.

Siden vi stilte spørsmålet i 2019, ser vi at folk er mer positive til kameraovervåking i parker, strender og andre offentlige rekreasjonsområder, i drosjer, på busser og tog, og i butikker. Økningen i andelen som er litt eller svært positive til kameraovervåking på disse stedene ligger rundt fem prosentpoeng.

Størst endring ser vi i synet på kameraovervåking i barer og restauranter. I 2019 var det 40 prosent som sa at de var litt eller svært positive til kameraovervåking på slike steder, mens denne andelen er økt til 55 prosent i 2024.

Hvor vil folk ikke ha kameraovervåking?

For fire av de tolv stedene i undersøkelsen, er det flere som er litt eller svært negative til kameraovervåking enn som er positive. Folk er mest negative til å bli overvåket av kamera når de er på jobb, og omtrent like mange er negative til bruk av kamera på skoler og i barnehager. Dette harmonerer med resultatene fra undersøkelsen i 2019.

Datatilsynet mottar mange henvendelser som handler om kameraovervåking på arbeidsplasser, og det er hovedsaklig ansatte som tar kontakt for å undersøke om overvåkingen er lovlig.

Blant de som er negative til kameraovervåking på skole og i barnehager, finner vi en større andel blant dem som har barn enn blant dem som ikke har barn. Dette kan indikere at foreldre er opptatt av sine barns rett til privatliv, mens de som ikke har barn i større grad ser fordelen ved kameraenes kontrollfunksjon.

Blant de som er positive til kamera på arbeidsplassen, finner vi størst andel blant de yngste i utvalget (15 til 19 år) og de eldste (60 år og eldre). Blant de negative finner vi at heltidsansatte i større grad er negative enn deltidsansatte, studenter og pensjonister, noe som gir en indikasjon om at det kan være en sammenheng mellom grad av sysselsetting og syn på kameraovervåking på arbeidsplassen. Dette kan handle om at det er mindre ønskelig å bli overvåket på steder der den enkelte oppholder seg lenge av gangen og utfører hverdagslige oppgaver, i motsetning til steder der folk flest tilbringer kortere tid som på en buss og i en butikk.

Det er også en større andel som er negative til kameraovervåking i svømmehallen og på treningssenter. De fleste ser altså ut til å ønske privatliv på avgrensede områder for rekreasjon og steder der de gjerne er mer avkledd enn ellers.

Strømming av barneidrett

De siste årene har stadig flere idrettsarrangementer for barn og unge blitt filmet og delt på internett, noe som har skapt diskusjon og bekymring for hvordan barns rett til personvern best ivaretas i idretten.

Forkjemperne for strømming, eller direktesending, av barneidrett mener at det gir en stor verdi for familie og venner å kunne følge med på barnas aktiviteter, at inntektene fra strømming til dels kommer klubbene til gode, og at det er bedre at profesjonelle tar seg av overføringen enn at enkeltindivider filmer og deler ulovlig. Motstanderne argumentere på sin side for at barn bør få utøve sin idrett i fred, og at det kan virke stigmatiserende å be om unntak, noe som kan føre til at utsatte barn heller lar være å delta.

Hva synes befolkningen om strømming av ulike former for barneidrett? Og spiller alder og nivå en rolle?

Svarene viser:

• De fleste (58 prosent) er negative eller usikre på om strømming av barneidrett er en god ide, mens fire av ti (42 prosent) er positive til en eller annen form for strømming av barneidrett.
• Kun åtte prosent mener alle idrettsarrangement for barn er riktig å strømme.
• Det er en signifikant større andel kvinner som synes dette generelt er en dårlig ide, eller at de ikke vet.
• De som har barn er mer positive til å strømme barneidrett enn de som ikke har barn.
• Aldersgruppen 15 til 19 år er mer positive til all form for strømming av barneidrett enn eldre.

Respondentene er delt i synet på strømming av ulike varianter av barneidrett, men svært få vil åpne opp for strømming av barneidrett uavhengig av barnas alder.  

Hva synes den aktuelle aldersgruppen selv? I aldersgruppen 15 til 19 år er det 65 prosent som er positive til strømming av barneidrett generelt, mot snittet på 41 prosent. Det er også i denne aldersgruppen at flest er positive til strømming av alle arrangementer, men ikke for barn som er yngre enn 15 år (33 prosent). Denne aldersgruppen er imidlertid også delt: 17 prosent synes ikke det bør strømmes i det hele tatt, og 19 prosent er usikre på om dette er en god ide. I motsatt ende av skalaen finner vi aldersgruppen 60 år og eldre der 45 prosent mener det er en dårlig ide å strømme barneidrett. 

De som har barn, er mer positive til strømming enn gjennomsnittet. Halvparten av de som har barn, mener at det er en god ide å strømme barneidrett i en eller annen form, mot 38 prosent blant de som ikke har barn. Dette indikerer at det er en viss interesse for tjenesten i leverandørenes målgruppe. Samtidig er det 34 prosent i den samme målgruppen som mener dette er en dårlig ide, og 15 prosent som er usikre.

Respondentene er delt i synet på strømming av barneidrett, noe som gjenspeiler debatten som har pågått siden slike tjenester først ble introdusert. Ettersom det i stor grad dreier seg om strømming av lagidrett, vil det som regel filmes mange barn samtidig, og undersøkelsen viser at det er en stor sannsynlighet for at det blant disse enten er barn som er negative til overføringen, eller at deres foresatte er det.