Årsrapport for 2020

Kommunikasjon og veiledning

Datatilsynet har som strategisk satsing at vi skal bidra til økt kunnskap om og interesse for personvern. Vi skal også jobbe for at andre aktører tar personvernhensyn. Vi skal sette borgeren i stand til å ta vare på sitt eget personvern, og vi skal ha stor synlighet i personverndebatten.

Personvernregelverket legger i stor grad ansvaret på den enkelte når det gjelder å ivareta eget personvern. Samtidig har virksomheter som behandler personopplysninger plikt til å etterleve lovgivningen på området. Dette gjelder både offentlige etater, private organisasjoner og næringsdrivende. Fordi disse gruppene har så forskjellige behov, stiller det store krav til hvordan vi jobber med kommunikasjon i Datatilsynet.

God veiledning og informative nettsider om personvernreglene til borgere og virksomheter er avgjørende for å oppnå våre mål. Her har kommunikasjon som virkemiddel selvsagt vært svært viktig.

Kommunikasjonsarbeidet er basert på statens kommunikasjonspolitikk og gjeldende regelverk, slik som offentlighetsloven og forvaltningsloven. Videre heter det i instruksen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet at vi skal ha en aktiv holdning til kommunikasjon, både internt og eksternt. Det er viktig at vi fanger opp signaler som angår Datatilsynet, og at vi bruker dette aktivt i kommunikasjonsarbeidet. Kommunikasjon skjer i første rekke gjennom nettstedet vårt, direkte veiledning overfor publikum, aktiv mediekontakt og gjennom en utstrakt foredragsvirksomhet.

I 2020 har vi dessuten utvidet våre kommunikasjonskanaler til også å inkludere en egen podcast, Personvernpodden, samt åpnet for formidling via video. Veiledningstjenesten har vært gjennom sitt første år som del av kommunikasjonsavdelingen. På denne måten er vi godt rustet til å fange opp behovet fra publikum, og koble ulike tiltak tett opp mot kommunikasjon i ulike kanaler.

Formidling gjennom egne kanaler

Nettstedet datatilsynet.no

Hjemmesiden er vårt viktigste verktøy for kommunikasjon med våre målgrupper, og vi legger stor vekt på at innholdet skal være relevant og enkelt tilgjengelig for våre brukere. Nettsidene har fått bedre strukturert innhold og nye løsninger etter at vi lanserte dem i 2019, og det overordnede målet er å gjøre brukerne mer selvhjulpne. Et selvstendig mål er å redusere antall henvendelser til veiledningstjenesten vår, noe vi mener vi har lykkes med. Effekten vil vi imidlertid først kunne si noe konkret om over tid. I løpet av 2020 har vi jobbet med å forbedre tilgjengeligheten på og opplevelsen av nettsidene våre, såkalt universell utforming, for at så mange som mulig kan få informasjon fra nettsidene uavhengig av funksjonsevne.

Etter mars 2020, der vi i hovedsak har hatt hjemmekontor, er enkelte satsninger utsatt til vi igjen kan jobbe sammen på felles kontor. Dette gjelder blant annet en ny chat-funksjon som er tenkt brukt av veiledningstjenesten vår. Denne gir mest effekt når veilederne har vakter i samme fysiske rom og fortløpende kan fordele innkommende samtaler per telefon med en web-basert chat. Planen er å sette opp en pilot så raskt vi får mulighet i løpet av 2021.

Våren 2020 publiserte vi et tips-skjema på nettsidene. Der får vi jevnlig inn anonyme tips fra publikum. Tipsene registreres ikke som saker og statistikkføres heller ikke, men de gir et overblikk over hva publikum melder inn som mulige brudd. Arbeidet med et mer omfattende elektronisk klageskjema har fortsatt gjennom 2020 og har høy prioritet. Dette nye skjemaet skal kobles til saksbehandlingssystemet vi nylig har tatt i bruk, Public 360. Arbeidet fortsetter i 2021.

