Hvem stoler vi på?

Vi har stilt spørsmål om folks tillit til ulike private og offentlige aktører som oppbevarer og bruker deres personopplysninger. Vi antar at det er særlig viktig for folk å ha stor tillit til virksomheter som behandler det de oppgir som beskyttelsesverdig informasjon. Vi ser derfor på enkelte av svarene i lys av hvilke opplysninger befolkningen mener er beskyttelsesverdige.

Svarene viser:

• Respondentene har større tillit til offentlige enn private virksomheter, med noen få unntak. Denne trenden er i tråd med tidligere personvernundersøkelser.
• Tilliten til offentlige virksomheter har økt siden 2019. Dette inkluderer politiet og etteretningstjenestene.
• Virksomhetene med minst tillit er de som primært leverer digitale tjenester eller plattformer, slik som nettbutikker, søkemotorer, sosiale medier og apper for spill og underholdning.
• Høyt utdannede (fire år eller mer) har mindre tillit til søkemotorer, sosiale medier og apper for spill og underholdning enn gjennomsnittet, mens aldersgruppen 15 til 19 år har større tillit til de samme aktørene.

Stor og voksende tillit til offentlige virksomheter

Undersøkelsen viser at nordmenn generelt har stor tillit til hvordan offentlige aktører oppbevarer og bruker personopplysningene deres. Det at flere har stor tillit til offentlige aktører siden forrige undersøkelse, er positivt. I motsatt ende av skalaen ser vi at tilliten til enkelte private aktører er liten, der mer enn 80 prosent oppgir at de har ingen tillit til sosiale medier eller apper for spill og underholdning.

Ulike forhold kan utfordre tilliten til tjenesters bruk av personopplysninger. Når befolkningen blir kjent med ulike aktørers misbruk og tap av data gjennom mediene, er dette noe som vil kunne vekke mistillit. En annen faktor som kan vekke mistillit er uoversiktelige avtalevilkår der det er uklart hvilke personopplysninger som samles inn og hva de brukes til. Det at folk generelt har tillit til myndighetene, er sannsynligvis også en medvirkende årsak til at de har tillit til at personopplysningene behandles på en god måte. Myndighetene behandler ofte mer sensitive opplysninger enn private aktører gjør, noe som gjør at dette tillitsforholdet er spesielt viktig.

Økt tillit til Skatteetaten, politiet og helsevesenet

Blant aktørene befolkningen er blitt bedt om å ta stilling til, er det Skatteetaten, politiet og helsevesenet som nyter størst tillit. Mens 70 prosent oppgir å ha stor tillit til Skatteetaten, har 66 prosent stor tillit til politiet, og 60 prosent stor tillit til helsevesenet.

Sammenlignet med undersøkelsen i 2019, har tilliten til Skatteetaten økt mest blant disse tre. Mens 56 prosent oppga at de hadde stor tillit til Skatteetaten i 2019, er det 70 prosent som sier det samme i 2024.

Andelen som har stor tillit til politiets behandling av personopplysninger, har økt med åtte prosentpoeng til 66 prosent i 2024. Svarene er ikke ulike funnene i Politiets innbyggerundersøkelse 2023 (politiet.no). Den viser at 72 prosent av befolkningen har tillit til politiet. 

Tilliten til helsevesenet har også gått opp tilsvarende, med åtte prosentpoeng siden 2019. Siden forrige undersøkelse har håndteringen av personopplysninger i helsevesenet vært et særlig debattert tema. I løpet av pandemiårene samlet helsevesenet inn betydelige mengder informasjon om befolkningen, blant annet for smittesporing.

Til tross for en relativt inngripende innsamling av helseopplysninger gjennom pandemien, har altså tilliten til helsevesenet økt. Dette kan nok delvis forklares med at folk gjennom media og samfunnsdebatten har inntrykk av at helsevesenet tar personvern alvorlig, og at de selv har gode erfaringer. Det er også rimelig å anta at mange opplevde at helsevesenet hadde en tydelig og pålitelig rolle gjennom pandemien.

Banker

Bankene nyter høyest tillit blant de private aktørene, og andelen som har stor tillit til dem har gått opp fra 51 prosent i 2019 til 60 prosent i 2024. Bankene nyter altså like stor tillit i befolkningen som helsevesenet.

Som vist tidligere i denne undersøkelsen, mener folk at opplysninger om privatøkonomien er viktige å beskytte (91 prosent), og en omtrent like stor andel (92 prosent) har noe eller stor tillit til bankenes behandling av disse opplysningene. Utover at bankene har en rekke regelverk de må følge, personvernregelverket inkludert, følger de fleste banker bransjenormer for behandling av personopplysninger i bank og kredittforetak. Datatilsynet erfarer at bankene som regel har ressurser til å prioritere gode retningslinjer og rutiner for personvern.

Lav tillit til sosiale medier

Mellom 2014 og 2019 sank andelen som har stor tillit til sosiale medier med fem prosentpoeng. I 2024 er bildet uendret. Én prosent oppgir at de har stor tillit til sosiale medier, mens 14 prosent sier de har noe tillit. Den store majoriteten av befolkningen (83 prosent) har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier oppbevarer og bruker personopplysninger, og andelen med minst tillit (41 prosent) har økt med 8 prosentpoeng siden 2019 da 33 prosent sa det samme.

Aldersgruppen 15 til 19 år skiller seg ut ved at en så stor andel som 28 prosent har noe eller stor tillit til sosiale mediers behandling av personopplysninger, mot et gjennomsnitt på 15 prosent. Men også i denne gruppen oppgir de fleste (69 prosent) at de har liten eller ingen tillit.

Høyt utdannede skiller seg også ut, men motsatt av den yngste aldersgruppen. Blant de som har høyere utdanning (fire år eller mer) er det kun ti prosent som har stor eller noe tillit til sosiale mediers behandling av personopplysninger, mens 89 prosent har liten eller ingen tillit i den samme gruppen.

De fleste (78 prosent) mener det er litt eller veldig viktig at lovverket beskytter opplysninger om nettverk og adferd i sosiale medier, mens en litt større andel (83 prosent) har liten eller ingen tillit til måten sosiale medier oppbevarer og bruker personopplysninger på. 

Den lave tilliten kan ses i lys av store og gjentakende eksempler på kommersielle tilbydere av slike tjenesters brudd på personvernregelverket.

Minst tillit til apper for spill og underholdning

I årets undersøkelse har vi for første gang spurt respondentene om hvilken tillit de har til apper for spill og underholdning. Tjenestene krever ofte mange opplysninger for å opprette en brukerkonto – inkludert navn, epostadresse og fødselsdato. Mange av spillappene vil også kreve, og lagre betalingsopplysninger for å utføre betalinger for ekstra funksjoner i spillet. I tillegg samler de ofte inn brukerens GPS-posisjon, blant annet for å koble brukerne på en nærliggende server hvor de kan være sammen med andre spillere i samme tidssone.

Kun 13 prosent sier de har stor eller noe tillit til slike tjenester, mens 81 prosent oppgir at de har liten eller ingen tillit til slike tjenester – det betyr at denne kategorien av tjenester rangerer lavest av alle aktørene vi spurte om i undersøkelsen. Aldersgruppen 15 til 19 år skiller seg betydelig ut der 30 prosent sier de har stor eller noe tillit til slike tjenester (altså over dobbelt så høy tillit som gjennomsnittet), og 67 prosent sier de har liten eller ingen tillit. I motsatt ende av skalaen svarer syv prosent av de som har høy utdannelse (fire år eller mer) at de har noe eller stor tillit til slike tjenester.