Her finner du en oversikt over alle episodene av Personvernpodden - Datatilsynets egen podkast. Episodene publiseres ofte som del av ulike serier, så dersom du er interessert i en spesielle serie, finner du oversikt og mulighet for sortering til høyre.
-
Den som venter på noko godt, bør kanskje vente litt til? Eventuelt sette av godt med tid og ressurser til å gjere grundige forarbeid. For det er ikkje berre berre å skulle få ein enklare arbeidskvardag gjennom Microsofts KI-verktøy M365 Copilot.
-
Seksuell utnyttelse og overgrep mot mindreårige er et voksende samfunnsproblem. Digitale arenaer gjør det lettere for overgripere å komme i kontakt med og groome potensielle ofre, med mindre risiko for å bli tatt. Tross internasjonalt samarbeid, sliter man med å finne effektive forebyggingstiltak.
-
Oppstartselskapet Mobai ønsker å gi personvernvennlig ansiktsgjenkjenning et ansikt. Og i sandkassa får de utforsket om deres form for ansiktsgjenkjenning faktisk ikke er å regne som biometri (i juridisk forstand).
-
Som voksne har vi et ansvar for å sikre at idretten er en trygg arena hvor barn kan utfolde seg sportslig. Ivaretar vi barns rett til personvern hvis fritidsaktiviteter filmes og gjøres tilgjengelig for allmennheten?
-
Hva er forholdet mellom teknologi og politikk, og hvordan kan politikken hjelpe oss gjennom digitaliseringen av samfunnet uten altfor reven pels? Vi tar diskusjonen i siste episode av denne podkastserien.
-
Personvern bør være digitaliserings-ABC. Men hvem styrer egentlig den digitale utviklingen i norsk skole – er det politikerne, staten, kommunen, eller kanskje de store teknologiselskapene? Intet mindre enn vår viktigste ressurs – våre barn – står på spill i en episode som diskuterer skole og personvernpolitikk.
-
- Etterretning i åpne kilder kan hjelpe med å oppdage aktiviteter og sammenhenger som ikke kan oppdages med det blotte øyet, sier FFI-forsker. Lovforslag om å gi PST adgang til å drive overvåking i åpne kilder på internett er bakteppet for en ny episode om personvern og politikk i justissektoren.
-
Hva er en digital forbruker og hva slags utfordringer står de overfor i 2023? Episode 3 av vår serie om politikk og personvern utforsker forbrukerens ferd i det store og komplekse digitale universet, og spør om politikken kan avlaste og hjelpe oss i forbrukerrollen på internett.
-
Episoden handler om en sektor som angår oss alle: Vet politikerne våre hvilke utfordringer bruk av data og deling av data på tvers i offentlig sektor har? Og har Stortinget egentlig kontroll på digitaliseringen av forvaltningen?
-
Den tyske attenhundretalls-politikeren Otto von Bismarck skal en gang ha sagt at den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, vil aldri mer få en god natts søvn. En ny podkastserie fra Datatilsynet tar likevel sjansen på å utforske forholdet mellom politikk og personvern nærmere.
-
Noen steder vil du helst ikke være stamgjest. For eksempel på sykehusakutten. Nå vil Helse Bergen bruke kunstig intelligens til å peke ut hvem som har økt risiko for rask retur til sykesengen.
-
Hvilke grep bør vi i Norge ta for å regulere teknologigiganter som Facebook og Google?
-
Hvordan hindrer vi diskriminering ved bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor?
-
«Sandstorm eller bare en bris? Hva er greia med sandkasser?» Det var tittelen på en panelsamtale under den store personvernkonferansen CPDP i mai, der både den norske og den britiske sandkassa var representert, i tillegg til et norsk sandkasseprosjekt og en EU-politiker som har vært sentral i utformingen av AI Act.
-
Føderert læring er maskinlæringens vidunderbarn. I hvert fall sett med personvernbriller. For metoden skal gjøre det mulig å lære av hverandres datasett uten å måtte avsløre personopplysningene som befinner seg i datasettene.
-
Demokrati er dagsaktuelt. Dessverre. Men kampen for demokrati handler ikke bare om storpolitikk og krig. Den handler også om hverdagslige vaner vi har – eller uvaner. Den handler om noe så knusktørt som arkivering.
-
Hva slags konsekvenser har det for deg om data som samles inn i en tjeneste brukes til noe helt annet? Hva når omfanget av informasjonsinnhentingen når et punkt der du får følelsen av at enhver meningsytring, samtale og bruk av tjeneste blir overvåket?
-
Episoden tar utgangspunkt i aktuelle lovforslag og prosesser fra PST og Etterretningstjenesten. Hva foreslås det å samle inn? Skal det gjøres målrettede søk eller letes i store datamengder etter noe mistenkelig? Hvordan utfordrer teknologien tidligere begrensninger, og hva med dataens tilbakevirkende kraft?
-
Tradisjonelt har myndigheter vært avhengig av egen kapasitet og egne ressurser for å få inn opplysninger til bruk i etterretning. I dag kan det virke som at det som faktisk begrenser myndighetenes tilgang til data, er en vilje til å ikke innhente informasjon fra private selskaper.
-
- Det er vanlig å bruke sikkerhet som argument for å rettferdiggjøre anti terror-arbeid og forsvar mot cybertrusler. Men vi ser også at enkelte europeiske myndigheter tar både teknikken og historiefortellingen i bruk for å innskjerpe samfunnsmoralen og myndighetenes lojalitetskrav.