I 2020 fikk vi en ny løsning for å vise film på nettsiden. Løsningen tillater oss å vise opptak fra egne arrangementer eller tilby informasjonsfilmer som supplement til annet innhold. Vi kan snart også strømme arrangementer direkte i løsningen. Videoplattformen er det mest personvernvennlige alternativet på markedet. Den inkluderer ikke informasjonskapsler, og all behandling av informasjon i forbindelse med denne plattformen foregår i Norden/EU i tråd med kravene i personvernregelverket.

Veiledning på nett

Vi produserer og publiserer fortløpende veiledning til ulike deler av personvernregelverket for å kunne hjelpe virksomhetene med å tolke og bruke regelverket. God veiledning er avgjørende for virksomheter som skal følge opp plikter de har etter personvernregelverket.

I løpet av meldingsåret har vi jobbet særlig med å gi fortløpende veiledning om koronasituasjonen og personvern, og opprettet en egen temaside for alt innhold knyttet til dette. Vi lagde også en egen temaside i tilknytning til det nye prosjektet for regulatorisk sandkasse der vi samlet søknadsinformasjon og aktuelt stoff.

Videre lagde vi en norsk, uoffisiell versjon av en standard databehandleravtale. Avtalen skal sikre at personopplysninger blir behandlet i samsvar med regelverket og den setter en klar ramme for hvordan databehandleren kan behandle opplysninger.

Sammen med Forbrukertilsynet lagde vi også veiledning om digitale tjenester og forbrukeres personopplysninger. Der går vi gjennom det viktigste man som utvikler, markedsfører eller tilbyder av digitale tjenester må vite om reglene for forbruker- og personvern.

Statistikk og informasjonskapsler (cookies)

For å ha god innsikt og kunne jobbe målrettet, er vi avhengige av gode statistikkverktøy på nettsiden. Etter en nøye vurdering valgte vi å prioritere en nettside som var oppdatert i forhold til endringene i cookies-retningslinjene fra Personvernrådet etter EU-dommen i den såkalte Planet49-saken. I juli 2020 fikk vi derfor en ny, cookie-fri måte å hente ut statistikk på, og innførte et cookie-banner med ulike tillatelser.

Løsningen gir oss grunnleggende data om antall besøk til nettsiden, men unngår å «huske» detaljer om de besøkendes navigering. Ifølge vår tekniske samarbeidspartner er løsningen unik i norsk og europeisk sammenheng. Vi får som resultat tall om besøk til nettsiden, men innsikten er selvsagt mangelfull sammenlignet med hva statistikk basert på informasjonskapsler kan tilby.

Tallene fra før og etter at vi fikk ny statistikkløsning er ikke direkte sammenlignbare, men når vi ser på statistikken fra og med 1. juli, ser vi at interessen for informasjonen på våre nettsider vokste kraftig utover høsten.

statistikk nett.jpg

Personvernbloggen, sosiale medier, podcast og debattinnlegg

Personvernbloggen.no fungerer etter intensjonen. Den er et rom hvor vi kan reise andre problemstillinger enn vi gjør på den ordinære nettsiden, et sted for faglig profilering og et sted der vi i større grad kan benytte ombudsrollen vår. Der publiserer vi også kronikker som vi har hatt på trykk i aviser og tidsskrifter.

Vi følger med på omtale av Datatilsynet og personvern på Twitter, og vi besvarer de fleste spørsmål og kommentarer som kommer via denne kanalen.

Vi vurderer også tilstedeværelse i andre SOME-kanaler. Våren 2020 gjennomførte vi en risikovurdering av tilstedeværelse på Facebook etter personvernforordningen som den første datatilsynsmyndigheten i Europa. Det ble da besluttet å ikke opprette konto og kommunisere på den plattformen. Dette vurderingsarbeidet har hatt flere positive ringvirkninger, inkludert intern kompetanseheving, overførbarhet til andre risikovurderinger i Datatilsynet og erfaringsutveksling med andre aktører som jobber med personvern. Vi tror også dette arbeidet vil være interessant for offentligheten. 

Våren 2020 lanserte vi podkasten «Personvernpodden». Målet er at podkast-satsingen skal engasjere både nye og eksisterende målgrupper, og at Personvernpodden kan bidra til å øke bevisstheten og refleksjoner rundt personvern i befolkningen. I 2020 publiserte vi fire episoder som ble publisert på egne nettsider, podkast-plattformen Acast og andre tredjepartstjenester.

