Denne uken har Datatilsynet deltatt i en internasjonal kartlegging av hvordan gratisapper- og nettsider behandler personopplysninger om barn. Vi har valgt å se ekstra nøye på gratistjenester som brukes av elever i skolesammenheng. På fredag deltok statsråden i kartleggingen, eller «sveipet», sammen med arbeidsgruppen hos Datatilsynet.

- Arbeidet med sveipet er en god anledning til å sjekke hvordan norske selskaper opplyser at de behandler personopplysninger. De norske aktørene er ofte mindre inngripende i innsamlingen, men jeg er litt overrasket over at mange har valgt litt for lettvinte løsninger, sa Karianne Tung under seansen.

I kartleggingen ser vi på hvor åpne tjenestene er om hvordan de behandler barns personopplysninger, hvordan de verifiserer brukernes alder, om de utsetter barn for skadelig innhold, og hvilke tiltak de har for å begrense innsamling av opplysninger om barn.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (t.v.) tester ut "sveipemetodikken" på én av appene i kartleggingen. 

- Gøy å få drahjelp

Kartleggingen er ikke et tilsyn, og Datatilsynet foretar ingen juridisk vurdering av om tjenestene oppfyller kravene i personvernregelverket. Målet med sveipet er å bidra med kunnskap som kommunene og skolene kan ta med seg videre i arbeidet sitt.

Barn og unges personvern har vært en viktig prioritering for Datatilsynet gjennom flere år. Den økende bruken av digitale hjelpemidler og verktøy i skolen har ført til at personopplysninger samles inn og behandles i stadig større grad. Kartleggingen er en oppfølging av skoletilsynene vi gjennomførte med en rekke kommuner tidligere i år.

- Derfor er det er veldig gøy å få drahjelp fra digitaliseringsministeren til å sette fokus på dette viktige området som berører barn og unge, sier direktør i Datatilsynet Line Coll.

Sveipet omfatter rundt 50 apper og nettsider. Funnene fra det internasjonale sveipet vil bli offentliggjort felles i mars 2026.

Foreløpige observasjoner fra kartleggingen

Gratisapper og nettsider leveres av et bredt spekter aktører som behandler personopplysninger på svært ulike måter. Under følger noen foreløpige observasjoner: 

• De fleste gratisappene- og tjenestene i kartleggingen samler inn opplysninger om barn.
• Mange av tjenestene har mangelfulle eller ikke-eksisterende personvernerklæringer, noe som gjør det vanskelig å forstå nøyaktig hva som samles inn.
• Nesten ingen av tjenestene har informasjon om behandling av personopplysninger som er forståelig for barn og unge. De er også ofte forvirrende for voksne.
• De store internasjonale aktørene har ofte omfattende personvernerklæringer og krever aktiv involvering fra foreldre eller lærere for at barna skal få tilgang til tjenestene.
• Over halvparten av appene og tjenestene vi har undersøkt virker å utlevere opplysninger om barn til tredjeparter.
• Mange av appene og tjenestene bruker opplysninger om barna til målrettet reklame.
• De norske aktørene er ofte mindre inngripende med tanke på innsamling av personopplysninger.
• Nesten alle tjenestene vi har testet har oppgitt en aldersgrense. Likevel var det ikke alle som krevde en form for aktiv aldersverifisering (for eksempel å oppgi alder før bruk). Der hvor en form for verifisering var påkrevd, erfarte vi i nesten alle tilfeller at det var enkelt å omgå den. Mange apper oppfordrer til involvering av foreldre eller skole for å få tilgang til tjenesten.
• I flere av tjenestene har det ikke vært mulig på slette kontoen som ble opprettet. Der hvor sletting var mulig, var det ofte vanskelig å gjøre dette i appen.
• Blant norske aktører observerer vi at mange har tiltak for å anonymisere eller begrense personopplysninger om barn. Mange av disse tjenestene er også flinke til å ikke dele personopplysninger om barn til tredjeparter.