E-tjenesten har lagret data ulovlig

EOS-utvalget kritiserer E-tjenesten for ulovlig lagring av emnefelt i e-poster. Datatilsynet mener at den ulovlige overvåkingen må føre til endringer i loven og strengere kontroll.

EOS-utvalget har i en særskilt melding kritisert E-tjenesten for ulovlig lagring av emnefelt i e-poster. Denne metoden innebærer at E-tjenesten kan innhente elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grense i fiberkabler i form av for eksempel e-poster, telefoni eller internettrafikk.

E-tjenesten har feilaktig registrert innholdet i emne-felt som metadata, og ikke fulgt de kravene til forutgående domstolskontroll som gjelder for denne type data.

Les hele meldingen fra EOS-utvalget (eos-utvalget.no, pdf)

Potensielt umiddelbare skadevirkninger

– Dette er en ulovlig overvåking som potensielt kan ha rammet et stort antall personer. Vi mener E-tjenesten må opplyse om hvor mange norske borgere som er rammet, slik at Stortinget og offentligheten får det fulle bildet, sier juridisk spesialrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet.

For noen grupper kan selve lagringen ha hatt potensielt umiddelbare skadevirkninger. Det omfatter særlige yrkesutøvere som er avhengig av fortrolig kommunikasjon.

– Det er viktig for Stortinget å få vite om noen av de berørte er grupper som er avhengige av fortrolig kommunikasjon, slik som advokater eller journalister. Dette er viktig for å kunne vurdere konsekvensene av lovbruddet, sier Nielsen.

Innholdsdata og metadata

I e-tjenesteloven går det et skille mellom innholdsdata og metadata, hvor lagring og søk i innholdsdata er underlagt strengere kontroll enn metadata.

Datatilsynet har vært bekymret for at dette kunne skje helt siden loven ble sendt på høring i 2018 (regjeringen.no). Vi har hele tiden argumentert for at skillet mellom innholdsdata og metadata er uheldig. Det er i praksis vanskelig å skille dataene og begge kategorier kan gi svært detaljert informasjon om en person.

EOS-utvalget har pekt på at e-lovens definisjon av metadata, og E-tjenestens tilnærming til denne definisjonen, byr på kontrollmessige utfordringer. Blant annet gjelder dette at det løpende vil være tilfeller hvor en kategori av data som hovedregel vil utgjøre metadata, men i praksis i enkelte tilfeller kan omfatte innholdsdata.

– Vi har hele tiden ment at det må innføres like streng kontroll med innhenting av metadata som innholdsdata. EOS-utvalgets melding bør derfor føre til en lovendring, sier Jan Henrik Nielsen.

Les høringssvaret Datatilsynet ga i 2022 om endringer i e-tjenesteloven.