Nyhetsbrev

nyhetsbrev.jpg

Ved utgangen av 2020 var det 4 326 som abonnerte på nyhetsbrevet vårt, og vi opplever en jevn økning i antall abonnenter.

I løpet av 2020 sendte vi ut 30 nyhetsbrev. Vi sender dermed i snitt ut over to nyhetsbrev i måneden, avhengig av hvor mange saker vi har å formidle. Av personvernhensyn har vi ikke noen spesifikk statistikk på antall klikk, men kan generelt si at vi har en høy åpningsrate i nyhetsbrevene våre, og at de skaper økt trafikk til nettsidene våre.

Mediekontakt

mediehenv - totalt.jpg

Vi vurderer mediene som en svært viktig kanal for å få frem budskapene våre, og det er jevn pågang og interesse fra disse. Vi legger stor vekt på å ha et profesjonelt forhold til pressen. Dette innebærer at vi skal ha god tilgjengelighet og et høyt servicenivå overfor journalistene. Dette mener vi å ha lykkes godt med også i 2020.

Vi noterer ned hver gang vi kontaktes av journalister i en ny sak, og i løpet av året har vi registrert 707 besvarte mediehenvendelser til kommunikasjons­avdelingen. Det er imidlertid mange henvendelser som generer flere oppslag i ulike medier, og i mange mediesaker er vi omtalt uten å være kontaktet. I 2020 gikk vi over til ny leverandør for medieovervåkings­tjenesten, Retriever. Retriever har registrert til sammen 4 391 medieoppslag der «Datatilsynet» er omtalt i løpet av året, inkludert i internasjonale medier.

mediehenv - månedsfordeling.jpg

Det er en klar topp rundt mai og juni. Sakene som særlig skapte interesse ser vi også igjen på deling i sosiale medier. Når vi ser på de mest delte mediesakene (på Facebook og Twitter) der Datatilsynet var omtalt i 2020, er det særlig to saker har stått for mye av interessen – appen Smittesporing og forslaget til nye etterretningslov:

  1. Regjeringen vil gi E-tjenesten rett til å lagre og se nordmenns nettbruk (ABC-Nyheter)
  2. Etterretningsloven - Nå starter masseovervåkingen (Dagbladet)
  3. Solberg: - Hvis vi skal få hverdagen tilbake, må flest mulig laste ned appen Smittestopp (VG)
  4. Camilla Stoltenberg om krisen: Tror vi må leve med tiltak i minst 18 måneder (NRK)
  5. Stortinget sier ja til masselagring av nordmenns nettrafikk (Dagsavisen)
  6. FHI lager app for å spore folk i kampen mot koronaviruset (NRK)

 

medieoppslag - fordeling papir.jpg medieoppslag - type.jpg

Foredragsvirksomheten

Foredrag er en viktig del av vår utadrettede kommunikasjonsvirksomhet. De gir oss muligheten til å øke kjennskapen til rettigheter og plikter, og til å skape økt forståelse for betydningen av personvern. Samtidig viser vi synlighet og tilgjengelighet for virksomheter, interesseorganisa­sjoner og publikum. Eksterne forespørsler vurderes ut fra noen faste kriterier slik som antall deltagere, om temaet er relevant for våre satsningsområder og selvfølgelig kapasitet. I 2020 har imidlertid mange av foredragene vært digitale grunnet smittevern.

Egne arrangement

Direkte dialog med ulike målgrupper har vært avgjørende i arbeidet med implementeringen av personvernforordningen, særlig blant små og store virksomheter. Vi har både gjennomført arrangementer selv eller vi har deltatt som medarrangør på større konferanser om teknologi og samfunn slik som KiNS, Sikkerhetskonferansen, NOKIOS, SKATE og Normkonferansen.