-
Det finnes et hav av offentlige registre, og du står oppført i dem. Hva slags overvåkingspotensiale ligger i disse registerdataene? Lisa Reutter, PHD-kandidat ved NTNU og ekspert på datadrevet offentlig forvaltning, gjester den tredje episoden i Datatilsynets podkastserie.
-
- Når man flykter ut og får beskyttelse i et annet land kan man fort tenke at man er trygg, men for veldig mange flyktninger stopper ikke forfølgelsen der. NOAS gjester den andre episoden av serien i Datatilsynets podkast, som tar for seg et nytt perspektiv på overvåking.
-
- Hvis vi hele tiden tenker at vi ikke har noe å skjule, står vi i fare for å ende opp med et samfunn der vi ikke har noe sted å skjule oss, og det er bekymringsfullt, sier Lee Bygrave. Han gjester den første episoden i en ny podkastserie fra Datatilsynet.
-
Direktør Bjørn Erik Thon og avdelingsdirektør for teknologi, Veronica Jarnskjold Buer, avlegger et besøk i studio for å snakke om vår risikovurdering av Facebook. De reflekterer over alle de teknologiske, juridiske og etiske vurderingene og dilemmaene som førte frem til beslutningen.
-
Lærere i norsk grunnskole har egentlig en umulig oppgave, om de virkelig skal gjøre det lovverket krever av dem – å gi individuelt tilpasset opplæring til hver enkelt elev. Kunstig intelligens kan være redningen, men personvernhindre og juridiske vurderinger står i kø før hjelpen kan tas i bruk.
-
Vi tar debatten om kunstig intelligens, innovasjon og personvern.
-
Hvilke verktøy har barn og unge for å å ta gode valg for seg selv? Hva gjør samfunnet for å sikre at barna faktisk blir hørt og at de settes i stand til å ivareta sitt eget personvern?
-
Viktige avgjørelser mot de store teknologiselskapene, betydelige dommer fra EMD og EU-domstolen knyttet til overvåkning og Schrems-dommen har sendt personvern-sjokkbølger gjennom Europa og USA. Begynner vektskålen å tippe i personvernets favør?
-
Stoler du på kunstig intelligens? Og kan du være sikker på at KI som har sikkerhet som formål, egentlig er sikker å bruke? Tillit og transparens er tema i denne episoden av SandKasten, der vi tar for oss sandkasseprosjektet til Secure Practice.
-
Anonymisering er trikset for å omgå personvernregelverket. Og kanskje nettopp derfor ser vi, i kjølvannet av GDPR, at anonymisering for alvor er på agendaen i Europa. Men hvor anonymt er anonymt? Og hvordan sikrer vi at det som er anonymt i dag, fortsatt er anonymt i morgen? Det er problemstillinger selskapet Age Labs tar med inn i Datatilsynets sandkasse for personvernvennlig KI.
-
Hvordan lærer du en algoritme rettferdighet? Og hvordan kan kunstig intelligens diskriminere? Det er sentrale spørsmål NAV tar med inn i Datatilsynets sandkasse for personvernvennlig KI. KI kan forenkle livet, men på veien må vi svare på komplekse spørsmål, som hva rettferdighet egentlig er?
-
Hvordan har dataetikk gått fra fremmedord til moteord på fem år? Da danske Gry Hasselbalch startet tenketanken Data Ethics i 2015 var dataetikk nærmest et fraværende ord. Nå er det et ord bedrifter smykker seg med, forbrukere er opptatt av og europeiske nasjoner vil bli verdensmestre i.
-
-Å være i en regulatorisk sandkasse er som å drive kontaktsport, der deltagerne ønsker eventuelle slag i trynet så fort som mulig. Det sier Chris Taylor i det britiske datatilsynet ICO, som deler erfaringer fra halvannet år med sandkasse.
-
Hvem har ansvaret for at personopplysninger om landets elever behandles på en god måte? Og har de den nødvendige kompetansen? Har skolene vært mer opptatt av å digitalisere raskt, fremfor å digitalisere riktig?
-
- Det kan ikke bare være en privatsak om du bryr deg om personvern. For om du gir blanke i personvernet ditt, kan det ha konsekvenser for alle i kontaktlistene dine og alle du kommuniserer med og om. Det sier Marc Rotenberg, som har tatt rollen som vaktbikkja, som vil passe på at alle de fine og personvernvennlige strategiene for kunstig intelligens, som stat etter stat vedtar, ikke bare blir tomme ord.
-
Hvordan jobber to store aktører med kunstig intelligens? Vi utfordret NAV og Schibsted til å fortelle om helt konkrete prosjekter de jobber med, om personvernutfordringer de har møtt på, og hvordan en regulatorisk sandkasse kan bidra til å utvikle gode og personvernvennlige løsninger.
-
- Vi kan ikke ha en fruktbar samtale om teknologi og hva den gjør med oss uten å diskutere de som faktisk styrer den, mener forfatter Dag Hareide. Han gjester den tredje episoden av Datatilsynets podkast for å snakke om teknologiens makthavere, og hva den nye teknologien gjør med oss. Samtalen er ledet av Bjørn Erik Thon.
-
Håndteringen av en smittsom og dødelig pandemi møter vanskelige dilemmaer og avveininger når liv og helse settes opp mot den enkeltes interesse i personvern. Hvordan har egentlig håndteringen av korona påvirket, og vil fortsette å påvirke, nordmenns personvern?
-
I april la regjeringen fram et forslag til ny etterretningslov. Loven skal beskytte oss mot et økende antall cybertrusler fra utlandet og et stadig endret trusselbilde. Men hvilke konsekvenser har det for personvernet at vi gir den kanskje aller hemmeligste tjenesten i Norge store mengder data om vår kommunikasjon og om våre liv?