Personverndagen

I 2020 markerte Datatilsynet for åttende gang den internasjonale personverndagen i januar med et seminar i samarbeid med Teknologirådet på Litteraturhuset i Oslo. Temaene på programmet var ansiktsgjenkjenning og personvern i skolen:

  • Kunstig intelligens har gjort ansiktsgjenkjenning billigere og mer presist. Ansiktet kan brukes som ID-kort, til å låse opp telefonen og til å betale – praktisk og greit. Samtidig er teknologien som skapt for overvåking, så hvordan bør vi gripe an ansiktsgjenkjenning i Norge?
  • I 2019 ga Datatilsynet store gebyrer til kommuner som ikke har beskyttet barns personvern godt nok. Og internasjonale teknologiselskaper leverer digitale verktøy som baserer seg på storstilt innsamling, lagring og analyse av elevenes digitale atferd. I en tid med digitalisering og kommunesammenslåinger er det grunn til å tro at norske elevers personvern vil komme under ytterligere press. Kompetanse og bevissthet om personvern må derfor økes både hos leverandører, brukere og ansvarlige i skolesektoren.

Personverndagen ble strømmet på Teknologirådet sin YouTube-kanal og er sett 1 646 ganger.

Safer Internet Day

I anledning den internasjonale Safer Internet Day 2020, inviterte Utdanningsdirektoratet, Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og Datatilsynet til seminar om digital håndteringskompetanse 11. februar: «Hvordan håndtere uønskede hendelser på nett?»

Seminaret ble arrangert i Tromsø, men ble strømmet og opptak ble lagt ut i etterkant. Det rettet seg mot fagpersoner som gjennom sitt arbeid møter barn, slik som ansatte i skole, SFO og helsetjenester. Målet var å gi noen konkrete tips til håndtering av uønskede hendelser på nett og se på ulike tiltak.

Den nyeste filmen vi hadde produsert i Dubestemmer-prosjektet, Porn Scam, ble også lansert samme dag.

Konkurranse om innebygd personvern i praksis

Innebygd personvern er en plikt for alle virksomheter som behandler personopplysninger. Det er et politisk ønske at dette prinsippet brukes både i statlig og offentlig forvaltning. Det vil styrke den enkeltes personvern og rettigheter, samt sikre personopplysningene bedre.

Målet med konkurransen er å løfte frem gode eksempler på praktisk implementering av innebygd personvern og personvern som standardinnstilling. Siden samfunnet vårt blir bare mer og mer digitalt, er det viktig å tenke personvern fra start i ulike prosjekter. Alle med en løsning, et system, en applikasjon eller programvare som er utviklet i tråd med prinsippene om innebygd personvern, har vært oppfordret til å sende inn sine bidrag.

Av bidragene vi fikk inn, ble noen finalister plukket ut av en jury. Siden vi ikke kunne arrangere en prisutdeling som planlagt, gikk distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland gjennom og introduserte de ulike bidragene, samt kåret vinnerne i en liten filmhilsen. Det ble også delt ut en studentpris.

Vinneren av innebygd personvernprisen 2019 var NAV med bidraget "Gjør test til en fest! Løsning for syntetiske testdata". NAV har utviklet en metode og løsning for å lage syntetiske testdata ved hjelp av maskinlæring og gjenbruk av eksisterende forretningslogikk. Syntetiske opplysninger trer inn i stedet for reelle opplysninger, og dette gir anonymisering etter at transformering har skjedd. Bidraget viser at det er fullt mulig å bruke syntetiske data, til tross for argumentasjoner om at det er for vanskelig, for kostbart og for tidkrevende. Det står på vilje og gammel vane.

Vinnerne av studentprisen var OsloMET og studentene bak bacheloroppgaven «Anonymization as a Service». Prosjektgruppen hadde utviklet en løsning for å pseudonymisere data for å beskytte individer i datasett mot risiko for re-identifisering. Løsningen bygget på moderne pseudonymiserings-verktøy som er gjort tilgjengelig som en brukertilpasset tjeneste.

Det er utlyst en tilsvarende konkurranse for 2020, og vinneren vil kåres i løpet av våren 2021.

Akerselvauka

Etter at Arendalsuka ble avlyst, mistet vi årets største møteplass for politikk, organisasjons- og næringsliv. DN laget imidlertid en alternativ arena for debatt og viktige samtaler i august. Datatilsynet deltok i en egen sesjon om elevers personvern, der digitalisering i skolen var tema.

Medvirkende var statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, politisk rådgiver Lars Øye Brandsås fra Kunnskapsdepartementet, direktør Bjørn Erik Thon, områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS og rektor Magne Johansen ved Hagebyen skole i Harstad. Moderator var Torgeir Waterhouse.

Eksterne foredrag

foredrag.jpg

I 2020 holdt vi 80 foredrag på kurs, konferanser og seminarer i regi av andre aktører som ønsket vår deltakelse. Dette utgjør en halvering i forhold til året før. Nedgangen skyldes naturlig nok dels pandemien, men også at personvernforordningen ikke lenger har den nyhetens interesse som den har hatt i tidligere år.

Vi har sagt ja til de aller fleste av henvendelsene, men mottok naturlig nok mange avlysninger særlig i vårhalvåret.

Veiledningstjenesten

Datatilsynets veiledningstjeneste er et tilbud for virksomheter og publikum som har spørsmål som ikke krever ordinær saks­behandling om behandling av person­opplysninger. Et viktig mål med tjenesten er å gjøre enkeltpersoner i stand til å ivareta egne interesser i saker som gjelder personvern og å bistå virksomheter i å følge pliktene i person­vern­lovgivningen. Det er et stort spenn i kompleksiteten i spørsmålene som er av både juridisk og teknisk karakter.

I løpet av 2020 har veiledningstjenesten registrert totalt 5 364 henvendelser som til sammen har utgjort 967 timer med veiledning. Veiledningstjenesten hadde åpningstid fire dager i uken i første halvdel av meldingsåret og økte til fem dager i uken fra august.

Effektivitet og servicenivå i veiledningstjenesten

I andre halvdel av 2019 stengte vi for veiledningshenvendelser på epost. Målet var å gi et bedre og raskere tilbud til våre brukere. Ressursenhet har gjennom meldingsåret bestått av 7-10 deltidsansatte studenter fra juss- og teknologistudier. I tillegg til studentene bidrar jurister, teknologer og samfunnsvitere fra fagseksjonene i den daglige veiledningen på telefon.

veiledningshenvendelser.jpg

I meldingsåret reduserte vi gjennomsnittlig ventetid på telefon fra 4.13 minutter i 2019 til 2.41 minutter. Det er en reduksjon i ventetid på 36 prosent. Videre har gjennomsnittlig samtaletid økt fra 9.14 minutter i 2019 til 10.49 minutter i 2020. Vi har altså levert mer veiledning med kortere ventetid, og dermed lyktes med fjorårets mål om å redusere ventetiden. Dette har trolig sammenheng med en styrkning i antall ansatte i Ressursenhet for veiledning i 2020. I tillegg er den nye organisasjonsmodellen fra 2019 med veiledningstjenesten og kommunikasjon i en samlet egen avdeling godt implementert. Det er nå også en egen koordinator som gir tettere oppfølging til tjenesten.

Vi opplever at veiledningstjenesten vår har blitt mer effektiv ved å satse på telefonveiledning. Publikum får raskere svar, og dialogen i veiledningssituasjonen gjør at komplekse problemstillinger blir løst underveis i samtalen. Det hoper seg ikke opp med e-poster i saksbehandlingssystemet, og studenter og saksbehandlere frigjør med tid til ordinær saksbehandling og arbeid med nettsider.

Veiledningstjenesten er til enhver tid er bemannet med tre til fem personer, og etterspørselen fra publikum er stor. Det er stor variasjon i kompleksiteten i henvendelsene vi får. Noen besvares på få minutter mens flere av henvendelsene er omfattende og kompliserte.

Totalt antall henvendelser til veiledningstjenesten er noe lavere enn ventet i meldingsåret. Årsaken til dette er nok at det var nødvendig å redusere åpningstidene til tre dager i uken fra mars til mai, fordi man hadde behov for å frigjøre ressurser i organisasjonen til omstillingen som krevdes under pandemiens første fase. Telefon ble i den perioden kun bemannet av studentene i ressursenheten. Erfaringen er i stor grad at dersom man stenger telefon en dag, så vil ikke henvendelsene komme dagen etter eller senere.

Hvem kontakter oss?

veiledningshenv - hvem.png

Statistikken viser at 47 prosent av de som tar kontakt med denne tjenesten er representanter for virksomheter, mens 47 prosent er privatpersoner. Det nye regelverket begynner å bli godt implementert i flere virksomheter, men mange arbeider fortsatt med å etterlevelse i praksis som følge av overgangen til det nye regelverket.

Personvern­ombudene står for 6 prosent av henvendelsene. Vi erfarer at denne gruppen ofte er ute etter veiledning om avviksbehandling.

Hva handler henvendelsene om?

Vi fører statiststikk over henvendelsene som går direkte til veiledningstjenesten. Vi registrerer hva henvendelsene handler om, og hvem henvendelsene kommer fra. I tillegg registrerer vi om henvendelsene dreier seg om arbeidsliv. Dette gjør vi for å få bedre oversikt over hva publikum lurer på slik at vi kan tilpasse veiledningen på nettsiden vår og bygge kompetanse på aktuell tematikk.

Imidlertid ser vi av 5 364 besvarte samtaler, så er bare 4 849 statistikkført. De kan være ulike grunner til avviket som dobbeltoppringning, feil tastevalg eller at man glemmer å registrere henvendelsen i en travel hverdag. Uansett vil det være et mål for kommende år å vesentlig minke avviket i antall mottatte og antall registrerte henvendelser.

Nedenfor følger en kort oppsummering av de mest sentrale kategoriene for hva veiledningstjenesten får spørsmål om. Merk at tallene ikke vil være fullstendig dekkende, ettersom flere av henvendelsene vil kunne plasseres i ulike kategorier.

veiledningshenvendelser-tema.jpg

Register

Én av tre henvendelser til veiledningstjenesten handlet om registre. Det dreier seg blant annet om hva som kan registreres, når og hvordan man kan kreve å få slettet informasjon, samt rettigheter knyttet til innsyn i egne personopplysninger. Blant privatpersoner som ringer til veiledningstjenesten gjelder klart de fleste henvendelsene bruk av personopplysninger i ulike registre, for eksempel medlemsregistre, kundelister og journalopplysninger.

Internkontroll og informasjonssikkerhet

Internkontroll og informasjonssikkerhet var tema for 21 prosent av det totale antall henvendelser til veilednings­tjenesten. 29 prosent av disse henvendelsene gjaldt informasjonssikkerhet, slik som risiko­vurderinger, kryptering og autentisering. Utover det gjaldt 20 prosent av henvendelsene avviksbehandling, 20 prosent gjaldt databehandler­avtaler og 16 prosent internkontroll. Vi ser at antall henvendelser om dette har økt. Dette har trolig sammenheng med at temaene omfatter sentrale plikter for virksomhetene i personvernforordningen og forklarer også hvorfor dette er det temaet virksomheter spør mest om.

Hvis vi ser bare på henvendelsene fra virksomheter, er internkontroll og informasjonssikkerhet det vi får flest spørsmål om. Vi har også mottatt mange spørsmål om avviksbehandling og databehandler­avtaler. Dette henger nok sammen med at mange virksomheter fortsatt jobber med å sikre at deres systemer er forenelige med det nye personvernregelverket.

Overvåking og sporing

Spørsmål om overvåking og sporing står for 25 prosent av alle henvendelser og av disse utgjør 54 prosent spørsmål om kameraovervåking.

Kameraovervåking av hjem og bolig (inkludert hytte) står for en tredjedel av disse henvendelsene. Dette er en økning fra 2019 og kan ha sammenheng med at kameraovervåkingsutstyr til forbrukermarkedet gradvis har blitt mer tilgjengelig, fått lavere priser og bedre brukervennlighet. Særlig tilgang til kameraovervåking gjennom app på telefonen, har gjort det svært enkelt å kunne følge med på huset, hytta, båten, hunden eller gamle slektninger. Dette er en utvikling som ikke nødvendigvis er utelukkende positiv og noe som etter vår erfaring er kilde til for eksempel mange nabokrangler.

Utenom kameraovervåking får vi en rekke spørsmål om lydopptak av samtaler. For å bedre kunne svare ut disse henvendelsene oppdaterte og utvidet vi veilederen om lydopptak av samtaler til å inkludere eksempler med bakgrunn i ofte stilte spørsmål på telefon og nye temaer som lydopptak i arbeidslivet. 

Internett

Ulike henvendelser om personopplysninger på internett sto for 8 prosent av henvendelsene. Dette er på lik linje med de siste årene. Over halvparten av disse henvendelsene gjelder uønsket publisering av bilder, film, tekst og lignende på nett. 

Annet

Et betydelig antall av henvendelsene vi får lar seg ikke lett kategorisere og er derfor lagt til i samlekategorien «annet». Blant annet faller fire prosent av alle henvendelsene utenfor Datatilsynets forvaltningsmandat, og som vi derfor i liten grad har muligheten til å veilede om. Dette kan for eksempel være saker om ID-tyveri og som hører hjemme hos Politiet.

Spesielt om henvendelser knyttet til arbeidsliv

Spørsmål knyttet til personvern i arbeidslivet har tradisjonelt sett utgjort en stor andel av henvendelsene til veiledningstjenesten. Det sjekkes derfor alltid om henvendelsen gjelder personvern i arbeidslivet i tillegg til kategori, da spørsmål innen arbeidslivet kan falle inn under flere av kategoriene over.

Statistikken viser at 27 prosent av den totale andelen henvendelser dreide seg om arbeidsliv i meldingsåret. Av disse står virksomheter for 63 prosent og privatpersoner for 37 prosent av henvendelsene. Både arbeidsgivere og arbeidstakere stiller flest spørsmål innen temaene register og overvåking og sporing.

Av alle henvendelsene fra virksomheter utgjør spørsmål om personalregister 20 prosent, innsyn i arbeidstakeres e-post og private filer 9 prosent og kameraovervåking på arbeidsplassen 9 prosent.

Av alle henvendelser fra arbeidstakere utgjør spørsmål om personalregister 25 prosent, innsyn i e-post og private filer 14 prosent og kameraovervåking på arbeidsplassen 14 prosent.

Hva man kan gjøre med opplysningene man har om de ansatte, samt kontroll og overvåking, er gjentakende spørsmål både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden. I henvendelser om arbeidslivet ser vi stor variasjon i mengde forhåndskunnskaper hos de som tar kontakt med oss.

Spesielt om henvendelser knyttet til korona

Når samfunnet ble stengt ned og svært mange virksomheter måtte digitaliseres raskt og på nye måter, oppstod det et stort informasjonsbehov om personvernregelverket. Vi svarte med å lage en egen temaside om korona og personvern på datatilsynet.no, og denne ble mye brukt. Der ble det raskt produsert og publisert en rekke veiledninger om de henvendelsene som gikk igjen, slik som:

  • Stengte skoler og digitale hjelpemidler
  • Opplysninger om smittede elever og lærere
  • Digitale konsultasjoner og personvern
  • Bruk av mobildata til befolkningstelling og – varsling
  • Besøksregistrering og smittesporing

I tillegg fikk vi fortløpende oversatt og publisert retningslinjer, veiledere og verktøykasser om korona og personvern fra Personvernrådet og EU-kommisjonen.

Syv prosent av alle henvendelser i 2020 var relatert til koronasituasjonen. I perioden etter nedstengningen fikk vi svært mange henvendelser om informasjonssikkerhet. Det gjaldt alt fra hjemmeskole til videokonferanseløsninger, da en rekke virksomheter ble tvunget til å raskt ordne nye IT-løsninger.

Restaurant-, serverings- og kulturbransjen fikk også en rekke plikter knyttet til besøksregistrering og måtte behandle store mengder personopplysninger på nye måter enn tidligere.

I april og mai var omlag 50 prosent av alle henvendelsene som gjaldt koronasituasjonen knyttet til arbeidslivet. På telefon fikk vi høre eksempler om til dels svært inngripende tiltak slik som løpende innsyn i e-post eller krav om å ha på kamera hele arbeidsdagen for å kunne kontrollere arbeidstakernes arbeidsinnsats.